Tur retur Sverige, harrytur med skøyte.

Vi skulle ha handla masse om vi skulle ha betalt dieselen med billighandel. Og siden vi ikke en gang var innom systemet så var dette en økonomisk bomtur. Men flott for meg å få se noe som jeg bare leser om i seilbladene. Etter å ha sett både vippefyret og kaninene på Missingen heiste vi seil. Men dessverre det var lite vind og seilene fikk mest henge til tørk. Vi var innom og handla mat i Strømstad, spiste lunsj på fiskekroa og litt ekstra handel i båtutstyrs butikken. Og så gikk vi til Koster.
Jeg forstår at nordmenn seiler dit. Et mylder av små vakre holmer og øyer, og svenskene er vennlige og serviceminded.Så er det alltid litt ekstra å ha seilt til utlandet. Vi la oss til på en av Kosterøyene og gikk tur til fyret som var høyest på øya. På vei ombord fikk vi over oss det regnet som var lova heile dagen, men som vi hadde slippe.
Vi starta før frokost neste dag og tok frokosten under seil, kryssa oslofjorden og seilte gjennom Bolærne og til Åsgårdstrand. Fylte diesel og seilte videre mot Son. Alltid gøy å komme masse seilbåter mot en regatta og samles med nesten 300 andre båter.

Fwd: Seiling i Oslofjorden mot Koster

Onsdag kl 10 ble jeg henta av Jan Eirik og Leviata ved operaen. Leviata er en båt som Jan Eirik har bygd selv, 40 fot lang, veldig brei, 25 tonn tung og med gaffelrigg. I seilas seiler den i skøyteklassen. vi skulle seile litt i oslofjorden og ende opp i Son fredag kveld for å seile Hollenderen lørdag.
Det var ikke meldt om god vær, men regn og lite vind. Onsdagen ble likevel uten regn helt til vi skulle i havn sent på kvelden.
Leviata like godt med vind. Så det ble litt blanding av seil og motor ut over fjorden.  Motoren ombord er et eget kapittel. Den er så sterkt at vi sjelden kommer over tunggangsfart og den brummer som en stor amerikansk bil.
På vei ut fjorden var vi innom Sandspollen som regnes av båtfolk som en av oslofjordens perler. Og så etter Drøbak kunne vi seile for alvor. Vi gikk utenfor Jeløya, sneik oss mellom Bastøyfergene, forbi Larkollen, innenfor Rauer. Da begynte det å bli mørkt, men Jan Eirik ville gjerne vise meg Missingen, ei uthavn på en av de ytterste holmene. Da vi skulle gå i havn begynte det å regne, det var mørkt, virkelig mørkt, vi så bare så vidt konturene av øyene. Men først måtte seilene ned. Ikke bare å rulle inn eller slippe i lazybag. Først toppseil, så klyver, så fokk, så det 60 m2 storseilet. Alt må beslåes og klyveren tas inn. Leviata har moderne tau til skøter, men fallene er av den gammeldagse typen, og det kjennes godt i hendene når alt er kveilet opp og hengt på plass. Så var det å gå inn i havn på en strek markert med overetmerker som vi selvfølgelig ikke så.  Men streken var tegna i kartet på plotteren. Bare et lite problem, iPaden som fungerte som plotter lyste så sterkt at om en så på den kunne en ikke se noen ting i den mørke natta. Det endte med at jeg at jeg sto og skjulte skjermen og instruerte J-E mens han styrte. Han hadde heldigvis vært der mange ganger før og vi kom oss godt til kai.

Stille tirsdagsseilas

Før starten gikk lurte jeg på om det skulle bli like stille denne ganga som da vi 20 min etter start var lengre fra startlinja enn da skuddet gikk. Det så håpløst ut. Det var lagt opp et meget kort løp: fra moloen til grønnstaken på Langstranda til Eholmen og til mål ved moloen. Det så ut til å begynne godt, Caro2 og Tora måtte gå utenfor startlinja og tilbake, mens vi klarte det akkurat. Men så stilna det helt og så dreiv vi på bøyen og måtte snu og starte på nytt. Det var etterhvert et vinddrag slik at vi hadde bevegelse i båten. Vi gikk nært mot land ytterst i Breivika og hadde fri vind siden de fleste andre var gått motsatt vei. på neste legg gikk vi godt foran Tora. Vi gikk så ganske langt ut og hadde god kurs mot grønnstaken da vi slo. God plassering også. Da snudde vinden og det då ut som om vi var sist. Det skifter fort i seiling. Vi runda ikke så verst på Langstranda folk opp spinnaker og var ved godt mot. Men vinden snudde dreide igjen og vi var først til å ta spinnakeren ned igjen og tjente på det. Rundt Eholmbøya var vi bak tora og Mås. Vi heiste spinnaker igjen. Men etter ei stund dreide igjen vinden og det var bare å få den ned igjen. Vi klarte å ta igjen Tora på dette legget, vi holdt Caro bak oss, men ikke langt nok, mens Mås var suverent foran. Så ble det en 3. plass og vi var godt fornøyde. Stille seilas har aldri vært vår styrke og nå gjorde vi det ganske bra. Det våt bare andre ganga vi har seilt spinnaker. Ombord denne tirsdagen var Ida og Magnus, Fie og Bernt. God innsats!

Stille tirsdagsseilas

Før starten gikk lurte jeg på om det skulle bli like stille denne ganga som da vi 20 min etter start var lengre fra startlinja enn da skuddet gikk. Det så håpløst ut. Det var lagt opp et meget kort løp: fra moloen til grønnstaken på Langstranda til Eholmen og til mål ved moloen. Det så ut til å begynne godt, Caro2 og Tora måtte gå utenfor startlinja og tilbake, mens vi klarte det akkurat. Men så stilna det helt og så dreiv vi på bøyen og måtte snu og starte på nytt. Det var etterhvert et vinddrag slik at vi hadde bevegelse i båten. Vi gikk nært mot land ytterst i Breivika og hadde fri vind siden de fleste andre var gått motsatt vei. på neste legg gikk vi godt foran Tora. Vi gikk så ganske langt ut og hadde god kurs mot grønnstaken da vi slo. God plassering også. Da snudde vinden og det då ut som om vi var sist. Det skifter fort i seiling. Vi runda ikke så verst på Langstranda folk opp spinnaker og var ved godt mot. Men vinden snudde dreide igjen og vi var først til å ta spinnakeren ned igjen og tjente på det. Rundt Eholmbøya var vi bak tora og Mås. Vi heiste spinnaker igjen. Men etter ei stund dreide igjen vinden og det var bare å få den ned igjen. Vi klarte å ta igjen Tora på dette legget, vi holdt Caro bak oss, men ikke langt nok, mens Mås var suverent foran. Så ble det en 3. plass og vi var godt fornøyde. Stille seilas har aldri vært vår styrke og nå gjorde vi det ganske bra. Det våt bare andre ganga vi har seilt spinnaker. Ombord denne tirsdagen var Ida og Magnus, Fie og Bernt. God innsats!

Sortland til Tranøy

Så kom regnet over oss, men vi var heldige for vi hadde bare en halvtime igjen til Bretesnes. Og det regnte moderat til vi hadde fått opp kapellet. Vi starta med sol i Sortland, men ingen vind. En dag til med motor. Før Raftsundet stoppa vi opp på ei øy midt i leia og så til en kirkegård. Nydelig øy og en stor kirkegård var alt som var der.
Det er alltid spennede å gå i sund med sterk strøm. Vi hadde et par knop med oss på det meste.
Vi var innom Trollfjorden, det er en opplevelse hver gang.
Ved Digermulen kom det vind for en fin slør og jeg fikk heist seilene til en liten seilas.
I dag har vi gått fra Bretesnes til Tranøy og fikk fin seiling.
Like etter vi hadde starta så vi en liten hai som fløt død i vannet.
Nå sitter vi på Tranøy fyr. Har spist deilig middag og er veldig fornøyd med livet.

Sol og sommet

Det ble en hel dag i sola. Vi starta dagen med å rusle litt rundt i Nyksund, spiste eplekake på kafé og handla litt på handleriet. Så gikk vi over til Stø. Det var 28 år siden jeg var der sist, da på besøk på radarstasjonen. Nå var jeg mest interessert i den gamle kirka som står på Langnes. Vi var heldige og fikk med oss Ingrid som jobber i menigheten og som bor på Stø. Jeg har mange bilder av altertavla, men det er alltid spesielt å se de i virkeligheten og i sin sammenheng. Og heile kirka var interessant og flott. Godt også å se at de blir ivaretatt.
Fie sier jeg burde ha skrevet at vi har sett havsule, sel og masse lundefugl. Havsule så vi mellom Laukvik og Bø. Det var første gang vi har sett den.
Nevner også at vi har plukket tyttebær, bringebær, rips og multer og har hatt ferskt syltetøy hver morgen.
Etter Stø gikk vi stort sett for motor til Sortland og hadde go tid til lesing..
Vi la oss i småbåthavna sør for byen. Her er gjestebrygge innerst, men ikke mer dybde enn der som trengs.

Fra Nykvåg til Nyksund

Naturen er spesiell i Vesterålen, litt likt Lofoten og samtidig veldig ulikt. Og så er det ingen turister her, med untak av i Nyksund. Men det er heller ikke lagt til rette for turister slik som i Lofoten. Få gjestebrygger (og den ene vi fant godt merka var for grunn). Men det gjør det jo ikke mindre spennende å seile her. Første stopp tirsdagen var ved Øksnes kirke. Kirka er fra 1700 tallet og veldig interessant. Den har en kopi av ei altertavle fra Friis perioden (originalen finnes i Bergen museum). Kirka har enda sine bokser for de rike og ledende i menigheten. Vi var heldige og fant noen ungdommer som hadde nøkkel til kirka slik at vi fikk se.
Neste stopp Myre, ei skitten industrihavn og stygt sted. Men det var greit å få handla litt.
Så satte vi kursen på Nyksund. Jeg har vært her ei gang før på midten av 80 tallet. De tyske ungdommene hadde holdt på noen år med å sette i stand hus og bygninger. Det var starten på redninga her. I dag er det flere hotell/overnattingssteder, restauranter/kafeer, museum osv. Her er masse turister og det er bare å beklage at vi ikke kom ei uke før for da var det festival her. Den ganga var det fare for at flere hus skulle rase sammen, i dag er det ikke tegn til det, mange hus er flott restaurert, her er bygd nye hus osv. Og det er et flott sted omgitt av mektig og vild natur. Vi gikk tur i kveldinga og satt på toppen over været da sola gikk ned i havet, en flokk andre turister var der også. Og mens vi hører om masse regn andre steder i Norge har vi hatt enda en dag med sol og varme.

Krevende navigasjon på utsida av Vesterålen

Å seile på Yttersida av Vesterålen krever betydelig mer av navigatøren enn våre daglige seilinger. Her er rett og slett utallige skjær og grunner. Jeg tror rett og slett ikke jeg ville seilt her uten kartplotteren. Og hadde været vært mye mer urolig hadde jeg heller ikke gått her. Men her er en fantastisk natur. Store og små skjær, holmer, øyer, noen stupbratte og høye. Noen med fuglefjell osv. Det er vilt og spennende.
Vi starta fra Laukvik etter frokost og satt kursen for Bø.  Og fant en plass på ei fiskeribrygge ved Steinesjøen.
Jeg ville gjerne se kirka i Bø og vi tok syklene fram.  Vi fikk låne kirkenøkkel av presten. Ei flott kirke, jeg var særlig interessert i altertavla som er fra Friis-perioden, men der var også flotte middelalder figurer, to madonna og st Olav mm.
Brygga som vi lå på blei låst om kvelden så det var ikke noe sted å ligge. Vi ble henvist til gjestebrygge ved Vinjesjøen. Men den var altfor grunn. Så satte vi kurs mot Straumsjøen. Men der var det ikke plass og det var i skyggen og ikke noe fint. Vi satt ny kurs, Nykvåg. Her var fin flytebrygge, sol og fint. Etter middag hadde vi en flott sykkeltur.
Vi er tydligvis ikke i områder som brukes av båtturister. Her er ikke merka gjesteplasser, og heller ikke kasser til betaling.
Må ha med at sola har skinne hele dagen, at det var 20 grader kl 22. Det er bra å være på seiltur.

Seiltur

Torsdag starta seilferia, vi hadde ingen bestemt mål. Men fant at vi skulle starte med å sette kursen mot Kjerringøy. Det var bra for vi fikk en flott slør hele veien. Til Kjerringøybesøk hører det med lunsj på Markens grøde. Og etter den var nytt på fredag satte vi kurs for Helnessund. Igjen fikk vi en flott slør og det bar over fjorden med 7-8 knop.
Så ble hyttetur ved Nordfoldvannet. Da vi kom tilbake til båten lørdag formiddag var tanken å seile mot Hamarøy, men vinden sa Lofoten. Og i seilbåt bør en la vinden bestemme. Så ble kurset satt på Henningsvær. En ny flott slør. Selve Vestfjord kryssinga gikk unna med jevnt 7knops fart. I dag har det vært sol og flott , men litt kaldt. For en luksus å ha gode klær og varme ombord.

Sommerkake

Fint så det ut og godt smakte det

Skiftende og spennende seilas

Det var meldt god og stabil vind tirsdags kveld, det ble lagt opp til ganske lang seilas og med Gunderstart. Det betyr at vi starter etter handikap og så er det første båt i mål som har vunnet. Vi starta ut som 4. båt 8 min etter første. Starten gikk ved Moloen og første runding var bøyen ved Langdragene om styrbord. Vi seilte så gjennom Hjertøysundet. Det blåste bra før start, vi tenkte å reve ved rundinga på Langdragane, men det viste seg unødvendig. Opp gjennom sundet ble det veldig vekslende, og helt nord var bølgene slik at den lille vinden ikke fikk gi oss noen særlig framdrift. Vi gjorde en del heldige veivalg oppover og hadde innhenta alle båtene foran da vi kom ut på Landegodefjorden. Bak oss tetta båtene seg sammen i stilla, det ble nesten som en omstart. Vi fikk etter hvert god vind igjen og kryssen oppover gikk flott. Swai tok oss igjen ellers hadde vi alle bak oss også da vi runda Løpsholmen. Det ble en ganske platt lens nedover mot Nyholmssundet og vi seilte mye med spridde seil. Før vi var i mål hadde de to CBene tatt fra oss. Men vi hadde bra margin på båtene i egen klasse da vi gikk i mål. Det var Tonny og Andreas som seilte med meg denne kvelden og de gjorde en strålende jobb, vi hadde raske og effektive slag og gjorde ingen feil. En flott seilas en fin august kveld.