Hjemtur Lofoten Måløy-Skarholmen - Bodø

Vi startet hjemturen sammen med Mås og Vinna, men da vinden løya og etter hvert forsvant var de raskere til å sette motor og forsvant mot Bodø. Vi sikta i stedet på Måløy-Skarholmen fyr og la oss like ved og rodde i land.
Det er et utrolig sted og det er sjeldent en kommer seg i land der. Bunkersen som sees foran fyret er ”nauste”. Her måtte båten settes inn fra august av for ikke å bli knust. Vi kan bare innbille oss hvordan det kan være i storm her ute på Nord-Norges mest utsatte fyr. Og vi lurte på hvordan den store tangtusta var kommet seg opp på verandaen 35 meter over havet.
Vi (eller rettere: Jan Eirik) benytta også anledningen til å fiske og det ble deilig stekt lange som resultat.
Da vi nærma oss Bodø fikk vi igjen seile. Seiling i 3-5 kn i skumringa på nesten stille vann er en stor opplevelse. Stillheten, fargene, roa……….. Det ble en verdig avslutning på ei fantastisk seiluke.

Lofotregatta

Fredag forlott vi Reine med vintergenuaen heist. Vi satte seil innenfor moloen. Seilte til Nusfjord, hvor ingen av mannskapet hadde vært før. Jeg syntes at jeg måtte vise dem en av perlene i Lofoten, ei havn jeg i et intervju med SEILmagasinet for noen år siden sa var en av favoritt havnene mine. Vi seilte inn på havna og snudde. Så satte vi kursen østover igjen og seilte inn til Ure og ut mot Stamsund. Ved Ure måtte Jan Eirik prøve litt fisking. Jeg seilte rundt ei lita øy rett utenfor der og Olav mente vi måtte ha motor. Men slikt prat øke bare lysta til å klare alt for seil, og det gjorde vi. Vi tenkte å legge inn til Stamsun for å spise middag i ro, men havna var stengt av anleggsarbeid. Det endte med at skipperen serverte middag under seil mot Henningsvær.Vi seilte helt til brygga i Henningsvær og var svært fornøyd over en fantastisk seildag. Diesel forbruk = 0.
16 båter var påmeldt Lofotregattaen. Det seiltes i tre klasser en tur og en LYS >1,22 og en LYS <1,22. I vår klasse var det 7 båter. Vi hadde lite ambisjoner for seilasen siden vi skulle seile med vinterseilet som er betydelig mindre enn det vi pleier å seile med og dessuten var tankene fulle av diesel og vann, og vi har hele tur oppsettet med oss inkludert to sykler. Lett båten med motor heiv vi av. Det var dessuten meldt lite vind og det er ikke vår greie. Med adrenalinet stiger sterkt når en nærmer seg ei startlinje. Så også her. Den mest lønnsomme starten (for å komme fort å greit ut) ville være en start på babord halser nærmest babord startbøye. Men vi valgte heller styrbord og dermed retten på veien og fikk en kjempe start og kunne rope styrbord halse slik at mange båter måte vike og vi var like ved å lage kollisjoner og kaos. Men vi kom nesten først ut.
Vel ute av starten ble vi etter hvert fra seilt av de store båtene, men følte vi likevel holdt bra følge. Løpet gikk rundt Henningsvær og inn på Henningsværstraumen rundt en bøye der og ut. Og da vi på legget opp mot bøya tok igjen og holdt følge med båter med langt større lys enn oss selv forsto vi at vi seilte ganske bra. Mås som er samme båt som oss, heiste sin code 0 genaker og seilte fra oss på samme strekket. Men på kryssen tilbake tok vi dem igjen og innover til mål bare seilte fra dem. Vi vant første seilas og på korrigert tid var raskest av alle. Oi slikt skaper forventninger og prestasjonsangst foran neste regatta.
Andre løp var en pølsebane ut i Vestfjorden. Vinden hadde løya og starten vår var ikke så glimrende som den første. Vi holdt bra følge opp til rundingsmerke, men tilbake til mål ble det nesten platt lens. Vi heiste genakeren og skar litt og holdt fart. Men etter hvert måtte vi seile med helt platt lens og tapte verdifulle minutter og så spakna vinden også. Det ble en tredje plass. Båten Vinna vant denne seilasen og de ble nr tre på den første. Dvs at vi sto likt, men de hadde og seieren ble avgjort ved å legge sammen tida, og de var mye lenger foran oss i siste løp enn vi dem i første. Så ble vi nummer to. Men det var jo ikke så verst i forhold til ambisjonene vi hadde møtt opp med. Vi fikk dessuten en veldig trivelig kveld som endte opp om bord hos Vinna. Og i dag søndag seiler vi sammen med dem mot Bodø.

På Reine

Vi har ligget på Reine hele dagen torsdag. Reservegenuaen ble sendt fra Bodø med ferge til Moskenes og kom hit først kl 21:00. Vente tida har vi benyttet bra. Olav dro på sykkeltur til Å og museet der. Han lengta etter å se noen ordentlige båter (les: tradisjonsbåter av tre). Han må ha blitt mektig inspirert også, for han kom med ei svær klippfisk last til oss også, som om vi var blitt ei jekt…….
Jan Eirik og jeg dro med gummibåten inn i Kirkefjorden og gikk tur ut til Bunessanden på yttersida av Lofoten. En kjempeflott tur. Bildene for tale om den. Ikke alle mennesklige spor er vakre, jeg tenker på all plassten på stranda, da er naturen bedre og lagger vell så fine figurer som noe menneske.
På toppen av bakken ned mot stranda satt en fransk og en tysk ungdom og da jeg begynte å prate med dem sier den ene på litt gebroken engelsk: You are the priest who sails?? Oi, tenkte jeg ryktene når langt…. Men forklaringa kom, han hadde vært hos Kai Linde å jobba og vært med på tirsdagseilaser i Bodø. Han hadde seil med Mås, den andre Bavaria 33 og jeg huska da at jeg hadde hilst på han.
Da vi returnerte hadde Olav begynt i sykkelbransjen, han sto midt i ettersynet av girene på utleiesyklene. Han hadde dessuten fått lånt oss en bil som vi kunne bruke til å kjøre til Moskenes å henta genuaen på ferga. Det snille utlåner var Håkon som opprinnelig kommer fra Helligvær, merkelig : vi hadde prata med broren da vi var innom Helligvær på mandag. Ja, verden er ikke stor og for å sitere Håkons bibelsitat: Herrens veier er uransakelige. Og det er vi glade for. Nå er genuaen på plass og vi har enda til ei ekstra som vi fikk av Håkon. Vi er klar for seilas i morgen.
Må også nevne et herlig måltid på restauranten her, marinert laks til forrett, breiflabb til hovedrett og en nydelig dessert med blant annet multer fra Finmark.

Værøy-Reine med litt uhell

Før vi forlot Værøy benytta vi anledningen til å se oss litt rundt. Vi fikk smake friske Værøyjordbær og sett på noe av Værøys rikdom. Så seilte vi mot Reine, var litt i luring på om vi skulle dra til Lofotodden i stedet, men været og litt anna fikk oss til å velge Reine. Men før vi kom oss ditt skjedde noe høyst kjedelig. I et slag hang genuaen seg opp i salingshornet og en stor del av akterliket revna. Seilet måtte bare rulles inn og vi gikk for motor mot Reine.
Det er blitt mye lesing om bord, Jan Eirik har nå lest ut boka om Mostad og Olav og jeg holder oss til Horblower serien, håper Olav har lært av boka til vi skal seile regatta i Henningsvær. I Horblower bøkene sier en Ay, Ay Sir til alle ordrer fra skipperen.
Tross uhellet var det en nydelig kveld og vi nøt de nydelige fargene bak fjellene fra Reine.

Til Værøy

Mandag la vi ut på tur, Olav (jevnlig mannskap om bord tross for at han sverger til trebåter), Jan Eirik (vant skøyte skipper fra Oslofjorden med fartstid også om bord her) og jeg. Første etappe gikk til Helligvær, vi fikk seilt til Lyngvær, og oppleve å ha 4 knops fart mens vindmåleren viste 2 knops vind. Vi satt og gleda oss til det blåste 8 eller 10 knop.
Tirsdag morgen starta vi mot Værøy og fikk god vind fra starten av. Over Vestfjorden gikk i 7-8 knop. Og vi brukte fem og en halv time fra kai til kai. Vel ute leide vi en ekstra sykkel så vi kunne kom oss ut på nordsida, vi så kirka med den flotte altertavla fra Friis-tida 1740 -1770. Så gikk turen videre til Mostad. 2 timers tur fra enden av flyplassen, to timer i fantastisk natur, steile klipper, havet som kommer inn og så stedet Mostad. Stedet beskrives i boka ”Alt for Norge, historien om et utvær” av Pål Espolin Johnson. Det var et hardt liv hvor mange mista livet på havet eller i fjellene over i jakta på mat og ressurser. Mostad lå nært til fisken, men da båtene fikk motor var det ingen havn og båtene med motor kunne ikke trekkes opp i støa slik de kunne før. Så ble det etter hvert fraflytting.
På kirkegården på Nordsida vitner minnesteinen over de tre brødrene som forsvant på havet om det harde livet. Jeg blir minnet om det når jeg går på sykehjemmet og en av de gamle forteller om da faren dro ut for å sokne etter 4 av fetterne hennes og fikk den ene av dem i garnet. Det skjedde her ute på Værøy.
Og nord ligger resten av Lofoten i en kjede bortover.
Sola har skint hele dagen og når vi går tilbake fra Mostad forsvinner den i havet i vest.
Takk for en fantastisk dag!

Nesøy, Hestmannøy, Selsøyvik, Bolga, Meløy. Sandhornøy

Fordel eller ulempe? Ferietida begynner å ta slutt. En merker det på at det er færre båter i havnene og flere av service tilbudene til oss som seiler rundt på kysten er stengt. Det ble ingen middag på Klokkergården, og ingen handel på Selsøyvik. Vi lå helt alene på de fine bryggene der, og på Bolga var det bare en annen båt (en motorbåt). Og likevel, vi møter betydelig flere båter enn vi har møtt tidligere på denne tida.
Noen av øyene på Helgeland er godt kjente, enten for at de har en spesiell profil eller en spesiell attraksjon. Nesøya er en av dem som mangler dette og jeg pleier å glemme hva den heter og hvor den er. Nå synes jeg det var på tide å ha sett den og få litt forhold til den. Vi satte derfor kursen dit fra Rødøy. Vi skulle ha gått dit dagen før, men da blåste det opp. Så ble det bare en tur innom og en kort handel. Det er laget et helt nytt bryggeanlegg på Nordnesøy, og det er ei lun og fin havn. Neste år skulle de få flere fasiliteter. Vi hadde en flott seilas i fin bris fra nord over til Hestmannøy. Erik og jeg tok sykkelturen over øya til veis ende. Vi ble overraska over hvor frodig det var her og over de store gårdene. Havna på Hestmannøy er litt begrensa og anbefales ikke i nordavind.
Torsdag gikk vi til Bolga . Vi gikk gjennom Bolgbøra, et hull i fjellet, på ettermiddagen og kom ut på utsida av øya. Her fant vi masse bær og ble svært opptatt med plukkinga. Turen langs fjæra er flott, men ikke helt enkel i alle partiene. Neste attraksjon var Ruggesteinen, den 40 eller 60 tonn store steinen som selv et barn kan rugge på. Jeg har lett etter den før og rugga på mange av steinene i området uten å finne den. Nå er det satt opp pil som peker den ut. Det hjalp, og vi fikk stå der å rugge på den.
Erik dro av sted fredag morgen og vi gikk over til Meløy og la oss på gjestebrygge på Tukthuset. Derfra sykla vi til kirka og ellers litt rundt og igjen ble det bærplukking. Deilig med eget plukka syltetøy.
Nå skriver jeg fra havna på Våg på Sandhornøy, det ble motorgåing i hele dag, vinden svikta oss. Sånn blir det også tid til en del lesning og jeg er midt i den fjerde Hornblower boka, veldig fin lektyre på seiltur.

Svartisen og Rødøyløva

Lørdag med regn og regn og atter regn, litt bedre på søndag, nok til at vi kjørte tur til Glomfjordfjellene. Erik kom med hurtigruta søndag morgen og er nå sammen med oss, mens Ole-Tov og Camilla gikk i land etter middag på søndag.
Så kom endelig en godværsdag. Vi hadde gått fra Ørnes til Halsa. Det er ei fin småbåthavn der. Så mandag morgen gikk vi inn Holandsfjorden i nydelig vær: Sol fra skyfri himmel. Vi gikk tur opp til isen og fikk til og med med oss litt is som skal være 2000 år gammel. Avslutta besøket med å spise middag på kroa. Så gikk turen til Rødøya og Klokkergården. Vi fikk seile etter å ha passert Åmøy, og seilte inn til vi så Klokkergården. Vi fikk se solnedganga før vi gikk in mellom øyene ved Rødøy.
I dag har vi gått tur til toppen av Rødøyløva. Det har igjen vært god vær og særdeles god sikt. Vi kunne se nordover til Steigen, til Lofoten, Værøy og Røst og sørover helt til Vega.
Da vi kom ned var det begynt å blåse kraftig nordavind. Folk i væran utenfor Bodø sier at østavinden er oppfunnet i Bodø. Her kunne en si at nordavinden er oppfunnet på Rødøy. Det blåser med ekstra sterke kast ned fra fjellet, kanskje det er løva som er sint. Båten blir i hvert fall redd og skjelver og rister på seg. Vi blir kanskje litt ekstra trøyte av gynginga. Men her er fint her og vi tok også en kveldstur ut til strendene.
Vi møter enda mange seilere. Tre andre seilbåter var inne til Svartisen mens vi var der og 4 andre seilbåter har vært her på Klokkergården. Det er hyggelig.

Seilas i tåke på Helgeland

Etter tre ukers jobbing kunne vi igjen gå om bord. Berit og Jørn hadde seilt båten til Sømna og vi fløy nedover for å hente den der. Hadde tenkt å bruke god tid i Vega/Herøy området og sakte bevege oss nordover. En telefon mandag kveld om at eldste sønnen hadde fått billetter nordover og kom til helga forandra litt på dette. Vi dro fra Berg tirsdag etter lunsj. Besøkte prosten i Brønnøy og fikk se det flotte resultatet av restaureringa av Brønnøy kirke. Skulle gå fra Brønnøysund tidlig onsdag morgen, men ble liggende til kl 13:00 før tåka hadde letta nok til å legge ut på fjorden. Når det først letta ble det fin vær og fin seilvind og vi kryssa oss oppover fjorden til vi vel hadde passert Alstahaug. Så ble det motor inn til Sandnessjøen for ikke å komme for seint i havn. 7søstrene er et fint syn.
Torsdagen ble en flott dag, vi starta i 08:30 fra Sandnessjøen og kunne heise seil rett utfor havna. Det blåste nordavind, litt kald når den kommer over sjøen, men fin å seile i. Vi kryssa oss hele veien opp til innseilinga til Selsøyvik med bare korte motorperioder. Vi la oss med brygga på Selsøyvik og spiste middag og så gikk vi for motor til Klokkergården hvor vi la oss for natta. Et par fra Lurøy i en Bavaria vision kom og hilste på. Senere gikk vi tur og hilste på ny presten i Rødøy Arne Strand. Han skal bo i seilbåten sin mens han er prest der. Rødøy skulle egne seg godt for en seilerprest, mange øyer å betjene i egen båt.
Fredag morgen hadde vi det travelt for å komme til Ørnes og møte Ole-Tov. En liten seilperiode ut av Rødøy ellers motor. Tåka lå tungt, men meldinga sa det skulle være sol. Vi håpa, vi håpa, men aldri letta det. De kom om bord på Ørnes og vi fikk handla til middagskalas. 30 årsbryllupsdag, det er vel verdt å feire. Vi la oss på svai utenfor Ely, huset til Kyrre og Reidun, og de var invitert om bord. I rundt 25 år har vi feira felles bryllupsdag i lag.
Seinere på kvelden gikk vi til Reipå og la oss. Tåka hadde i stedet for å lette tykna til. Vi hadde rundt 100 meters sikt og Ole-Tov sto i baugen som utkikk, klar med tåkeluren.