fredag 31. desember 2010

2010 sesongen er ferdig, Sjyvotten vunnet





Det er en flott avslutning av seilåret å være med på Bodø Seilforenings romjulsregatta, Sjyvotten. Men det er ingen selvfølge at den kan seiles, i år var det meldt stiv kuling til seilasdagen. Heldigvis ble det moderert en del dagen før. Og på dagen var det frisk bris som gjaldt. På flyplassen var det antyda jevnt 18 knops vind, men med vindkast mellom 25 og 35 knop. Vi fikk heldigvis bare opp i 25 knop.
Om bord hos oss var Wenche, Øystein, Jørn og Bernt.
Seks båter stilte til start denne ganga. En fin økning fra de to siste årene. Den ene av båtene tror jeg var med på regatta for første gang. Sprekt gjort. Men det kunne godt vært flere med. På det meste har 12 båter deltatt.
Løpet ble lagt fra indre havn rundt Røssøya til Lille Svartoksen og rundt grønnstaken og til mål i Moloåpninga. Vinden blåste fra øst/sørøst og vi starta med slør. Vi kom bare måtelig godt ut av starten og lå som nr 4 etter start. Før moloåpninga hadde vi seilt forbi Linda og hadde tatt inn på Sofie og Lucille som lå foran. Disse to seilte denne ganga på LYS 1,13 og vi på 1,12. Det gir en artig konkurranse når båtene er så pass like. Men det gjør det også vanskelig å komme forbi på en slør. Vi prøvde selvfølgelig å gå på oppsida av Sofie, men denne ganga signaliserte de tydelig at de ikke ville finne seg i det. En voldsom kamp med dem ville bare ført til at Lucille kunne seile fra oss begge. Så prøvde vi i le. Og sakte men sikkert klarte vi å lirke oss forbi, mens Lucille nok hadde økt forspranget. Vi tok noe inn ved rundingene av Røssøya og Svartoksen, men lå fremdeles godt bak da vi starta kryssen innover. Vi reva storseilet for kryssen. Da vi slo for å gå over mot grønnstaken feilberegnte vi litt for etter hvert hadde vi kurs rett på båken ved Langstranda eller grunna på innsida og måtte slå for å ikke hilse på. Vi fikk oss ekstra slag for å komme rundt grønnstaken og tapte litt på det. Innover strevde Lucille mer i vindkastene enn vi gjorde. Øystein satt hele tida og regulerte storseilet på løygangen i kastene slik at vi holdt fart og kontroll. Vi tok sakte, men sikkert inn de nødvendige sekundene og i mål ble tiden oppgitt til ti sekunders differanse, men ved omregning slo vi dem med et halvt minutt.
På Sjyvotten har det alltid vist seg som det viktigste å kunne håndtere båten godt. Det vil stort sett si å kunne reve og seile med passelig seilføring etter vinden. Da må en ha et mannskap som er kjent om bord og kan dette. Begge eierne av Spleis har vært med og seilt Sjyvotten hver gang og det har gitt oss ei flott seiers rekke. Det var 4 seieren med Spleis og så hadde vi en med Le Blanc. Vi har også noen andre plasser med Le Blanc så dette er virkelig ”vår” regatta.
Takk for året 2010 og velkommen til 2011.

torsdag 7. oktober 2010

Høstens siste tirsdagsseilas og klar seier


Det var spenning rundt den siste tirsdagsseilasen, vi lå på 3 plass i serien bare et poeng bak Tora. Det er de 9 beste seilasene som teller og vi hadde en 5 plass vi kunne stryke. For å slå Tora måtte vi ha en tredjeplass eller bedre. Det var enda mer spennende i største klasse hvor de to beste båtene hadde like mange poeng.
Det blåste rundt 8 knop da løpet ble satt. Fra Moloen rundt grønnstaken på Langstranda til bøyen ved Siriskjær tilbake rundt grønnstaken og til mål i Moloåpninga. Men ganske sørøstlig vind ble det lite kryss muligheter. Vi la opp til en forsiktig start dvs at vi først skulle heise genaker når startskuddet var gått. Men vi lå helt fremst og genakeren kom raskt opp. Og bilder som vi fikk se etterpå viser at vi hadde dagens beste start. Vinden økte på mot grønnstaken. Og vi var oppe i over 8 knops fart. Vi var først ved rundinga. La oss bare litt nedover uten å jibbe for ikke få for platt lens mot merket. Jibben ble godt planlagt med Magnus på framdekket til å dra genakeren over. Det gikk i et smakk. Bedre jibb har vi aldri hatt. Og så var det full fart mot bøyen. Den var uten flagg og ikke så lett å se, men vi har gode øyer og en øvd styrmann om bord. Det hjelper. Vi vågde oss nesten til bøyen før vi tok genakeren. Og det gikk fint å få den ned. Ut med genuaen og full kryss. Vi holdt posisjonen greit oppover mot grønnstaken og runda først. Mot mål hadde vi i overkant med vind, men klarte å holde båten. Det ble en kort seilas 35m 24s. Og vi var raskeste båt uansett klasse. Kjempe innsats av et flott mannskap: Tonny, Eirik, Ida, Magnus og Bernt. Seieren sikra oss 2. plassen i serien og vi er godt fornøyd med sesongen. Det var litt vondt bare å gå inn i går etter den korte seilasen. Været var varmt og deilig, og høstkvelden hadde et flott lys. Vi tok oss god tid før vi tok seilene denne ganga.
Vi gratulerer Remi i største klasse som vant tirsdagens seilas og dermed ble årets vinner i den største klassen. Caro 2 vant vår klasse, gratulerer også til dem og takk til Sofie og Tora for god konkurranse i år. Det er hyggelig å bli møtt med klem og varme gratulasjoner av konkurrentene når vi slår dem. Det sier noe om en fin ånd i seilforeninga vår.

fredag 1. oktober 2010

Vi klarte det i stilla





Det var ikke så lystelig å se ut på fjorden tirsdagskveld, det var speilblankt. Etter forslag fra Remi ble det enighet om at det var for stille til å seile en seilas som skulle være avgjørende for serien og at det var bedre å utsette siste serieseilas til neste tirsdag.
Men alle de oppmøtte var likevel interessert i å gå ut å prøve å seile. Det ble lagt ut en bøye ved Eholmen og løpet ble lagt fra Moloen til E-holmen til Grønnstaken/Langstranda, Eholmen o g mål.
Starten var felles for alle kl 18:00. Vi kom ut litt seint, men slett ikke sist. Det ble genaker seiling mot Eholmen. Det var perioder med 0 vind og 0 fart. Men så var det også litt vind og litt bevegelse og vi kom oss utover. Vi var faktisk først til å runde bøyen. Og nærmere bøyen tror jeg aldri vi har vært uten berøring. Men det gikk og så satte vi kurs for grønnstaken. Ashiki og Ariel fulgte oss utover, mens de andre gav opp. Vi runda først rundt grønnstaken også. Siste runding på Eholmen ble sløyfa og vi seilte mot mål. På siste legget tok de andre oss. Men vi var like bak dem i mål. Vi prøvde oss med genaker på siste legget, men hadde lite gevinst av det.
Det var en nydelig kveld utpå. Og vi gleda oss over at vi fikk så pass fart på båten i den lille vinden. Lite vind har aldri vært bra for oss. Men vi fullførte med glans.Det var varmt og vi opplevde en nydelig solnedgang. En fantastisk seilkveld.
Om bord denne ganga var Helene, Tonny, Magnus og Bernt. Godt jobba .

onsdag 22. september 2010

Regn og måneskinn og flott seilas





Årets Nattseilas var lagt til en tirsdag med oppmøte 18:30 og start 19:30. Det var ikke så veldig mørkt da starten gikk, men mørket kommer jo på denne tida av året. Seilasen har ei veldig tradisjonell løype: Start indre havn, runde Breigrunnen utenfor Hernesskagen rundt Lille Svartoksen og i mål. Det blei kryss ut over og vi fikk en rimelig grei start. Vi kjempa med Sofie helt fra start. Vi har vanligvis kryssa like fort eller litt fortere enn dem. Men denne dagen var de hele tida foran oss. Men med lille genuaen og lite vind (8-11 kn) var det i grunnen bra at vi holdt så godt som vi gjorde. Etter å ha runda grønnstaken på Breigrunnen heiste vi genaker. Og da ble det mer fart i båten. Særlig mens vi seilte mot Lille Svartoksen med vinden omtrent 90gr på oss. Det ble rett og slett litt spennende om vi kunne stå opp med genakeren det siste stykket mot Svartoksen. Men det gikk og da vi hadde runda hadde vi en komfortabel ledelse på Sofie. Vi seilte nedover mot Paradisbukta før vi jibba for å få mest mulig skjæring på vinden innover mot mål i moloåpninga. Vi skar så mye at vi tok en ny jibb utenfor Rundholmen. Vi kom inn to minutter før Sofie og de andre som vi vanligvis seiler iklasse med var bak det igjen. Men denne ganga seilte vi i en klasse og foran oss hadde vi hele tida de største båtene. Dat er da alltid litt vanskelig å vite hvordan vi ligger an og først etter utregningene ble det klart at det ble en tredje plass bak Swai og Ashiki. Det var en artig seilas og vi har fått godt tak på genakerseilinga. Vi var godt med mannskap: Helene, Tonny, Eirik, Ida, Magnus og Bernt og alle gjorde en flott og samkjørt innsats. Det ble ganske god fart i båten til tider 7.7 knop i den forholdsvis lette vinden. Det er vi fornøyd med. Håper på flere seilturer i høstmørket selv om det blir uten konkurranse.

mandag 20. september 2010

Landegodeseilasen døde hen





Lørdag var det tid for Landegodeseilasen igjen. Vi stilte sammen med 13 andre båter. Denne seilasen har vi seilt ti ganger nå og det har gitt inntekter for gode saker som Frelsesarmeen/kvinnehuset, Leger uten grenser, og mange år den årlige TV-aksjonen. I år var det igjen TV-aksjonen som fikk inntekten. TV aksjonen går i år til Flyktningehjelpen.
På denne seilasen inviterer vi folk til å møte opp og bli med å seile, og inntekten kommer av at alle som er med betaler minst kr 100 til saken. I år ble det over kr 8000 til Flyktningehjelpen.
Det var meldt litt vind fra morgenen som skulle avta eller helt forsvinne mellom 12 og 14. Vi la derfor starten utenfor moloen for å komme så langt som mulig før det stilna. Med fin fart starta seilasen utover, de fleste seilte spinnaker/genaker. Men vi merka fort at det var avtagende vind. Vi fikk runda Hjartøydragan/Paradisbukta og var vel halvveis til Kvitingane da det var slutt på vinden. Så lå vi og dreiv under en knop, men før kl 14:00 blåste vi det hele av.
Ingen av de faste mannskapene var med denne ganga, men jeg fikk kapra JI og med ham om bord kunne jeg klargjøre for genakerseiling. Vi fikk den opp rett før start og hadde fin seilas med kurs Lille Svartoksen, jibba før vi nådde den og hadde fin kurs på Kvitingane. Helene Safari og Unni Brinchmann var de andre om bord. Helene var også med i fjor på Landegodeseilasen.
For et år siden kom jeg hjem fra seiling i Steigen/Hamarøy sammen med Unnis mann Nils. Det var hans siste seiltur og han døde 29. oktober i fjor helt overraskende for oss alle. Nils var en av de ivrigste seilerne jeg hadde med meg. Rart å tenke på at han er borte og fint at Unni kunne være med på denne seilturen.

fredag 17. september 2010

Diska



Vi gleda oss til seilasen tirsdag ettersom det var meldt bra med vind, men det stilna mer og mer ettersom starten nærma seg.Og så ble det en seilas i lite vind. Så lite vind at vi klart merka handikapet med å ha for liten genua. Løpet gikk fra Moloen ut Skagleia og rundt Breigrunnen til Lille Svartoksen og til mål. Vi starta litt i le på startlinja for at vi skulle kunne skjære med genakeren som vi heiste litt før starten gikk. Dessverre kantra vinden noen grader og ble så spis på oss at vi fikk problemer med å få genakeren til å stå i den flaue vinden. Så tapte vi på det vi hadde håpt skulle gi oss en fordel. Vi kjempa med Sofie utover, Tora og Caro II lå hele tida foran oss. Ute ved Nato-kaia tok vi ned genakeren og holdt da omtrent samme farten som de andre selv om vi seilte med genua. Vinden kantra igjen og vi kunne ha seilt genaker, men lot det stå til. Vinden var ganske vekslende fra Hernesskagen til Breigrunnen og vi hadde flere slag på vindkantringene. Vel rundt bøya heiste vi genakeren opp igjen og holdt rimelig følge med de andre. Ved runding av Lille Svartoksen klarte vi å runde og få ned genakeren så greit at vi ei stund lå foran Tora og Sofie. Det ble et spennende race oppover med mange slag på kantringene. Vi merket at vi mangla litt fart i den svake vinden og at de andre seilte fortere når vi hadde like vindforhold. Like før mål klarte Tora å gå foran oss på barbordhalse. Vi prøvde det samme med Sofie og trodde vi helt klart var foran uten å ha hindra dem. Vi gleda oss over en tredje plass, men………. Da jeg kom på Molostua satt Gunnar på Sofie og skreiv protest. Jeg lurte på hvem han protesterte på. Det var på oss. Han mente at han måtte svinge vekk for å unngå kolisjon med oss. Det ble forklaringer og vitneavhør. Vi var enig om at vi hadde vikeplikt, men vi mente at vi hadde vært godt klar og ikke var et hinder for Sofie. Men i og med at han følte at han måtte svinge unna for å sikre seg fant dommerne det rett å diske oss. Vel dette gjør jo avslutninga spennende vi rykka ned fra 2. til 3. plass i serien og er nå et poeng bak Tora og to foran Sofie og Anemone. Det er bare en seilas igjen siden neste tirsdag er nattseilas og ikke teller. Vi er lovet at genuaen skal være tilbake til siste seilas den 28. så kan vi ikke skylde på den neste gang. Forutenom at vi ble diska var vi svært fornøyd med innsatsen, genakeren oppe to ganga og at vi var så tett på de andre i den svake vinden osv.Det gode mannskapet denne ganga var Eirik, Wenche, Ida, Magnus og Bernt.

onsdag 8. september 2010

Nydelig vær og flott seilas




Tirsdagsseilasen 7. september hadde start ute ved Langstranda og vi runda deretter bøye 1 som ligger inne ved Moloen om styrbord, Lillesvartoksen og Hjarøyene om babord og inn til mål i Nyholmssundet. Mannskap var Magnus og Ida, Eirik, Tonny og Bernt. Ida er ny som mannskap på tirsdagsseilasene, men har seilt med Spleis i andre sammenhenger.
Vi satsa på en styrbord start og seilte ut over et godt stykke før vi slo, og klarte på det legget å seile nesten til Jakhellns brygge før vi slo og kom rundt merke. Vi var da etter Sofie og Caro II. Vi fikk raskt opp gennakeren, men kom i knivingsposisjon med Caro II og det hindra oss begge slik at Tora kunne seile fritt og være foran oss ved runding Svartoksen. Vi kryssa oss utover og tok nesten igjen Tora, men bestemte oss for å slå innover og seile nærmere Hjartøya. Der inne var vi nær Sofie. De holdt større høyde og vi kom i fisen på dem og gjorde enda et slag nærmere Skibsholmen. På neste slag utover tok vi noe mer høyde enn Sofie og Tora og kunne seile rett utenfor skjærene på Nordsida av Store Hjartøy med litt stikk i skjøte og dette gjorde at vi ved denne passeringa var fremst i vår klasse. Vi holdt denne ledelsen inn til Nyholmsundet og gjennom dette. De store båtene seilte spinnaker på det korte siste legget og det samme gjorde Tora, men det endra ikke på rekkefølgen. Caro II kom inn bak oss, men slo oss med 1 ½ min på omregna tid, så ble det en andre plass.
Mannskapet gjorde igjen en flott innsats og vi var godt fornøyd med seilasen. Det gode været gjorde det til en kjempe flott seilas, og komiteen skal ha ros for løpet, det gav en variert seilas.
Ser på sammenlagt resultatet at vi er nr 2 nå, ikke verst.
Ida var utnevnt til fotograf denne ganga.

onsdag 1. september 2010

Vår første tirsdagsseilas i høst





Magnus, Olav, Fie og Bernt stilte som mannskap på tirsdagsseilasen i dag. Vi var spente på å prøve oss med vinterseilet som er langt dårligere enn ”hightech” seilet som vi vanligvis har på regattaene. Det var enda viktigere å få god vind i dag siden seilet er betydelig mindre enn det vanlige. Og vind fikk vi fra å blåse lett bris blåste det på kort tid opp i liten kuling, men akk hvor lenge var Adam i paradis. Vi hadde bare seilt litt utenfor Eholmen da vi måtte ta ut igjen revet. Og det blåste til siden langt mindre enn vi kunne sette pris på. Løpet var satt til to runder rundt Lillesvartoksen. I utgangspunktet et ganske kjedelig løp, særlig siden det var det samme som en seilte forrige gang. Kryss ut, lens inn og store fordeler for de som seiler spinnaker. Slik må det være en gang inn i mellom, men kanskje ikke to ganger på rad……
Vi klarte kryssen godt og leda klart ved første runding. Vi lot være å heise gennaker på plattlensen inn og tapte mye på det siden genuaen er så liten. Tora vær ved andre runding klart foran oss og vi klarte ikke å ta noe særlig inn på det på kryssen. Bakfra nærma Sofie seg og ved andre runding på lillesvartoksen kom de akkurat foran oss. Vinden hadde nå kantra litt så det kunne se ut som det ville bli mer lønnsomt å seile gennaker og vi forberedte det på kryssen mot Lillesvartoksen. Da den kom opp skjøyt vi fart og passerte kort etter Sofie. Vi måtte skjære litt mer enn dem, men farta var bra og vi kom før dem i mål.
Det ble en flott seilas siden været varierte slik. Regn, hagl, sol, vind fra 8-25 knop, snø på toppene og flott seiling. Takk til et godt mannskap.

tirsdag 31. august 2010

Hjemtur Lofoten Måløy-Skarholmen - Bodø






Vi startet hjemturen sammen med Mås og Vinna, men da vinden løya og etter hvert forsvant var de raskere til å sette motor og forsvant mot Bodø. Vi sikta i stedet på Måløy-Skarholmen fyr og la oss like ved og rodde i land.
Det er et utrolig sted og det er sjeldent en kommer seg i land der. Bunkersen som sees foran fyret er ”nauste”. Her måtte båten settes inn fra august av for ikke å bli knust. Vi kan bare innbille oss hvordan det kan være i storm her ute på Nord-Norges mest utsatte fyr. Og vi lurte på hvordan den store tangtusta var kommet seg opp på verandaen 35 meter over havet.
Vi (eller rettere: Jan Eirik) benytta også anledningen til å fiske og det ble deilig stekt lange som resultat.
Da vi nærma oss Bodø fikk vi igjen seile. Seiling i 3-5 kn i skumringa på nesten stille vann er en stor opplevelse. Stillheten, fargene, roa……….. Det ble en verdig avslutning på ei fantastisk seiluke.

søndag 29. august 2010

Lofotregatta





Fredag forlott vi Reine med vintergenuaen heist. Vi satte seil innenfor moloen. Seilte til Nusfjord, hvor ingen av mannskapet hadde vært før. Jeg syntes at jeg måtte vise dem en av perlene i Lofoten, ei havn jeg i et intervju med SEILmagasinet for noen år siden sa var en av favoritt havnene mine. Vi seilte inn på havna og snudde. Så satte vi kursen østover igjen og seilte inn til Ure og ut mot Stamsund. Ved Ure måtte Jan Eirik prøve litt fisking. Jeg seilte rundt ei lita øy rett utenfor der og Olav mente vi måtte ha motor. Men slikt prat øke bare lysta til å klare alt for seil, og det gjorde vi. Vi tenkte å legge inn til Stamsun for å spise middag i ro, men havna var stengt av anleggsarbeid. Det endte med at skipperen serverte middag under seil mot Henningsvær.Vi seilte helt til brygga i Henningsvær og var svært fornøyd over en fantastisk seildag. Diesel forbruk = 0.
16 båter var påmeldt Lofotregattaen. Det seiltes i tre klasser en tur og en LYS >1,22 og en LYS <1,22. I vår klasse var det 7 båter. Vi hadde lite ambisjoner for seilasen siden vi skulle seile med vinterseilet som er betydelig mindre enn det vi pleier å seile med og dessuten var tankene fulle av diesel og vann, og vi har hele tur oppsettet med oss inkludert to sykler. Lett båten med motor heiv vi av. Det var dessuten meldt lite vind og det er ikke vår greie. Med adrenalinet stiger sterkt når en nærmer seg ei startlinje. Så også her. Den mest lønnsomme starten (for å komme fort å greit ut) ville være en start på babord halser nærmest babord startbøye. Men vi valgte heller styrbord og dermed retten på veien og fikk en kjempe start og kunne rope styrbord halse slik at mange båter måte vike og vi var like ved å lage kollisjoner og kaos. Men vi kom nesten først ut.
Vel ute av starten ble vi etter hvert fra seilt av de store båtene, men følte vi likevel holdt bra følge. Løpet gikk rundt Henningsvær og inn på Henningsværstraumen rundt en bøye der og ut. Og da vi på legget opp mot bøya tok igjen og holdt følge med båter med langt større lys enn oss selv forsto vi at vi seilte ganske bra. Mås som er samme båt som oss, heiste sin code 0 genaker og seilte fra oss på samme strekket. Men på kryssen tilbake tok vi dem igjen og innover til mål bare seilte fra dem. Vi vant første seilas og på korrigert tid var raskest av alle. Oi slikt skaper forventninger og prestasjonsangst foran neste regatta.
Andre løp var en pølsebane ut i Vestfjorden. Vinden hadde løya og starten vår var ikke så glimrende som den første. Vi holdt bra følge opp til rundingsmerke, men tilbake til mål ble det nesten platt lens. Vi heiste genakeren og skar litt og holdt fart. Men etter hvert måtte vi seile med helt platt lens og tapte verdifulle minutter og så spakna vinden også. Det ble en tredje plass. Båten Vinna vant denne seilasen og de ble nr tre på den første. Dvs at vi sto likt, men de hadde og seieren ble avgjort ved å legge sammen tida, og de var mye lenger foran oss i siste løp enn vi dem i første. Så ble vi nummer to. Men det var jo ikke så verst i forhold til ambisjonene vi hadde møtt opp med. Vi fikk dessuten en veldig trivelig kveld som endte opp om bord hos Vinna. Og i dag søndag seiler vi sammen med dem mot Bodø.

fredag 27. august 2010

På Reine






Vi har ligget på Reine hele dagen torsdag. Reservegenuaen ble sendt fra Bodø med ferge til Moskenes og kom hit først kl 21:00. Vente tida har vi benyttet bra. Olav dro på sykkeltur til Å og museet der. Han lengta etter å se noen ordentlige båter (les: tradisjonsbåter av tre). Han må ha blitt mektig inspirert også, for han kom med ei svær klippfisk last til oss også, som om vi var blitt ei jekt…….
Jan Eirik og jeg dro med gummibåten inn i Kirkefjorden og gikk tur ut til Bunessanden på yttersida av Lofoten. En kjempeflott tur. Bildene for tale om den. Ikke alle mennesklige spor er vakre, jeg tenker på all plassten på stranda, da er naturen bedre og lagger vell så fine figurer som noe menneske.
På toppen av bakken ned mot stranda satt en fransk og en tysk ungdom og da jeg begynte å prate med dem sier den ene på litt gebroken engelsk: You are the priest who sails?? Oi, tenkte jeg ryktene når langt…. Men forklaringa kom, han hadde vært hos Kai Linde å jobba og vært med på tirsdagseilaser i Bodø. Han hadde seil med Mås, den andre Bavaria 33 og jeg huska da at jeg hadde hilst på han.
Da vi returnerte hadde Olav begynt i sykkelbransjen, han sto midt i ettersynet av girene på utleiesyklene. Han hadde dessuten fått lånt oss en bil som vi kunne bruke til å kjøre til Moskenes å henta genuaen på ferga. Det snille utlåner var Håkon som opprinnelig kommer fra Helligvær, merkelig : vi hadde prata med broren da vi var innom Helligvær på mandag. Ja, verden er ikke stor og for å sitere Håkons bibelsitat: Herrens veier er uransakelige. Og det er vi glade for. Nå er genuaen på plass og vi har enda til ei ekstra som vi fikk av Håkon. Vi er klar for seilas i morgen.
Må også nevne et herlig måltid på restauranten her, marinert laks til forrett, breiflabb til hovedrett og en nydelig dessert med blant annet multer fra Finmark.

Værøy-Reine med litt uhell




Før vi forlot Værøy benytta vi anledningen til å se oss litt rundt. Vi fikk smake friske Værøyjordbær og sett på noe av Værøys rikdom. Så seilte vi mot Reine, var litt i luring på om vi skulle dra til Lofotodden i stedet, men været og litt anna fikk oss til å velge Reine. Men før vi kom oss ditt skjedde noe høyst kjedelig. I et slag hang genuaen seg opp i salingshornet og en stor del av akterliket revna. Seilet måtte bare rulles inn og vi gikk for motor mot Reine.
Det er blitt mye lesing om bord, Jan Eirik har nå lest ut boka om Mostad og Olav og jeg holder oss til Horblower serien, håper Olav har lært av boka til vi skal seile regatta i Henningsvær. I Horblower bøkene sier en Ay, Ay Sir til alle ordrer fra skipperen.
Tross uhellet var det en nydelig kveld og vi nøt de nydelige fargene bak fjellene fra Reine.

onsdag 25. august 2010

Til Værøy






Mandag la vi ut på tur, Olav (jevnlig mannskap om bord tross for at han sverger til trebåter), Jan Eirik (vant skøyte skipper fra Oslofjorden med fartstid også om bord her) og jeg. Første etappe gikk til Helligvær, vi fikk seilt til Lyngvær, og oppleve å ha 4 knops fart mens vindmåleren viste 2 knops vind. Vi satt og gleda oss til det blåste 8 eller 10 knop.
Tirsdag morgen starta vi mot Værøy og fikk god vind fra starten av. Over Vestfjorden gikk i 7-8 knop. Og vi brukte fem og en halv time fra kai til kai. Vel ute leide vi en ekstra sykkel så vi kunne kom oss ut på nordsida, vi så kirka med den flotte altertavla fra Friis-tida 1740 -1770. Så gikk turen videre til Mostad. 2 timers tur fra enden av flyplassen, to timer i fantastisk natur, steile klipper, havet som kommer inn og så stedet Mostad. Stedet beskrives i boka ”Alt for Norge, historien om et utvær” av Pål Espolin Johnson. Det var et hardt liv hvor mange mista livet på havet eller i fjellene over i jakta på mat og ressurser. Mostad lå nært til fisken, men da båtene fikk motor var det ingen havn og båtene med motor kunne ikke trekkes opp i støa slik de kunne før. Så ble det etter hvert fraflytting.
På kirkegården på Nordsida vitner minnesteinen over de tre brødrene som forsvant på havet om det harde livet. Jeg blir minnet om det når jeg går på sykehjemmet og en av de gamle forteller om da faren dro ut for å sokne etter 4 av fetterne hennes og fikk den ene av dem i garnet. Det skjedde her ute på Værøy.
Og nord ligger resten av Lofoten i en kjede bortover.
Sola har skint hele dagen og når vi går tilbake fra Mostad forsvinner den i havet i vest.
Takk for en fantastisk dag!

lørdag 21. august 2010

Nesøy, Hestmannøy, Selsøyvik, Bolga, Meløy. Sandhornøy





Fordel eller ulempe? Ferietida begynner å ta slutt. En merker det på at det er færre båter i havnene og flere av service tilbudene til oss som seiler rundt på kysten er stengt. Det ble ingen middag på Klokkergården, og ingen handel på Selsøyvik. Vi lå helt alene på de fine bryggene der, og på Bolga var det bare en annen båt (en motorbåt). Og likevel, vi møter betydelig flere båter enn vi har møtt tidligere på denne tida.
Noen av øyene på Helgeland er godt kjente, enten for at de har en spesiell profil eller en spesiell attraksjon. Nesøya er en av dem som mangler dette og jeg pleier å glemme hva den heter og hvor den er. Nå synes jeg det var på tide å ha sett den og få litt forhold til den. Vi satte derfor kursen dit fra Rødøy. Vi skulle ha gått dit dagen før, men da blåste det opp. Så ble det bare en tur innom og en kort handel. Det er laget et helt nytt bryggeanlegg på Nordnesøy, og det er ei lun og fin havn. Neste år skulle de få flere fasiliteter. Vi hadde en flott seilas i fin bris fra nord over til Hestmannøy. Erik og jeg tok sykkelturen over øya til veis ende. Vi ble overraska over hvor frodig det var her og over de store gårdene. Havna på Hestmannøy er litt begrensa og anbefales ikke i nordavind.
Torsdag gikk vi til Bolga . Vi gikk gjennom Bolgbøra, et hull i fjellet, på ettermiddagen og kom ut på utsida av øya. Her fant vi masse bær og ble svært opptatt med plukkinga. Turen langs fjæra er flott, men ikke helt enkel i alle partiene. Neste attraksjon var Ruggesteinen, den 40 eller 60 tonn store steinen som selv et barn kan rugge på. Jeg har lett etter den før og rugga på mange av steinene i området uten å finne den. Nå er det satt opp pil som peker den ut. Det hjalp, og vi fikk stå der å rugge på den.
Erik dro av sted fredag morgen og vi gikk over til Meløy og la oss på gjestebrygge på Tukthuset. Derfra sykla vi til kirka og ellers litt rundt og igjen ble det bærplukking. Deilig med eget plukka syltetøy.
Nå skriver jeg fra havna på Våg på Sandhornøy, det ble motorgåing i hele dag, vinden svikta oss. Sånn blir det også tid til en del lesning og jeg er midt i den fjerde Hornblower boka, veldig fin lektyre på seiltur.