Bernts seilblogg

Offshore Personal Survival Course, Käringöen, Sverige

2012-01-30T12:07:00.001+01:00

Fredag dro vi 5 stk fra Bodø( Helge, Per, Olav, Jim og meg selv) + Jan Eirik (som var sammen med meg i Hellas i høst) fra Oslo til Käringöen i Sverige for å være med på sikkerhetskurs. Det var flere andre norske også blant de ca 20 deltakerne (bl a Linn fra Seilas/SEILmagasinet). Seilforbundet og arrangører krever nå at noen eller alle om bord i en båt som deltar i bestemte regattaer skal ha et slikt kurs. På Shetland race skal noen om bord ha dette, på noen av shorthanded seilasene sørpå må begge mannskapene ha dette. Hos oss er dette ikke noe krav fordi seilasene seiles i lavere sikkerhetskategorier. Men det en lærer på kursene er svært relevant og mye viktigere utenom regatta. Når en seiler regatta er en tross alt ganske mange båter ute som alle er forplikta til å hjelpe hverandre. Når vi seiler tur, kanskje bare to om bord og ikke treffer andre båter, da er sikkerheten mye viktigere. Da må en kunne klare seg selv. I en by som Stocholm vil du få hjelp fra brann eller sykebil etter senest 16 minutter (gjennomsnitt). På sjøen kan det ta både en og to timer, og det er en – to timer som kan være forskjell på liv og død.
Käringöen er ei øy utenfor Orust (vi så skilter til båtverftene Malø, Hallberg Rassy etc) og Uddevalla, en må sette bilen fra seg i havna innenfor og ta ferge ut. Øya minte meg litt om Lyngør, og det var synd at vi ikke fikk tid til å se oss mer omkring. På Käringöen har en bygd et senter Scandinavian Safety Training Centre med spesial basseng for øvelse med ulykker til sjøs. Uten tvil var timene i bassenget det som gav mest. Her var det laget en vegg som var tilsvarende siden på en seilbåt og så skulle vi prøve å komme oss opp med fullt seilutstyr og vest. Vi hoppet ut med våre egne vester som blåste seg opp, klatret i redningsnett, ble heist opp i helikopter, måtte klatre opp i flåter osv. Vannet holdt rundt 20 grader og likevel var det mange som frøys skikkelig etter at vi hadde vært ut i 1-2 timer. Tenk om vi datt ut i på seiltur her oppe med 10- 12 grader i vannet eller mindre. Alltid etter slike øvelser er den viktigste lærdommen hold deg om bord. Det er svært vanskelig å komme seg opp i båten igjen…. Og flere av de som har død i seilbåt ulykker har død i forbindelse med at de skulle tas om bord. Vi gjennom gikk flere cases som hadde mye å lære oss.
Vi hadde også en god del teori og det var flinke foredragsholdere/instruktører (Stefan Nilsson og Sten Edholm) som var godt kjent med stoffet og flinke å lære fra seg. Søndagen var det også brannslukning og vi tente nødbluss. Veldig godt å ha prøvd om en en gang skulle trenge det.
Inn i det hele var det lagt ”eksamen” og sertifisering så nå har jeg ”Certificate” etter ISAF Offshore Special regulations 6.01. Kurset og stedet anbefales på det varmeste. Skulle gjerne ha seilt dit en sommersdag.

6 båter seilte Sjyvotten

2011-12-31T18:14:00.001+01:00

Artig at vi i år var flere enn de siste årene som seilteSjyvotten. 6 båter og 1 var med for første gang på regatta. Starten gikk på indre havn med linje ut fradet nye Luftfartstilsynsbygget hvor Helge sto og hadde starten. Vi sløra så utmoloåpninga, Skagleia og ut til Breigrunnen. Så ny slør mot Llle Svartoksen oginn i mål som var samme som starten. Vi fikk en elendig start som ene og alenevar min feil. Og vi var over et minutt seine over startlinja. Slikt er nestenumulig å ta igjen og det så dårlig ut utover. Vi lå som nr 5 av 6 båter rundtBreigrunnen og helt til Svartoksen. Men da vi begynte å krysse kunne vi endeligbegynne å hente inn litt. Vi tok Lizita rett etter rundinga på svartoksen, også at vi hadde tatt mye på alle de andre båtene. På neste slag var vi ogsåforan Lucille og var ganske nært Sofie og Inua. Slikt gir håp og vi sto på ogkom inn like bak dem i mål. Inua seilte med samme LYS-tall som oss og Sofie med0,01 mer. Så slo vi Sofie med 7 sekunder og var et minutt bak Inua. Vi haddeflott vind hele veien fra 8-16 knop fraSØ. Det var bare enkelt små skyer på himmelen og temperaturen 2-3 minus. Etnydelig lys farga landskapet. Perfekt seilvær på årets siste dag. Om bord i dagvar Olav, Magnus Jørn og Bernt.

Sesongen ikke helt over likevel……

2011-12-21T21:08:00.000+01:00

Snøen lar vente på seg; desember dukker opp med plussgrader.Hva gjør en? Jo, utnytter det lille lyset som er midt på dagen og tar enseiltur. Det er ikke så vanskelig å få mannskap, det frister å komme seg påsjøen etter en måned eller to i bøyen. Og båten ligger klar, bare noen ekstratau som holdt båten når Berit og andre furier feide over den tidligere ivinter. Litt ekstra støv og skitt er det alltid når snøen lar vente på segvinterstid. Østavinden tar bystøvet med seg og legger det på dekket i styggerenner, ei kråke eller to har også sittet og dekorert båten. Det er godt å fålitt vann på det hele. Motoren starter på første forsøk og alt om bord lengteretter å komme i bruk. Vinterseilene er enkle crosscut dacron seil og storseiletheises fort opp. Vi slår oss opp under Nyholmen og jibber og får fin slørekurs motSkagleia. Vi ruller ut genuaen og farten øker. Loggen sier fort 5 -6 knop og virekker å bryte fartsbegrensninga i havna før vi er utenfor moloen. Genuaen erlitt mindre enn originalen og lettere åhåndtere. Flott til vinter seiling. Motoren kan slås av selv om vi egentligburde ha lada litt mer på batteriane. Men det er så deilig å bare nyte stillheten.Det går fort utover mot Hernesskagen rundt 6,5 knop. Vi runder Hernesskagen ogut rundt staken på Breigrunnen. Etter rundinga blir det en litt spissere slørog farten øker til 7-8 knop. Vi har kursen rett mot Gjura på Landego, solafarver fjellane på Landego lett oransje. Mot sørvest ser vi oransjefarvensterkt bak Fugløya, og i sørøst er Børvasstindenemed lett melisdryss på. Det er sannelig flott ute på sjøen, selv en vintersdagi mørketida. Vi går nært rundt lille Svartoksen og kjenner lukta av tang ogtare, skarvane sitter på utkikk på skjæret, men letter når vi kommer for tettpå. Han blåse litt sørvestlig og vi får kurs nesten rett mot moloåpninga. Detgår nesten for fort dette her, snart er turen over….. men der kommer eivindkantring og vi kan få noen ekstra slag. Ei ørn flyr ganske nært oss og vibeundrer dens lette svev over oss. Når vi nærmer oss staken ved Eholmen slår viog seiler over mot Langstranda. Vi går så langt at det blir en lett kurs medgod fart mot moloåpninga. Vi er inne før hurtigruta kaste los. Ikke akkurat en smakav sommer, men av masse seilglede.

Det ble to turer før jul søndag 4. og lørdag 17. godt å habåten ute og klar. Nå må vi igjen se til båten, det er melt liten storm fravest i julehelga. Men han må ikke fortøyes å forskanses mer ennat vi får denlaus 3. dag. Da er det Sjyvotten.

Nytt album: Seilsesongen 2011

2011-11-29T20:39:00.001+01:00

Jeg har laget et album fra seilsesongen 2011, fra noen av seilasene som vi har deltat på og kalt Seilsesongen sett fra Spleis. Noen bilder er brukt her på bloggen, men en del har jeg ikke lagt ut før. Kos deg med dem om du er interessert.

Her finner du det

Regnvær

2011-11-20T20:22:00.001+01:00

Det er sjeldent at en tar bilder eller filmer i dårlig vær, kanskje en ville gjerne ha gjort det skikkelig dritt vær, men da er en så opptatt av å klare seg osv at en har ikke tid osv. Og regnvær nei da er en redd for kamera og annet utstyr det blir sjeldent gjort. Dessuten de bildene jeg har tatt i mye vind og bølger har aldri helt klart å formidle det en opplevde, på bilder er alt stille...........

Da vi seilte i Hellas i høst opplevde vi et voldsomt regnvær og vind over 40 knop da vi seilte fra Ios til Serifos. Jan Eirik filma en god del fra dette og nå har jeg redigert filmene hans og laget noe som kanskje gir litt inntrykk av mye regn. Du får se.

Flere bilder fra seilinga i Hellas

2011-11-01T00:50:00.000+01:00

Alle bildene jeg før har lagt ut fra Hellas var tatt med telefonen min. I dag legger jeg ut noen bilder som jeg syntes skulle være med av de jeg tok med fotoapparatet. Første bildet er fra Sounion hvor en ser restene av Poseidon tempelet, neste er fiskerdama Kitnos som viser fram nattas fangst, dernest et bilde tatt da vi seilte ut fra Sifnos, en ser klosteret som vi kjørte opp til på den bratteste veien jeg har kjørt på, neste bilde også fra Sifnos og så 4 bilder fra Folenandros. Det er kanten av gennakeren som sees i det ene bildet, så ser en Choraen/landsbyen både fra havet og oppe fra byen. Det var en veldig trivelig by. Så er vi på Santorini med de sørgelige mastene som minner oss om å sårbare en kan være. Jeg syntes fjellet i det neste bildet ligna på ei løve og tenkte på Rødøyløva. Så er det et par bilder til fra Santorini og så veien til choraen på Serifos. Og så 3 bilder fra Hydra og så bildet av familien til Lefteris som vi leide båten hos. En veldig hyggelig kveld sammen med dem. Så måtte jeg ha med bildet av litt større fisk og også et bildet av katter. Det var så utrolig mange av dem rundt på øyene. Og siste bildet er Aigina som vi bare seilte forbi, men som var første havn da vi seilte i påska 2008.

Hydra.Poros og til Athen

2011-10-15T23:15:00.001+02:00

Vi gikk fra Hydra med kurs for Poros. La inn bade og solepause i passende bukt. Det var nydelig vær og en lett bris. En rolig seilas på den korteste seilinga vi har hatt. Det er forskjellen på kykladene og de saroniske øyene: mindre vind og kortere avstander.
Og vi ser forskjellen i båtene. I kykladene var det mest mannfolk på tur, blant de saroniske øyene var det mange familier som seilte. I Poros ble vi budt ut til middag på taverna av båteieren Lefteris med hele familien, kone og tre barn 5 mnd-6 år. Veldig hyggelig.
Poros er en flott liten by og med bryggeplass i mengder. Da vi kom inn fikk vi beskjed om at vi var registrert ankommet og måtte møte så fort som mulig hos havne-politiet med alle skipspapir. Jeg gjorde pliktskyldig som fortalt. Fikk to stempel og måtte betale den nette sum av 1,63 euro ca kr 13.
Må også ha med at vi om kvelden overvar blekksprut fiske rett utenfor bryggekanten hvor båten vår lå. Da de slapp den ut igjen så vi hvorfor den har sitt navn. Den spruta til og forsvant i ei vill fart.
Neste morgen beså vi byen og det lille arkeologiske museet. Rart å stå å se på ting som er 3600 år gamle, nydelige håndarbeid.
Sola skinte og med en lett bris mot oss ble det fin bidevindsselas oppover mot Aigina. Da vi hadde passert Aigina begynte det å blåse mer opp, men vi hadde fin kurs og fart. Vi måtte reve. Og da vi hadde 5 nm igjen fikk vi en vindreining som tok oss helt ut av kurs og vi bestemte oss for å gå for motor inn for å være inne til kl 19:00. Etter vi hadde tatt seilene økte vinden til en drøy kuling. I havna venta Lefteris for at vi skulle få fylt diesel. Etter 10 dager og over 330 nm hadde vi bare brukt 71 liter. De Saroniske øyene gav mersmak, tror jeg seiler der neste gang.

Hydra

2011-10-13T19:26:00.001+02:00

Hydra fortjener sin egen overskrift og fortelling. Kanskje mest spesielle her at det bare er to biler, ingen mopeder el lignende. Hester, ponnier og esler brukes til å frakte rundt varer på øyastilen på husene er anderledes og hoved stedet er havna, ikke en landsby oppe i heia. Her er et travelt og sydende liv. Og det er kort til Athen. Her kommer båtlaster med folk derfra. Og havna bli full ført. I dag har vi gått tur til profeten Elias sitt fjell høyt over byen.

S/b Antiope

2011-10-13T11:17:00.001+02:00

s/b Antiope er en Bavaria 36 cruiser fra 2005. Jeg var første mann til å leie båten i april 2005. Jeg ble da kjent med eieren Lefteris og har leid båten om igjen i april 2008 og nå. Jeg er imponert over hvor godt båten er holdt til å være en utleiebåt. Det var også finnen som lå på siden av oss i Athen i tilsvarende båt. Han gikk straks til Lefteris for å få visittkort og ville leie båt av ham neste gang. Lefteris driver sitt eget firma med utleie av seilbåter. Jeg kan trygt anbefale ham. Jeg har fått den aller beste servicen og en god pris.
Denne ganga fikk vi spesial tilbud med at vi fikk låne hans nye seil og gennaker.
Erfaringa med Antiope var nok sterkt medvirkende da vi selv valgte Bavaria. Skepsisen jeg hadde mot Bavaria ble seilt av meg her i Hellas i 2005. Høsten samme året bestilte vi Spleis. Og jeg kjenner når jeg seiler den at jeg trives. Den har litt anna overføring fra ratt til ror enn våres, vår er kjede og her vaier. Vår kjennes mer direkte. Men i den sterke vinden synes jeg å kjenne at dette er en større båt. Og det var bra.

Lang nydelig seildag.

2011-10-12T20:03:00.001+02:00

Vi hadde en lang seilas foran oss i dag og starta kl 8.30. Men først hadde vi frokost med det beste brødet vi har fått her kjøpt hos bakeren som åpna butikken kl 05.00. Etter en litt grå morgen ble det klarere og varmere og shorts vær. Vinden har vært fra N + og -. Men styrken har vært veldig varierende og stort sett avtagende. Til slutt ble det motor. Men så etter ei tid, ny vind fra SV og ny seiling. Men da vi kom fram var det vanskelig å finne plass. Havna var full. Men vi la oss utenpå en foran noen andre. Det blir en spennende morgen hvis de innerste vil ut. Det tok oss vel 10 timer, men nå er vi på Hydra.
Middag i dag: bleksprut.

En dag i havn på Serifos

2011-10-11T20:49:00.000+02:00

De andre båtene satte nattevakt. Det var varsla sterk vind. Vi hadde vært heldige med plass og fortøyning og var sikre på at det holdt. Det blåste opp i 45 kn i løpet av natta ble det sagt, men vi sov godt og lå fint.
Så hadde vi sein frokost med varmt brød fra bakeren. Det var til og med litt grovt, beste brødet vi har fått het nede. Så går dagen med lesing, lunsj på tavernaen og så gikk vi opp til choraen. Det var stadige truende skyer, men vi slapp unna regn. Første ganga jeg var der talte Unni Brinckmann trappene, jeg synes å huske det var over 700. Men det var en trist forandring, vi traff nesten ingen folk. Alle butikkene var stengt, ingen taverna, alle dører godt låst og lukket. Spaserturen var fin, men det va litt trist å se byen så lukka og forlatt.
Det er forøvrig en rar stemning i ei havn når været blir dårlig. En litt febrilsk travelhet uten at så mye blir gjort, mye prat og luring. Her i havna har vi bare sett det fra utsida, det meste har gått på polsk og russisk og gebrokent engelsk og mye arbeid med fendere og et anker ekstra.
Vi kom her og hadde beregna å ligge en dag på grunn av været. Og som sagt vi fikk den beste plassen. Det angikk oss ikke. Veldig avslappende.
Vi har hatt en fin feriedag. Nå står middagen for tur.

Heftig seilas Ios til Serifos

2011-10-10T19:20:00.001+02:00

Vi viste at det ble en del vind og regn da vi gikk ut i dag, yr.no hadde advart oss. Men det ble noe mer enn forutsett. Vi skulle seile over 45 nm og starta ved 8 tida. Ute av havna og bukta som havna ligger i møte vi bølgene og vinden. Vi heiste seil og fikk god fart med vinden fra sida. Jeg riktig koste meg da jeg hadde rorvakta et par timer etter start. God fart og oppholdsvær. Men vinden økte, regnet kom.
Jeg har opplevd veldige regnskyld før, men aldri noe slikt. I det eine regnskyldet ble alt som helt stille, bølgene som hadde vært ganske svære flata ut, men vindmåleren viste 30 kn og vi holdt over 7 kn. I neste skyld blåste det 40 kn. Bak oss så vi ei skypumpe feie forbi. Vi har seilt meste parten av veien også da det blåste som verst, men ei tid da vi skulle forbi den ytterste øya ved Antiparos brukte vi motor for å sikre oss. Mer og mer setter jeg pris på ordentlig seiltøy, mitt holdt også i dag.
Jeg må si at jeg sjeldent har kjent det så godt å komme i havn som i dag. Men slutten av seilasen gikk for motor da var det stilna og vinden kom rett mot oss. Inne i havna på Serifos var det helt stille. En ny ting vi opplever her nå: de fire andre båtene i havna har enten polsk eller russisk mannskap.

Søndag, regn og god vind

2011-10-09T20:01:00.001+02:00

Mye svell i havna i natt og mye styr om det forferdelige været. Alle fiskerne her hadde fortøyd ekstra. Båten foran oss så ut som han venta en vinter-storm.Det blir en havne-psykose. Det er nesten så en blir redd for å gå ut. Jeg ville ha litt søndag og til bilen til kirka. Men kom for seint på to steder. Men fikk overvære trosopplæringa med barna og de unge. Så ble det lunsj og så bestemte vi oss for å dra. Takk og pris. Når vi bare kom oss ut på var det flotte seilforhold og turen til Ios gikk på 5 timer, en time fortere enn beregnet. Vi fikk ei skikkelig regnbyge på oss, dvs Jan Eirik fikk den for jeg var nede og gjorde meg klar til vakt. Men så fikk vi da bruk for seildressene som vi har dradd med oss, og jeg fikk regn på meg jeg og. Men hva er vel regn i 21 gr. Nå er vi på Ios. Flott sted det og. Nå har vi spist og sett byen.

Santorini 2

2011-10-08T22:53:00.001+02:00

Det ble litt fram og tilbake om vi skulle bli eller dra i dag. Havne sjefen ville ha oss ut fordi været som var meldt ville gi så mye svell at det kunne bli vanskelig for båtene på ytre havn. Vi fikk litt bedre plass og bestemte oss for å bli. Vi hadde fått ordna dynamoen først på dagen så alt var klart. Nå leide vi bil igjen og stedet vi henta bilen lå like ved stranda, vi tok lunsjen på en taverna på stranda: s gresk-salat igjen og så souflaki. Veldig god mat, også var det bare å gå rett i vannet. Når vi seiler føler jeg meg ikke som "syden-turist", men i dag da vi solte oss etter badet kom følelsen. Etterpå har vi vært og gått tur i byene Thira og Oja. Byene som ligger på kanten av krateret. Spennende og flott.

Fwd: Santorini

2011-10-07T21:06:00.001+02:00

Har lenge hatt lyst å se Santorini, i dag seilte vi inn i krateret. Sende med bilder fra det. Søndag og mandag er det meldt ganske dårlig vær her så vi er usikre på videre seilas. I dag har vi hatt problem med strøm og har hatt repratør ombord. Litt spenning må en ha.

Folegandros

2011-10-06T21:58:00.000+02:00

Vi starta fra Sifnos i 10 tida. Heiste seil utenfor havna, men så fort at her var noe lite vind så holdt vi motoren gåanes 1 times tid. Fremdeles var det litt lite vind. Tid for gennaker da. Vi fikk den opp på andre forsøk. Vi måtte skjære litt vekk fra målet, men fart et viktig og vi kom nærmere målet så da.... Etterhvert ble det tid for jibb. Jeg hadde Bare et skjøte, men i lite vind er det meste mulig. Vi drepte gennakeren bak storseilet og dro den over med skjøtet. Men kursen ble ikke helt bra nå heller så vi endte med å seile med Båre gennaker og da kunne vi gå rett på målet. Da farten sank til under e knop satte vi motor. Og været? Nydelig sol og varmt midt på dagen var det nødvendig å ta ut biminien (soltaket) for ikke blø solbrent og i fire tida måtte vi legge bi og hoppe i havet. 22 grader slikt går det an å bade i på en varm dag. Vel i havn til vi bussen opp til choraen (landsbyen). En nydelig liten by med hvite små hus og trange gater og smoi, mange hyggelige tavernaer med god lokal mat. I i dag ble det kanin i rød saus med pasta etter den obligatoriske greske salaten, som forøvrig er forskjellig på hvert sted. Vi når Santorini i morgen. Det har jeg hatt lyst til lenge.

En dags sløreseilas i sol

2011-10-05T22:28:00.001+02:00

Vi starta ut fra Kitnos ved ti tida i dag. Vinden kom fra N-NØ og gav oss plattlens, men vi valgte å skjære ut for å få slør. Savna spribom. Men seilasen gikk bra, vi gikk vest av Serifos og da vi hadde runda Serifos kunne vi legge kursen rett på Sifnos. Vi fikk litt ekstra vind på slutten og kom inn med god fart. I ettermiddag har vi leid bil og vært rundt nesten hele øya. Bl annet på to topper. Middag i dag var blekksprut. Det er godt og varmt 22gr i lufta og sjøen.

En dags sløreseilas i sol

2011-10-05T22:26:00.000+02:00

Første seildag i Hellas

2011-10-04T21:50:00.001+02:00

Da er vi i full seiling. Våkna til sol og varme i Athen og begynte med å gjøre nødvendige innkjøp til turen. Fikk tatt.det fine bildet fra Alimos havna. Så kom vår gode agent og ordna papirer og utsjekk. En liten reparasjon ble også gjort. Så starta vi kl 12, nesten to timer etter det vi hadde håpt. Men vinden hjalp oss å ta igjen det tapte. Vind fra NV som stadig økte og dreide mot NØ gav oss fart på 7-8 kn. Og vi rakk fram før det ble mørkt. Sist gang jeg var her i Merika på Kitnos fikk jeg kjeft av havnepolitiet for å ha forstyrra ferga, denne ganga lot vi ho gå ut før vi gikk inn. Havna her er full av seilbåter og vi la oss utenpå noen nederlenderne som ikke var ombord. Nå har vi spist, gresk salat og deretter baby goat. Nydelig mat. I Bodø seiler de nattseilas, vi slapp unna, men skulle gjerne seilt litt seilas, prøver oss på alle båtene vi ser.......

Frisk avslutning på tirsdagsseilasene

2011-09-28T01:22:00.001+02:00

Med vind opp i 25kn, noen regnbyger og sol ble det en friskavslutning på årets tirsdagsseilaser. Det var meldt godt med vind som skulleholde seg eller øke og løpet ble lagt fra Moloen til Lille Svartoksen, tilbaketil Moloen, ut til bøyen ved Siriskjær inn til grønnstaken på Langstranda og imål ved Breivika, alle rundinger babord. Det ble kryss start og vi kom rimeliggreit ut og var fremst av båtene da vi var kommet utover mot Langdragene ogrunda Lille Svartoksen klart først. Det blåste noen ekstra kast ved rundinga ogvi fikk god fart innover . Vi hadde et rev i storseilet og godt innrulla genua på kryssen.Vi rulla ut genuaen på lensen da vi hadde fått opp spribommen . Det gikk medrundt 8 knop innover. Ny kryss ut over og runding bøyen ved Siriskjær. Derfravar det en flott slør med skikkelig vind. Vi holdt 9 knop et godt strek, menvinden tok oss også nesten i vindøyet et par ganger da vi ikke var raske noktil å slippe ut på storseilet i kastene. Vi jibba etter Grønnstaken , og lensamot mål. Vi var rundt 4 ½ min foran Caro 2 i mål, men de slo oss likevel medsure 20 sekunder. Etter oss kom Lærke. Det var tredje seilasen på rad at viseiler foran hele seilasen uten å vinne. De andre båtene med ca same LYS som oss var bakCaro og Lærke i mål. Om bord i dag var Eirik, Magnus og Bernt.

I den største klassen var Swai igjen suveren vinner, Flott åse dem heise spinnaker og skyte fart.

Så ble vi altså nr 2 i serien for tredje året på rad. Vi fårvære fornøyd med det.

Neste tirsdag seiler jeg ut fra Athen sammen med Jan Eirik. Det blir litt varmere.

Flott seilas i et fantastisk lys.

2011-09-21T00:50:00.002+02:00

Sol og vind, det er flott seilvær. Vi starta ute vedlangstranda i dag for å krysse opp mot bøyen ved Moloen. Vi la oss opp mot landfor å få god høyde, styrbord halse og fri vind, og klarte å komme oss først ut.Vi klarte å komme til bøyen uten slag med å presse noe ekstra i vindkastene somkom jevnlig. Vi runda først og siden det hadde blåst rundt 17 knop på førstelegg bestemte vi oss for å la spinnakeren ligge og spri genuaen. Vi fikk greifart på det, men angra oss særlig siden vind straks etter runding var en goddel svakere. Neste runding var babord på bøyen ved Siriskjær. Deretter krysstilbake til Moloen og runding styrbord for slør ned til grønnstaken påLangstranda. Babord runding og så kryss til mål ved Moloen. Selv om vi seilteforan hele seilasen og var først i mål holdt ikke denne ganga heller til merenn andre plass. 2 min foran ble til 1min bak med 0,05 i forskjell på LYS. Men flott seilas var det. Sola skinte gjennomskyer og farva alt med gylden glød. Dessverre hadde vi ikke kameraet med ogtelefonen klarte ikke helt de skarpe kontrastene, men vi fikk nå et bilde av deandre båtene bak oss. Om bord i dag var Tonny, Magnus, Fie og Bernt, godt jobbamannskap. Vi har sikra oss 2. plassen i 2011 serien.

Først i mål, men det ble bare en tredjeplass

2011-09-14T00:46:00.000+02:00

Det var lovet noe mer vind en det som slo til så løpet blelitt forkorta for oss i minste klasse på denne ukes tirsdagsseilas. I dag vardet Ove, Tom, Magnus og Bernt som bemanna Spleis. Seilasen starta ute påLangstranda og vi kom oss godt ut og begynte krysse opp mot Moloen og rundingav ytremål/startbøye ved Moloen. Vi runda først der oppe og fikk opp spinnakerog satte kurs mot Lille Svartoksen, dvs vi skar litt på vinden og hadde kursmer mot Eholmen. Og fikk til en fin jibb av spinnakeren og skar så motLangdragane før vi igjen jibba og fikk fin kurs og fart mot Lille Svartoksen oglå med god margin til de andre båtene. Spinnakeren tok vi i det vi runda LilleSvartoksen og den ble hengende litt bak oss nesten som en stoppefallskjerm førvi fikk dradd den inn. Det likevel ikke full stopp for vi fikk den ganske rasktinn og genuaen ut og fikk fart i båten. Det var nå en kryss inn til mål vedBreivikbrygga. Vi holdt Caro og Lærke bak oss, men med LYS 1,08 har de 6 minuttertil gode på oss etter 100 minutters seiling. Vi var nesten 3 minutter foranCaro og drøye 4 foran Lerke etter at vi hadde seilt 1t26 m 58 s. Det holdt ikkemer enn til 3. plass. Men vi var fornøyd med seilinga, får spinnakeren flotttil å stå og har taket på jibb etc. Litt mer trenning på å ta den ned kan sikkertstyrke oss. Men en del av de taktiske manøvrene var absolutt noe vi vant på ogkunne seile på fribane hele seilasen.Takk til mannskapet for flott innsats.

Det begynner å spisse seg til rundt 2. plassen i serien iår. Vi har 123 poeng og Tora 120. Vi må jobbe hardt for å holde dem bak oss påde to siste seilasene ellers tar de oss. Spennende akkurat som i fjor da viavgjorde først på siste seilas.

Som vanlig passer vi på å ta noen bilder av de andre båtenenår vi har dem bak oss, foran var det ingen.

Masse vind og regn, men det varte ikke.

2011-09-09T00:15:00.001+02:00

Da vi møtes til skippermøte tirsdag blåste det sterk kuling. Etter værmeldingen skulle kulingen vare kun kort tid. Det ble derfor bestemt at en skulle utsette starten med 20 minutt. Det regna sterkt også, men etter ventetida var over hadde det både løya og det regnte mindre. Med meg denne kvelden var Tom Shetland, som også seilte sist og Ove som møtte opp på skippermøtet.
Vi satte to rev i storseilet og hadde genuaen godt rulla inn. Bare tre båter i vår klasse hadde vågå seg ut og vi var sist ut av disse. Første legg gikk til Lille Svartoksen og bb runding. På kryss ut tok vi først ut et rev i storseil og så rulla mer og mer ut på genuaen. Ved runding var genuaen helt ute og siste revet i storseilet gikk etter runding. Vi seilte fra Sofie på første legget, men strevde hardt med Caro 2. Vanligvis seiler vi fortere enn dem i så mye vind, og det må vi siden vi har 0,06 høyere LYS-tall. Heller ikke på sløren mot Røssøy/Skagleia kom vi i hekken på dem. Etter runding Røssøy seilte vi med spridde seil mot mål. Vinden løya enda mer og vi sleit med Caro heile veien. Først da vi gikk over mål hadde vi en overlapp på dem, men de var foran. Jeg sa til mannskapet da vi begynte på siste legg at vi ville få problemer med Caro: "De vil aldri slippe oss forbi". Vi hadde ikke forberedt spinnaker seiling pga den sterke vinden, men trodde vi skulle kunne seile noe fortere enn vi gjorde med spredde seil. Det gikk vel prestisje i dette etter at jeg hadde skrevet etter forrige seilas at vi var glad for å være før dem i mål selvom vi ikke slo dem på LYS-utregninga. I hvertfall fikk vi beskjed: "Hadde dere seilt forbi oss hadde vi heist spinnakeren". 10 sekunder skilte oss i mål, men de vant med 5 minutter, dagens trøst får være at vi var 15 minutter foran Sofie og trygga 2. plassen i serien litt mer.

Landego rundt

2011-09-07T01:21:00.000+02:00

Å ha seilbåt byr på mange muligheter. Lørdag dro jeg tilHelligvær for å ha gudstjeneste på søndagen. Helligvær har heldigvis sin egen organistog det flotte er at han gjerne blir med på seiling over til Landego for åspille på gudstjeneste der. Så da gudstjenesten, kirkaffe og Kirkevalg iHelligvær var ferdig dro vi av sted. Vi hadde ikke så mye tid på oss og gikkfor motor ut av været og gjennom Lyngvær. Da fikk vi en fin kulings seilas motLandego. Dessverre en skarp kryss i mye motsjø. Så vi måtte ta seilene ogstarte motoren før vi var helt inne for å rekke gudstjenesten kl 15. Det varsamme prosedyre på Landego: gudstjeneste, kirkekaffe og kirkevalg. Bare denforskjellen at kirke kaffe på Landego er en klasse over Helligværs.

Etterpå dro vi inn til byen, greit og ha en orgelkyndigstyrmann. Jeg gjorde et mannskapsskifte Unn Kristi og Eyvind ble med ut tilLandego igjen. Vi skulle gå ha den årlige turen jeg arrangerer for kirkeligekolleger. Denne ganga ble vi bare 3. Det var meldt en del regn, det var kanskjederfor vi ble litt få, men regne holdt seg vekk og vi hadde en flott tur både ibåten og da vi mandagen gikk rundt Landego. Det er en kjempeflott tur, menforholdsvis tung. Gjennom ura under Kjerringa og veien mot Ramsvik er dentyngste delen og vi starta med den. Greit å ha litt lettere gange på veien fraKvig til Fenes som avslutning.

Litt spesiell avslutning på det hele: da vi skulle gå fraLandego var tåka så tett at vi ikke så neste lys i ”lysløypa” sørover fra Fenes når vi var ved det første(det var blitt mørkt). Så tett at vi snudde. Men etter ca 15 min var det igjen klart. Og vi gikk avsted igjen. Det lå enda tåke inne mot Bodø, men vi satsa på at du skulle lette,det blæste litt og tåka var veldig lav. Det letta ikke helt og vi måtte gågjennom en tåkebank men vi så hele tida åpen himmel over oss. Det var littmerkelig. Legger ut noen bilder fra Landego rundt.

Enda en stille tirsdag

2011-09-04T10:05:00.001+02:00

Det var lagt opp optimistiske løp, annonsert på nettet ut fra værmeldingene. Men da tirsdagen og skippermøtet kom var vinden vekke og det ble ikke bedre til starten. Det så ut til å være mer vind lenger ut så starten gikk på Langstranda og første runding var Breigrunnen. Vi valgte å seile tett langs land og fikk litt medstrøm slik at vi holdt ca en knop. Etter 45 min begynte det å komme utålmodige meldinger på vhfen om vafler som snart kunne være ferdige. Men komiteen holdt ut. Jeg må innrømme at jeg forstod og var enige med de som ville avslutte. Men det er egentlig ganske interessant at 12 båter legger seg ut på fjorden og lar seg drive av strømmen i en time, og ingen tør å starte motoren og si dette er bare tull. Etter en time fikk vi vind og da lå vi fremst av alle båtene sammen med Caro 2. Selv om max tida var satt til 21:00 ble løpet forkorta til å bare å runde Breigrunnen og så i mål ved Langstranda hvor vi starta. Vi seilte tett på Caro hele veien. Det var kryss ut skagleia og litt mer stikk i skjøtet ut mot Breigrunnen. Det var runding styrbord og slør tilbake til vi var rundt Hernesskagen da var det lens og spinnaker seiling. Vi gikk forbi Caro etter runding og holdt dem godt bak oss, men ikke langt nok til å slå dem etter LYS-beregning. Men vi var likevel svært fornøyde. På så lite vind har vi alltid strevd og som regel vært langt bak Caro. Spinnaker seilinga går også bra nå. Det var bare Caro 2 og vi i vår klasse som klarte maxtida, men seilasen ble likevel tellende fordi alle i storklassen fullførte og dermed mer enn halvparten av seilasen. Vi var glad for det, men om det er rettferdig vet jeg ikke. Ombord denne ganga: Tom fra Shetland, Magnus og Bernt. Flott innsats.

Hollænderen 2011

2011-09-03T10:40:00.000+02:00

Lørdag morgen gikk starten for Hollænderseilasen. Rundt 300båter var meldt på, men bare 8 i den klassen vi skulle seile. Skøytene følerseg ikke så godt behandla i selskap med de raske regattabåtene, noe jeg selv såved at de ikke klarte å sette opp resultatlista før etter at vi hadde purraflere ganger neste morgen. Slikt holder ikke og derfor har Colin Archer klubbenbegynt å arrangere sine egne regattaer og nå var det bare en klasse med 8veldig forskjellige båter i en klasse.

Seilasen starter på østsida av fjorden utenfor Son, seilerover fjorden rundt en bøye og vest for øya Mølen. Alle må være utenfor noengrunner ved Horten og så er neste runding på Hollænderbåen. Derfra seiler enover fjorden og på innsiden av Rauer. Etter Rauer kan en velge om en går påinnsiden eller utsiden av Sletter. Men oppe ved sør enden av Jeløya må en værepå østsiden av en stake. Det betyr at en holder seg på Østsida av fjorden.Målgangen er helt ved nordenden av Jeløya.

Vår klasse starta først og vi kom oss bra ut, etter å hameldt inn runding på første bøye ledet vi klassen. Men bak Mølen fikk viproblem i vindstilla og det er ikke så lett å få de 25 tonnene i siget. Da vifikk vinden var flere av de andre skøytene allerede ute i fjorden. Vi vurdertedet som lønsomt pga sterk motstrøm å ikke gå for langt ut i fjorden og ut frareferat fra andres seilas kan det ha vært rett, men da vi endelig nærma oss Hollænderbåensnudde vinden og løya betraktelig. Vi fikk en vanskelig kryss mot bølgende og taptemye rett før runding i forhold til de som var et stykke foran oss. Sammen medoss lå ei skøyte med vet tall 0,98 mot vårt 0,87, og med den holdt vi følge.

Endelig runding og vi kunne sløre og lense innover fjordenmed litt medstrøm og etter hvert god vind. På vei inn mot mål tok vi 19minutter inn på Mohawk som fikk plasseringa foran oss. Det ble bare en 5. plassblant de 8 båtene som starta. Men vi var tross det fornøyd med seilasen.

Neste dag ble det en ny seilas, fra Son til Oslo, ikke enslik med resultatliste, men gøy likevel når så mange av de 300 båtene seilteinnover omtrent samtidig. Det gikk fort, det blåste en god kuling rett innfjorden og mens de fleste andre valgte reva seil eller å bare gå med et seilseilte vi med alt vi hadde å sette opp og gikk innover med 8-9 knop. Det vargøy.

Tur retur Sverige, harrytur med skøyte.

2011-08-29T09:51:00.001+02:00

Vi skulle ha handla masse om vi skulle ha betalt dieselen med billighandel. Og siden vi ikke en gang var innom systemet så var dette en økonomisk bomtur. Men flott for meg å få se noe som jeg bare leser om i seilbladene. Etter å ha sett både vippefyret og kaninene på Missingen heiste vi seil. Men dessverre det var lite vind og seilene fikk mest henge til tørk. Vi var innom og handla mat i Strømstad, spiste lunsj på fiskekroa og litt ekstra handel i båtutstyrs butikken. Og så gikk vi til Koster.
Jeg forstår at nordmenn seiler dit. Et mylder av små vakre holmer og øyer, og svenskene er vennlige og serviceminded.Så er det alltid litt ekstra å ha seilt til utlandet. Vi la oss til på en av Kosterøyene og gikk tur til fyret som var høyest på øya. På vei ombord fikk vi over oss det regnet som var lova heile dagen, men som vi hadde slippe.
Vi starta før frokost neste dag og tok frokosten under seil, kryssa oslofjorden og seilte gjennom Bolærne og til Åsgårdstrand. Fylte diesel og seilte videre mot Son. Alltid gøy å komme masse seilbåter mot en regatta og samles med nesten 300 andre båter.

Fwd: Seiling i Oslofjorden mot Koster

2011-08-28T23:00:00.001+02:00

Onsdag kl 10 ble jeg henta av Jan Eirik og Leviata ved operaen. Leviata er en båt som Jan Eirik har bygd selv, 40 fot lang, veldig brei, 25 tonn tung og med gaffelrigg. I seilas seiler den i skøyteklassen. vi skulle seile litt i oslofjorden og ende opp i Son fredag kveld for å seile Hollenderen lørdag.
Det var ikke meldt om god vær, men regn og lite vind. Onsdagen ble likevel uten regn helt til vi skulle i havn sent på kvelden.
Leviata like godt med vind. Så det ble litt blanding av seil og motor ut over fjorden. Motoren ombord er et eget kapittel. Den er så sterkt at vi sjelden kommer over tunggangsfart og den brummer som en stor amerikansk bil.
På vei ut fjorden var vi innom Sandspollen som regnes av båtfolk som en av oslofjordens perler. Og så etter Drøbak kunne vi seile for alvor. Vi gikk utenfor Jeløya, sneik oss mellom Bastøyfergene, forbi Larkollen, innenfor Rauer. Da begynte det å bli mørkt, men Jan Eirik ville gjerne vise meg Missingen, ei uthavn på en av de ytterste holmene. Da vi skulle gå i havn begynte det å regne, det var mørkt, virkelig mørkt, vi så bare så vidt konturene av øyene. Men først måtte seilene ned. Ikke bare å rulle inn eller slippe i lazybag. Først toppseil, så klyver, så fokk, så det 60 m2 storseilet. Alt må beslåes og klyveren tas inn. Leviata har moderne tau til skøter, men fallene er av den gammeldagse typen, og det kjennes godt i hendene når alt er kveilet opp og hengt på plass. Så var det å gå inn i havn på en strek markert med overetmerker som vi selvfølgelig ikke så. Men streken var tegna i kartet på plotteren. Bare et lite problem, iPaden som fungerte som plotter lyste så sterkt at om en så på den kunne en ikke se noen ting i den mørke natta. Det endte med at jeg at jeg sto og skjulte skjermen og instruerte J-E mens han styrte. Han hadde heldigvis vært der mange ganger før og vi kom oss godt til kai.

Stille tirsdagsseilas

2011-08-25T08:28:00.001+02:00

Før starten gikk lurte jeg på om det skulle bli like stille denne ganga som da vi 20 min etter start var lengre fra startlinja enn da skuddet gikk. Det så håpløst ut. Det var lagt opp et meget kort løp: fra moloen til grønnstaken på Langstranda til Eholmen og til mål ved moloen. Det så ut til å begynne godt, Caro2 og Tora måtte gå utenfor startlinja og tilbake, mens vi klarte det akkurat. Men så stilna det helt og så dreiv vi på bøyen og måtte snu og starte på nytt. Det var etterhvert et vinddrag slik at vi hadde bevegelse i båten. Vi gikk nært mot land ytterst i Breivika og hadde fri vind siden de fleste andre var gått motsatt vei. på neste legg gikk vi godt foran Tora. Vi gikk så ganske langt ut og hadde god kurs mot grønnstaken da vi slo. God plassering også. Da snudde vinden og det då ut som om vi var sist. Det skifter fort i seiling. Vi runda ikke så verst på Langstranda folk opp spinnaker og var ved godt mot. Men vinden snudde dreide igjen og vi var først til å ta spinnakeren ned igjen og tjente på det. Rundt Eholmbøya var vi bak tora og Mås. Vi heiste spinnaker igjen. Men etter ei stund dreide igjen vinden og det var bare å få den ned igjen. Vi klarte å ta igjen Tora på dette legget, vi holdt Caro bak oss, men ikke langt nok, mens Mås var suverent foran. Så ble det en 3. plass og vi var godt fornøyde. Stille seilas har aldri vært vår styrke og nå gjorde vi det ganske bra. Det våt bare andre ganga vi har seilt spinnaker. Ombord denne tirsdagen var Ida og Magnus, Fie og Bernt. God innsats!

Stille tirsdagsseilas

2011-08-25T08:27:00.000+02:00

Sortland til Tranøy

2011-08-19T18:21:00.001+02:00

Så kom regnet over oss, men vi var heldige for vi hadde bare en halvtime igjen til Bretesnes. Og det regnte moderat til vi hadde fått opp kapellet. Vi starta med sol i Sortland, men ingen vind. En dag til med motor. Før Raftsundet stoppa vi opp på ei øy midt i leia og så til en kirkegård. Nydelig øy og en stor kirkegård var alt som var der.
Det er alltid spennede å gå i sund med sterk strøm. Vi hadde et par knop med oss på det meste.
Vi var innom Trollfjorden, det er en opplevelse hver gang.
Ved Digermulen kom det vind for en fin slør og jeg fikk heist seilene til en liten seilas.
I dag har vi gått fra Bretesnes til Tranøy og fikk fin seiling.
Like etter vi hadde starta så vi en liten hai som fløt død i vannet.
Nå sitter vi på Tranøy fyr. Har spist deilig middag og er veldig fornøyd med livet.

Sol og sommet

2011-08-18T10:59:00.001+02:00

Det ble en hel dag i sola. Vi starta dagen med å rusle litt rundt i Nyksund, spiste eplekake på kafé og handla litt på handleriet. Så gikk vi over til Stø. Det var 28 år siden jeg var der sist, da på besøk på radarstasjonen. Nå var jeg mest interessert i den gamle kirka som står på Langnes. Vi var heldige og fikk med oss Ingrid som jobber i menigheten og som bor på Stø. Jeg har mange bilder av altertavla, men det er alltid spesielt å se de i virkeligheten og i sin sammenheng. Og heile kirka var interessant og flott. Godt også å se at de blir ivaretatt.
Fie sier jeg burde ha skrevet at vi har sett havsule, sel og masse lundefugl. Havsule så vi mellom Laukvik og Bø. Det var første gang vi har sett den.
Nevner også at vi har plukket tyttebær, bringebær, rips og multer og har hatt ferskt syltetøy hver morgen.
Etter Stø gikk vi stort sett for motor til Sortland og hadde go tid til lesing..
Vi la oss i småbåthavna sør for byen. Her er gjestebrygge innerst, men ikke mer dybde enn der som trengs.

Fra Nykvåg til Nyksund

2011-08-17T08:33:00.003+02:00

Naturen er spesiell i Vesterålen, litt likt Lofoten og samtidig veldig ulikt. Og så er det ingen turister her, med untak av i Nyksund. Men det er heller ikke lagt til rette for turister slik som i Lofoten. Få gjestebrygger (og den ene vi fant godt merka var for grunn). Men det gjør det jo ikke mindre spennende å seile her. Første stopp tirsdagen var ved Øksnes kirke. Kirka er fra 1700 tallet og veldig interessant. Den har en kopi av ei altertavle fra Friis perioden (originalen finnes i Bergen museum). Kirka har enda sine bokser for de rike og ledende i menigheten. Vi var heldige og fant noen ungdommer som hadde nøkkel til kirka slik at vi fikk se.
Neste stopp Myre, ei skitten industrihavn og stygt sted. Men det var greit å få handla litt.
Så satte vi kursen på Nyksund. Jeg har vært her ei gang før på midten av 80 tallet. De tyske ungdommene hadde holdt på noen år med å sette i stand hus og bygninger. Det var starten på redninga her. I dag er det flere hotell/overnattingssteder, restauranter/kafeer, museum osv. Her er masse turister og det er bare å beklage at vi ikke kom ei uke før for da var det festival her. Den ganga var det fare for at flere hus skulle rase sammen, i dag er det ikke tegn til det, mange hus er flott restaurert, her er bygd nye hus osv. Og det er et flott sted omgitt av mektig og vild natur. Vi gikk tur i kveldinga og satt på toppen over været da sola gikk ned i havet, en flokk andre turister var der også. Og mens vi hører om masse regn andre steder i Norge har vi hatt enda en dag med sol og varme.

Krevende navigasjon på utsida av Vesterålen

2011-08-16T08:06:00.001+02:00

Å seile på Yttersida av Vesterålen krever betydelig mer av navigatøren enn våre daglige seilinger. Her er rett og slett utallige skjær og grunner. Jeg tror rett og slett ikke jeg ville seilt her uten kartplotteren. Og hadde været vært mye mer urolig hadde jeg heller ikke gått her. Men her er en fantastisk natur. Store og små skjær, holmer, øyer, noen stupbratte og høye. Noen med fuglefjell osv. Det er vilt og spennende.
Vi starta fra Laukvik etter frokost og satt kursen for Bø. Og fant en plass på ei fiskeribrygge ved Steinesjøen.
Jeg ville gjerne se kirka i Bø og vi tok syklene fram. Vi fikk låne kirkenøkkel av presten. Ei flott kirke, jeg var særlig interessert i altertavla som er fra Friis-perioden, men der var også flotte middelalder figurer, to madonna og st Olav mm.
Brygga som vi lå på blei låst om kvelden så det var ikke noe sted å ligge. Vi ble henvist til gjestebrygge ved Vinjesjøen. Men den var altfor grunn. Så satte vi kurs mot Straumsjøen. Men der var det ikke plass og det var i skyggen og ikke noe fint. Vi satt ny kurs, Nykvåg. Her var fin flytebrygge, sol og fint. Etter middag hadde vi en flott sykkeltur.
Vi er tydligvis ikke i områder som brukes av båtturister. Her er ikke merka gjesteplasser, og heller ikke kasser til betaling.
Må ha med at sola har skinne hele dagen, at det var 20 grader kl 22. Det er bra å være på seiltur.

Seiltur

2011-08-13T23:27:00.001+02:00

Torsdag starta seilferia, vi hadde ingen bestemt mål. Men fant at vi skulle starte med å sette kursen mot Kjerringøy. Det var bra for vi fikk en flott slør hele veien. Til Kjerringøybesøk hører det med lunsj på Markens grøde. Og etter den var nytt på fredag satte vi kurs for Helnessund. Igjen fikk vi en flott slør og det bar over fjorden med 7-8 knop.
Så ble hyttetur ved Nordfoldvannet. Da vi kom tilbake til båten lørdag formiddag var tanken å seile mot Hamarøy, men vinden sa Lofoten. Og i seilbåt bør en la vinden bestemme. Så ble kurset satt på Henningsvær. En ny flott slør. Selve Vestfjord kryssinga gikk unna med jevnt 7knops fart. I dag har det vært sol og flott , men litt kaldt. For en luksus å ha gode klær og varme ombord.

Sommerkake

2011-08-11T02:18:00.000+02:00

Fint så det ut og godt smakte det

Skiftende og spennende seilas

2011-08-11T01:53:00.002+02:00

Det var meldt god og stabil vind tirsdags kveld, det ble lagt opp til ganske lang seilas og med Gunderstart. Det betyr at vi starter etter handikap og så er det første båt i mål som har vunnet. Vi starta ut som 4. båt 8 min etter første. Starten gikk ved Moloen og første runding var bøyen ved Langdragene om styrbord. Vi seilte så gjennom Hjertøysundet. Det blåste bra før start, vi tenkte å reve ved rundinga på Langdragane, men det viste seg unødvendig. Opp gjennom sundet ble det veldig vekslende, og helt nord var bølgene slik at den lille vinden ikke fikk gi oss noen særlig framdrift. Vi gjorde en del heldige veivalg oppover og hadde innhenta alle båtene foran da vi kom ut på Landegodefjorden. Bak oss tetta båtene seg sammen i stilla, det ble nesten som en omstart. Vi fikk etter hvert god vind igjen og kryssen oppover gikk flott. Swai tok oss igjen ellers hadde vi alle bak oss også da vi runda Løpsholmen. Det ble en ganske platt lens nedover mot Nyholmssundet og vi seilte mye med spridde seil. Før vi var i mål hadde de to CBene tatt fra oss. Men vi hadde bra margin på båtene i egen klasse da vi gikk i mål. Det var Tonny og Andreas som seilte med meg denne kvelden og de gjorde en strålende jobb, vi hadde raske og effektive slag og gjorde ingen feil. En flott seilas en fin august kveld.

Hovde Vestfjordseilasen

2011-07-14T11:55:00.002+02:00

Også i år seilte vi Hovde Vestfjordseilasen. Rundt 90 båter deltok. Vi seilte i år igjen i regattaklasse. Men det var i år få båter i klassen. Konkurransen i klassen ble mellom de båtene som vi også konkurrerer med på tirsdagsseilasene. Og resultatet ble at Tora slo oss og vi ble nr 2. Seilasen ble litt annerledes i år. Vi hadde vind fra begynnelsen, stille på midten og så grei vind inn til Kabelvåg. Vi heiste gennaker i starten og tok den ned og opp et par ganger, men seilte med den i mål.

Bildene viser Spleis i godt selskap på Nordskot, starten for tradisjonsbåtene(i år hadde de kryssa startlinja før neste start gikk), og båtene på hver side av oss da vi var kommet godt ut på Vestfjorden.

En hyggelig tildragelse med to delfiner

2011-07-14T11:27:00.002+02:00

På seilas fra Kjerringøy til Nordskot hadde jeg en hyggelig opplevelse med to delfiner. Jeg var på vei for å være med på Hovde Vestfjordseilasen og de kom og svømte rundt båten. Videoen skulle si det meste.

Jolleseiling

2011-06-20T23:09:00.003+02:00

Bodins KFUK/M speidere har kjøpt tre A-joller og jeg har vært et par ganger og hjulpet speiderne med seilinga. Men slike båter frister en gammel jolleseiler og i dag var det tid for å ta dem ut uten noen å instruere. Det ble ikke så mye vind, men det er jo gøy å seile like båter og bare leke seg litt. Ei slik jolle får absolutt fram guttungen i meg. Magnus seilte ei jolle og senere kom Andreas og Aurora og seilte den tredje.

Væran Rundt

2011-06-14T00:06:00.004+02:00

Væran rundt 2011 ble en sjelden opplevelse, å seile en hel dag barbeint, i shorts og t-skjorte er virkelig en sjeldenhet her i Nord-Norge. Men så har vi opplevd det og. Seilasen var utsatt fra forrige helg da vi likevel ikke kunne stille, men det var ikke så lett å finne mannskap, heldigvis stilte Andreas opp og fikk med seg Kaja. Andreas har seilt mye i feriene (blant annet som galeislave i Lofoten ( tittel på stilen hans etter sommeferien i 2002). Kaja hadde aldri seilt. Jeg valgte derfor å melde oss på med bare gennaker, og det passa også godt med vinden. Starten gikk mens kirkeklokkene ringte i domkirka, så vi hørte ikke skuddene. Men fikk opp gennakeren litt før start og fikk god fart utover mot Kjervær. Både Bimbo og Sofie var foran oss i starten. Men vi klarte å passere dem før vi seilte inn mellom Røssøy og Langdragene. Sofie fulgte oss ut over og lå i hekken hele tida. Da vi runda Kjervær tok vi ned gennakeren. Og det gikk flott. Andreas sto til rors hele det første legget og gjorde en flott innsats. Fra Kjervær til Givær var det kryss og ved runding Kviga hadde Sofie klart å komme foran oss. Vi runda Givær mens det var gudstjeneste der ute. Men fikk bare feire pinsa med å nyte vinden og salmeverset:

Vinden ser vi ikke,
men vi merker den,
snart som stille susing,
snart som storm igjen.

Ånden ser vi ikke,
men hans stille røst
taler i vårt hjerte
både tukt og trøst.

Men vi klarte aldri å ta inn igjen Sofie, men ved målgang skilte det ikke mer enn ca 30 sek og det tok vi på LYS (1,13 mot 1,15) og var altså først til Helligvær.
På Helligvær var det felles grilling på skoleplassen og loddtrekninger mellom båtene med masse premier. Mange båter hadde seilt rett til Helligvær i Familie/turklassen.
Mandag morgen skulle starten gå kl 1030, men verken startbåt eller deltakerne var på plass til det. Men etter hvert gikk starten og da Sofie tok en veldig klar tyvstart og måtte returnere ble vi klart først i starten og den ledelsen økte vi bare i løpet av seilasen. Vi klarte oss med et slag ekstra for å komme gjennom Lyngvær og så gikk det mot Øyholmbøen nesten ved Karlsøyvær. Derfra var det hele Landegofjorden som skulle forseres. Den kan være dryg, men i dag gikk det fort. Med unntak av korte opphold blåste det laber til frisk bris. Vi kom inn Nyholmsundet slik at vi møte hurtigruta ved målgangen.
Det var mye vekslende vind. Vi starta med et rev i stor seil og godt innrulla genua. Så ble genuaen rulla helt ut og vi seilte slik opp til Øyholmsbøen. På Landego fjorden var det mye kaste vind. Vi rulla ut og inn på genuaen og vi måtte lenge ha en til å stå fast på storseilløygang og skjøte for å justere for vindbyggene. Så løya det og vi tok ut revet i storseilet. Det er da vanlig at det straks blåser opp igjen, og det var slik denne ganga også. Men vi sto han av, heilt til vi var i begynnelsen av Nyholmssundet. Der fikk vi ei vindbygge så sterkt og overraskende at vi gikk rett i vindøyet og for å komme tilbake på kurs gjorde jeg en 360.
På total tid var vi 21 minutter foran neste båt Sofie og er godt fornøyd med seilinga. Mandag hadde vi også med oss Petter. Godt med ekstra hender og mer vekt på ripa.

To båter til salgs

2011-06-04T12:41:00.004+02:00

Det er mye underholdning å se på seilbåter til salgs på FINN.no. Ikke det at jeg drømmer om ny båt, men det er spennende å følge med i markedet, se hvem som selger båten sin, om de får solgt osv.

Nå ligger det ute til salgs to seilbåter som jeg har gode minner fra. Først gamle ”Larusan” som var her i Bodø i mange år. Det var Knut Lorentsen som hadde den og den var den første båten jeg seilte med her i Bodø. Jeg seilte to ganger Væran Rundt og en gang en regatta som Kystlaget Salta arrangerte med den.

I annonsen beskrives den slik: Nydelig og skjelden båt (den eneste i Norge?) De siste årene er båten fullrestaurert og fremstår i meget god stand. Bygget ved Cornwall Marine i England etter tradisjonelle tegninger. Alle luker og cockpit er i mahogny og oregon pine og behandlet med coelan. Mast og bommer i oregon pine. Størrelsen tatt i betraktning seiler hun riktig bra, (2. og 3. plass i Vestfjordseilasen i skøyteklassen). Båten har brukbar ståhøyde nede, ca. 180cm.

Du kan se annonsen med bilder her: http://www.finn.no/finn/boat/used/object?finnkode=28646148

Larusan er bare 24 fot og 2,40 m i bredde. Jeg husker den som smal og trang og den neste båten her som kolossalt mye større

Den neste båten til salgs er ”Le Blanc”, en Dufour 28 Mezzo fra 1984 som vi kjøpte i 1999. Vi var stolte da vi kom til Bodø med den i september 1999 og det var starten for mange flotte seilopplevelser. Vi solgte båten i 2005. Her ligger annonsen: http://www.finn.no/finn/boat/used/object?finnkode=28669344

Vi synes båten var stor og med god plass, det er rart å se på den i dag etter å ha seilt 5 år i en 6 fot større og 20 år nyere båt. 20 år har gitt mye volum og komfort til båtene. Som en venninne av meg sa: Luksus er lett å vende seg til.

Men minnene fra Le Blanc er gode og seilgleden var stor hel året.

Tirsdagsseilaser, solformørkelse og litt til

2011-06-03T22:02:00.004+02:00

Vi har seilt tre tirsdagsseilaser nå uten at jeg har kommentert eller skrevet om det. Den første av dem var 3. mai. Noen vil nok tenke at det var bare siden vi gjorde det så dårlig. Og det kan godt være det. Og grunnen til den dårlige seilinga lå hos skipperen, da er det ikke så gøy å skrive om det. Det starta med starten vi la oss slik til at kom mellom startbøya (grønnstaken) og Tora. Og vi hindra dem fra å ta full høyde og fikk protest på oss. Vi tok vår 720, og da var de andre dradd av sted. Vi seilte oss inn igjen og var nesten i hekken på Tora ved neste bøye (ved moloen). Men der fikk vi igjen problemer og måte ta ny tilfart for å runde riktig og da var løpet gått. Det ble en 5 plass.

Neste seilas sto vi over (på land).(Det var den tirsdagen det har vært beste seilforhold, ikke så greit å stå på land da.)

3. tirsdagen var 17. mai, jeg rakk en liten seilas mellom speidertoget og borgertoget, men det var ingen andre der så den telte vel ikke selv om det var tirsdag.

Så var det tirsdag 24. Løpet gikk fra moloen/Breivika rundt Breigrunnen (stb) og Lille Svartoksen (stb) til mål. Vi hadde ikke den beste starten, men seilte bra utover skagleia og leda da vi runda Hernesskagen. Men med et lurt slag klarte Tora å unde foran oss på Breigrunnen. Etter rundinga hadde vi gjort klart til å heise gennaker, men så fort at det ble platt lens. Da var det bare å skifte til spinnaker. Jeg var litt spent på dette. Bare en av de som hadde vært med og trent spinnaker var med, og hun måtte stå til rors siden jeg var ganske halvmann pga senebettenelse etter NOR 2011. Men spinnakeren kom flott opp og før Svartoksen hadde vi klart å jibbe den og gjorde det om igjen da vi runda Svartoksen. Mannskapet imponerte. Det var første gang vi seilte spinnaker i regatta og bare tredje gang a den var oppe. Like etter Svartoksen ble det en skarp slør og vi klarte ikke å seile med spinnakeren og måtte ta den ned igjen. Det gikk også bra. Både Caro II, Tora og Sofie kom foran oss, men vi var likevel godt fornøyd med innsatsen. Om bord denne kvelden var Tonny, Wenche, Eirik, Andreas og meg selv.

Siste tirsdag var et tristere kapitel i seilinga, null vind. Vi prøvde oss og lå 25 minutter og prøvde på å komme over startlinja. Men vi var nærmere da startskuddet gikk enn da seilasen ble annullert.

Jeg tok igjen det tapte med å seile ut til Landegode onsdag ettermiddag. På Landegode kunne jeg se på solformørkelsen mellom kl 22:45 og 23:45. Jeg så begynnelsen, men så ble det litt mye skyer foran og det ble for utydelig.

Neste dag seilte jeg inn i en frisk bris. Meldingene for torsdagen var SV stiv kuling. Men vinden var ganske sørlig og blåste kanskje utenom oss. Da jeg kom inn til Bodø var det bare laber bris.

Legger med et bilde fra 3. mai, 10. mai, et tatt 18min etter start 31 mai, og et av solformørkelsen 1. juni.

NOR 2011 del 2

2011-05-23T17:03:00.003+02:00

Kursen ble så satt mot Bodø og etter hvert ble det igjen skarp kryss. Vi kom innover godt nord for Helligvær og slo et stykke utenfor for å komme oss inn sør av Helligvær. Mås hadde valgt å gå så lavt at de kunne seile code-0. De gikk klart fortere en oss, men det så ut for oss som om de tapte mye høyde. Men de hadde tatt høyde for den neste vindkantringa. Vinden gikk fra sydlig til syd øst og de hadde et godt legg utenfor Helligvær. De begynte å nærme seg da vi satte i gang vår mann over bord øvelse. Magnus fikk plutselig se gennakerposen våres med gennakeren i ligge og flytte bak oss. Den hadde slitt seg fra festene og blåst over bord. Vi gjorde en rask snuoperasjon og fikk dradd inn genuaen, lagt oss nedenfor posen og fram med båtshakken. Men posen var full av vann og riktig tung for oss å få om bord. Det gikk nok mer enn de 7 minuttene…………. Og det er stadig noe å lære. Og den neste lærdommen er at vi burde jobba hardere på vei inn mot Bodø og ikke latt Mås slippe så pass unna oss. Jeg pleier å si at om du ser en båt som er lik deg seile fortere enn deg så kan du gjøre noe med det. Men vi gjorde ikke det, vi var både slitne og sløve etter timers seilas. Og etter hvert hadde Mås et forsprang som når vi ble stoppa litt i innseilinga holdt til å ta oss. Så ble det en tredje plass i år igjen, slått i innseilinga av den båten vi hadde holdt bak oss meste parten av tida, og innseilt bakfra av en mindre båt som kom inn lenge etter oss. Men vi er fornøyd. Vi viste at Mås med Kai Linde som mannskap ville bli den hardeste konkurrenten. Det var 5. ganga jeg har seilt denne seilasen, ei gang med Fritz i Albertine og 4 ganger med Spleis og det ble premiert med fin plakett. Bare å fullføre denne seilasen kan vi være stolt av, 24 var påmeldte, 19 starta og 13 fullførte.

Alle bildene her er hentet fra BSFs hjemmeside utenom bildene av meg som Magnus har tatt.

NOR 2011 er gjennomført, 21 timer regattaseiling

2011-05-23T16:48:00.002+02:00

Da er NOR 2011 gjennomført. Regattaen er en 100 nm lang seilas fra Bodø om Fleinvær til Værøy og tilbake til Bodø. Vi har bare lov å være to mann om bord, såkalt ”shorthand” seiling. Magnus var med også i årog det for fjerde gang. Seilasen er ofte blitt betegna som Nord-Norges tøffeste. En har tenkt på det været som kan være på det havet som vi krysser. Men til nå har det ikke vært så mye vær. Utfordringa har vært å komme seg gjennom stilleperiodene som vi stort sett har hatt i løpet av natta og de mange gode seilere som stiller i konkurransen. Men i år var det meldt kuling, stiv kuling meste parten av dagen og noe lettere ut på kvelden. Yr meldte det seinest om morgenen fredag. Vi diskuterte i komiteen torsdag (jeg har vært regattasjef de to siste gangene) om vi kunne ta ansvar for å sende folk ut i stivkuling. Men jeg endte diskusjonen med å si: la oss ta problemet når det kommer. Det var greit, for fredag morgen fikk vi et varsel fra metrologene på flyplassen at det bare skulle blåse liten kuling.

Men kuling fra sørvest betydde skarp kryss fra Bodø til Fleinvær mot vind og ikke minst mot sjøen som hadde arbeidet seg opp gjennom ei natt med kuling. Slik hadde vi aldri hatt det. Kuling +20 båter i starten og med runding av grønnstaken på Langstranda og bøyen ved moloen ville også være utfordrende.

Det var mange som så på starten ikke minst fikk vi oppmerksomhet fra NRK og folk der. Fra nrk-bygget hadde de beste utsikt til starten og en film fra det ble lagt ut på nettet. Det kan se veldig kaotisk med 20 båter som seiler fram og tilbake før start.

Jeg ser fra bildene som er lagt på Seilforeninga at vi hadde en forholdsvis dårlig start. Var bak Mås (en båt helt lik vår egen) ut av moloen, og de ble vår argeste konkurrent. Og selv om vi var foran alt da vi hadde runda bøyen ved moloen så må en leite etter hvor vi skulle tatt de 7 minuttene de til slutt vant over oss med.

Den hardeste delen av seilas ble fra Bodø til Fleinvær. Mye jobbing og slossing med vær og vind og bølger. Vi har lov å bruke autopilot når vi seiler shorthanded, men når det blir så mye vind og bølger er våres Raymon helt ubrukelig. Det ble roring hele veien rundt og mest slitsomt de første fem timene på kryss. Hardt arbeid også for mannskapet som må klare seilene nesten aleine.

Fra Fleinvær til Værøy ble det litt mer slør. Vinden var fortsatt sterk, men avtagende. Etter 2-3 timer så jeg at Tora begynte å nærme seg bakfra. Vinden hadde spakna til frisk bris rundt 16 kn. Magnus hadde nettopp lagt seg nede for en liten hvil. Det er gennaker føre, vi må gjøre noe, tenkte jeg og Magnus ble purra igjen. Fram med skjøter, gennaker osv og så opp med den. Det hjalp. Vi dro fra dem. Etter at vi hadde heist gennaker kom Vinna opp med sin og Mås kom ut med sin blå code-0.

Men det så ut som vi fikk utnytta vinden best og ved runding Værøy hadde vi et godt forsprang og var antakelig fremst i klassen.

Sesongens siste skitur

2011-05-06T00:53:00.004+02:00

Jeg har ikke skrevet mye om skigåinga på bloggen min i år, men det er mest fordi at jeg ar vært mye ute og hatt lite tid å skrive. Men avslutningsturen er virkelig vel verdt å skrive noe om. Presteforeningas lokallag i Bodø har hvert år en tur på ski første helga etter påske. Dvs vi drar ut på søndag ettermiddag/kveld og kommer hjem tirsdag. I år dro vi opp til Sulis, 5 prester og en menighetspedagod var med. Vi satte bilene ved kirka og gikk til fots og på ski opp til Ny Sulitjelma. Der har turistforeninga ei hytte. Den ligger på om lag 390 moh. Mandag morgen satte vi kursen mot Suliskongen. Det er først en bra stigning så et godt stykke i svak helning innover mot ei hytte som ble satt opp på 80-tallet for å ha til godt betalende turister som skulle kjøres innover. Hytta ligger som et spøkelseshus, men var en fin rasteplass. Videre går veien inn i en trang dal inn til brefoten hvor vi tok av skiene og gikk opp brekanten. Oppe på brekanten er igjen en svak helning innover før de bratte oppstigningene mot siste etappe opp til selve toppen som vi gikk på beina. Været var strålende, noen skyer helt i begynnelsen, men så skyfri himmel. Noen steder blåste det litt, men flere steder var det helt vindstille. Vi smørte med blåvoks og hadde fin gli og feste med det unntagen i de bratteste helningene hvor vi gikkmed feller. På toppen var det helt stille og vi kunne ta en velfortjent hvil på 1907 moh.
Tilbaketuren var betydelig lettere. Men det kan være ganske slitsomt med nedforkjøringer om en er gele i legger og lår etter en lang tur. Men vi klarte det.
Det var siste skituren denne sesongen og en verdig avslutning av den beste skisesongen jeg kan huske. Jeg har notert over 800km i loggen og er svært godt fornøyd.

Seiling med konfirmanter

2011-04-29T00:13:00.002+02:00

Jeg ville gjerne gi friluftskonfirmantene opplevelsen av seiling. Bjørnar Strand med Lizita og Per Saupstad med Mås gjorde dette mulig. 11 konfirmanter ble tatt med ut og de storkoste seg. Det blåste ganske godt, nesten så vi var i tvil om vi skulle gå ut. Særlig siden det var meldt enda mer vind, men det kom ikke og vi hadde en flott tur. De hadde først fått litt forklart på land om hva som får seilbåtene framover. Så gikk vi ut. Etter å ha seilt en drøy time avslutta vi med å seile et felles løp. Det gjør det jo alltid litt mer spennende.
Takk til Per, Bjørnar og Svein som var med Bjørnar og Gisle som var med Per.

Første tirsdagsseilas med artig løp

2011-04-28T01:10:00.001+02:00

Årets første tirsdagsseilas ble lagt fra moloen ut rundt Lille Svartoksen, rundt store Hjertøya, gjennom Hjertøysundet til bøyen på Langdragan og i mål. Det blåste nesten 20 knop da vi starta, men roa seg etter hvert slik til rundt 12 knop. Vi starta ut med litt mye seil og først da vi hadde fått rulla inn på genuaen fant vi roa i båten og kunne konsentrere oss om å seile fort. Vi lå bakerst i feltet utover, men etter et par slag var vi foran Mås. Vi halte innpå Lucille også og etter runding av lille Svartoksen var vi like i hekken på dem. Mens de konsentrerte seg om å rigge spinnaker klarte vi å gå forbi. Så var det å ta opp jakta på Tora. Vi surfer litt bedre med vår store bredde og så tydelig at det gav oss noen meter her og der. Vi nærma oss hekken på dem også, men det er vanligvis svært vanskelig å seile forbi en båt med likt LYS-tall på en slør. Jeg regna med at de ikke ville slippe oss fram i lo, og i le ville vi ha stoppa opp. Så var det bare å vente til vi skulle endre kurs å få vinden mer bakfra slik at de ikke skygga for oss. Det klarte vi da vi runda Hjertøya. De prøvde seg på en innersving etterpå, men det falt ikke helt heldig ut. Gjennom Hjetøysundet hadde vi de stadig nært oss, men vi var foran. Etter runding av Langdrags bøyen, valgte vi å skjære litt mer enn dem for å få litt mer fart. Ryktene sier at de trodde de hadde oss, men at vi kom inn med mer fart helt på slutten. Fra vår båt så det ut som om vi akkurat holdt dem, hvem vet? I mål var vi 8 sekunder foran og det holdt. Det ble en første plass.
En fin start på sesongen.
Vi var mange ombord denne kvelden: Martin Steinholdt, Arne Tøsse, Magnus og Ida, Øystein og Bernt. Martin var vår fotograf.

Sesongen er absolutt i gang

2011-04-20T00:34:00.001+02:00

Og i dag heiste vi spinnaker på Spleis.
Det var 5 turen ut i år og i dag var alt klart for å få prøvd spinnakeren. Sol og 10-12 knops vind. Vi seilte ut forbi Store Svartoksen mens vi klargjorde, Magnus og jeg. Så var alt klart og spinnakeren fløy opp. Det var ikke så vanskelig, men en ser at det er en del å lære får å få den til å stå helt godt og utnytte potensialet. Og det er mange tau å dra i og det merktes godt at vi gjerne kunne hatt både 2 og 3 til om bord. Og så gikk det med god fart utover, 7-8 knop. Det ble nesten for fort, for det ble betydelig drøyere å krysse innover igjen og vi var ikke inne før kl 20:30. Men hva gjør det på en lys vår dag. Ja, selv ikke regnet som kom på siste delen lot til å plage oss. Vi hadde fått seilt og vi hadde fått prøvd spinnakeren.

Flere bilder fra Sjyvotten

2011-01-12T09:13:00.002+01:00

Jeg fikk disse fine bildene fra Helge. De viser oss som nr 3 ut fra moloåpninga og som nr 2 på vei innover.Men som skrevet før: Lucille rett foran oss seilte med 0,01 høyere LYS-tall og det gjorde at vi vant. To av bildeneviser også hvorfor vi vant over Lucille: De har for mye seil og krenger så mye at de ikke helt kontrollerer båten, på neste bildet har vi tatt innpå omtrent ei båtlengde.

2010 sesongen er ferdig, Sjyvotten vunnet

2010-12-31T10:47:00.002+01:00

Det er en flott avslutning av seilåret å være med på Bodø Seilforenings romjulsregatta, Sjyvotten. Men det er ingen selvfølge at den kan seiles, i år var det meldt stiv kuling til seilasdagen. Heldigvis ble det moderert en del dagen før. Og på dagen var det frisk bris som gjaldt. På flyplassen var det antyda jevnt 18 knops vind, men med vindkast mellom 25 og 35 knop. Vi fikk heldigvis bare opp i 25 knop.
Om bord hos oss var Wenche, Øystein, Jørn og Bernt.
Seks båter stilte til start denne ganga. En fin økning fra de to siste årene. Den ene av båtene tror jeg var med på regatta for første gang. Sprekt gjort. Men det kunne godt vært flere med. På det meste har 12 båter deltatt.
Løpet ble lagt fra indre havn rundt Røssøya til Lille Svartoksen og rundt grønnstaken og til mål i Moloåpninga. Vinden blåste fra øst/sørøst og vi starta med slør. Vi kom bare måtelig godt ut av starten og lå som nr 4 etter start. Før moloåpninga hadde vi seilt forbi Linda og hadde tatt inn på Sofie og Lucille som lå foran. Disse to seilte denne ganga på LYS 1,13 og vi på 1,12. Det gir en artig konkurranse når båtene er så pass like. Men det gjør det også vanskelig å komme forbi på en slør. Vi prøvde selvfølgelig å gå på oppsida av Sofie, men denne ganga signaliserte de tydelig at de ikke ville finne seg i det. En voldsom kamp med dem ville bare ført til at Lucille kunne seile fra oss begge. Så prøvde vi i le. Og sakte men sikkert klarte vi å lirke oss forbi, mens Lucille nok hadde økt forspranget. Vi tok noe inn ved rundingene av Røssøya og Svartoksen, men lå fremdeles godt bak da vi starta kryssen innover. Vi reva storseilet for kryssen. Da vi slo for å gå over mot grønnstaken feilberegnte vi litt for etter hvert hadde vi kurs rett på båken ved Langstranda eller grunna på innsida og måtte slå for å ikke hilse på. Vi fikk oss ekstra slag for å komme rundt grønnstaken og tapte litt på det. Innover strevde Lucille mer i vindkastene enn vi gjorde. Øystein satt hele tida og regulerte storseilet på løygangen i kastene slik at vi holdt fart og kontroll. Vi tok sakte, men sikkert inn de nødvendige sekundene og i mål ble tiden oppgitt til ti sekunders differanse, men ved omregning slo vi dem med et halvt minutt.
På Sjyvotten har det alltid vist seg som det viktigste å kunne håndtere båten godt. Det vil stort sett si å kunne reve og seile med passelig seilføring etter vinden. Da må en ha et mannskap som er kjent om bord og kan dette. Begge eierne av Spleis har vært med og seilt Sjyvotten hver gang og det har gitt oss ei flott seiers rekke. Det var 4 seieren med Spleis og så hadde vi en med Le Blanc. Vi har også noen andre plasser med Le Blanc så dette er virkelig ”vår” regatta.
Takk for året 2010 og velkommen til 2011.

Høstens siste tirsdagsseilas og klar seier

2010-10-07T01:54:00.001+02:00

Det var spenning rundt den siste tirsdagsseilasen, vi lå på 3 plass i serien bare et poeng bak Tora. Det er de 9 beste seilasene som teller og vi hadde en 5 plass vi kunne stryke. For å slå Tora måtte vi ha en tredjeplass eller bedre. Det var enda mer spennende i største klasse hvor de to beste båtene hadde like mange poeng.
Det blåste rundt 8 knop da løpet ble satt. Fra Moloen rundt grønnstaken på Langstranda til bøyen ved Siriskjær tilbake rundt grønnstaken og til mål i Moloåpninga. Men ganske sørøstlig vind ble det lite kryss muligheter. Vi la opp til en forsiktig start dvs at vi først skulle heise genaker når startskuddet var gått. Men vi lå helt fremst og genakeren kom raskt opp. Og bilder som vi fikk se etterpå viser at vi hadde dagens beste start. Vinden økte på mot grønnstaken. Og vi var oppe i over 8 knops fart. Vi var først ved rundinga. La oss bare litt nedover uten å jibbe for ikke få for platt lens mot merket. Jibben ble godt planlagt med Magnus på framdekket til å dra genakeren over. Det gikk i et smakk. Bedre jibb har vi aldri hatt. Og så var det full fart mot bøyen. Den var uten flagg og ikke så lett å se, men vi har gode øyer og en øvd styrmann om bord. Det hjelper. Vi vågde oss nesten til bøyen før vi tok genakeren. Og det gikk fint å få den ned. Ut med genuaen og full kryss. Vi holdt posisjonen greit oppover mot grønnstaken og runda først. Mot mål hadde vi i overkant med vind, men klarte å holde båten. Det ble en kort seilas 35m 24s. Og vi var raskeste båt uansett klasse. Kjempe innsats av et flott mannskap: Tonny, Eirik, Ida, Magnus og Bernt. Seieren sikra oss 2. plassen i serien og vi er godt fornøyd med sesongen. Det var litt vondt bare å gå inn i går etter den korte seilasen. Været var varmt og deilig, og høstkvelden hadde et flott lys. Vi tok oss god tid før vi tok seilene denne ganga.
Vi gratulerer Remi i største klasse som vant tirsdagens seilas og dermed ble årets vinner i den største klassen. Caro 2 vant vår klasse, gratulerer også til dem og takk til Sofie og Tora for god konkurranse i år. Det er hyggelig å bli møtt med klem og varme gratulasjoner av konkurrentene når vi slår dem. Det sier noe om en fin ånd i seilforeninga vår.

Vi klarte det i stilla

2010-10-01T00:04:00.004+02:00

Det var ikke så lystelig å se ut på fjorden tirsdagskveld, det var speilblankt. Etter forslag fra Remi ble det enighet om at det var for stille til å seile en seilas som skulle være avgjørende for serien og at det var bedre å utsette siste serieseilas til neste tirsdag.
Men alle de oppmøtte var likevel interessert i å gå ut å prøve å seile. Det ble lagt ut en bøye ved Eholmen og løpet ble lagt fra Moloen til E-holmen til Grønnstaken/Langstranda, Eholmen o g mål.
Starten var felles for alle kl 18:00. Vi kom ut litt seint, men slett ikke sist. Det ble genaker seiling mot Eholmen. Det var perioder med 0 vind og 0 fart. Men så var det også litt vind og litt bevegelse og vi kom oss utover. Vi var faktisk først til å runde bøyen. Og nærmere bøyen tror jeg aldri vi har vært uten berøring. Men det gikk og så satte vi kurs for grønnstaken. Ashiki og Ariel fulgte oss utover, mens de andre gav opp. Vi runda først rundt grønnstaken også. Siste runding på Eholmen ble sløyfa og vi seilte mot mål. På siste legget tok de andre oss. Men vi var like bak dem i mål. Vi prøvde oss med genaker på siste legget, men hadde lite gevinst av det.
Det var en nydelig kveld utpå. Og vi gleda oss over at vi fikk så pass fart på båten i den lille vinden. Lite vind har aldri vært bra for oss. Men vi fullførte med glans.Det var varmt og vi opplevde en nydelig solnedgang. En fantastisk seilkveld.
Om bord denne ganga var Helene, Tonny, Magnus og Bernt. Godt jobba .

Regn og måneskinn og flott seilas

2010-09-22T22:54:00.002+02:00

Årets Nattseilas var lagt til en tirsdag med oppmøte 18:30 og start 19:30. Det var ikke så veldig mørkt da starten gikk, men mørket kommer jo på denne tida av året. Seilasen har ei veldig tradisjonell løype: Start indre havn, runde Breigrunnen utenfor Hernesskagen rundt Lille Svartoksen og i mål. Det blei kryss ut over og vi fikk en rimelig grei start. Vi kjempa med Sofie helt fra start. Vi har vanligvis kryssa like fort eller litt fortere enn dem. Men denne dagen var de hele tida foran oss. Men med lille genuaen og lite vind (8-11 kn) var det i grunnen bra at vi holdt så godt som vi gjorde. Etter å ha runda grønnstaken på Breigrunnen heiste vi genaker. Og da ble det mer fart i båten. Særlig mens vi seilte mot Lille Svartoksen med vinden omtrent 90gr på oss. Det ble rett og slett litt spennende om vi kunne stå opp med genakeren det siste stykket mot Svartoksen. Men det gikk og da vi hadde runda hadde vi en komfortabel ledelse på Sofie. Vi seilte nedover mot Paradisbukta før vi jibba for å få mest mulig skjæring på vinden innover mot mål i moloåpninga. Vi skar så mye at vi tok en ny jibb utenfor Rundholmen. Vi kom inn to minutter før Sofie og de andre som vi vanligvis seiler iklasse med var bak det igjen. Men denne ganga seilte vi i en klasse og foran oss hadde vi hele tida de største båtene. Dat er da alltid litt vanskelig å vite hvordan vi ligger an og først etter utregningene ble det klart at det ble en tredje plass bak Swai og Ashiki. Det var en artig seilas og vi har fått godt tak på genakerseilinga. Vi var godt med mannskap: Helene, Tonny, Eirik, Ida, Magnus og Bernt og alle gjorde en flott og samkjørt innsats. Det ble ganske god fart i båten til tider 7.7 knop i den forholdsvis lette vinden. Det er vi fornøyd med. Håper på flere seilturer i høstmørket selv om det blir uten konkurranse.

Landegodeseilasen døde hen

2010-09-20T00:44:00.002+02:00

Lørdag var det tid for Landegodeseilasen igjen. Vi stilte sammen med 13 andre båter. Denne seilasen har vi seilt ti ganger nå og det har gitt inntekter for gode saker som Frelsesarmeen/kvinnehuset, Leger uten grenser, og mange år den årlige TV-aksjonen. I år var det igjen TV-aksjonen som fikk inntekten. TV aksjonen går i år til Flyktningehjelpen.
På denne seilasen inviterer vi folk til å møte opp og bli med å seile, og inntekten kommer av at alle som er med betaler minst kr 100 til saken. I år ble det over kr 8000 til Flyktningehjelpen.
Det var meldt litt vind fra morgenen som skulle avta eller helt forsvinne mellom 12 og 14. Vi la derfor starten utenfor moloen for å komme så langt som mulig før det stilna. Med fin fart starta seilasen utover, de fleste seilte spinnaker/genaker. Men vi merka fort at det var avtagende vind. Vi fikk runda Hjartøydragan/Paradisbukta og var vel halvveis til Kvitingane da det var slutt på vinden. Så lå vi og dreiv under en knop, men før kl 14:00 blåste vi det hele av.
Ingen av de faste mannskapene var med denne ganga, men jeg fikk kapra JI og med ham om bord kunne jeg klargjøre for genakerseiling. Vi fikk den opp rett før start og hadde fin seilas med kurs Lille Svartoksen, jibba før vi nådde den og hadde fin kurs på Kvitingane. Helene Safari og Unni Brinchmann var de andre om bord. Helene var også med i fjor på Landegodeseilasen.
For et år siden kom jeg hjem fra seiling i Steigen/Hamarøy sammen med Unnis mann Nils. Det var hans siste seiltur og han døde 29. oktober i fjor helt overraskende for oss alle. Nils var en av de ivrigste seilerne jeg hadde med meg. Rart å tenke på at han er borte og fint at Unni kunne være med på denne seilturen.

Diska

2010-09-17T00:36:00.004+02:00

Vi gleda oss til seilasen tirsdag ettersom det var meldt bra med vind, men det stilna mer og mer ettersom starten nærma seg.Og så ble det en seilas i lite vind. Så lite vind at vi klart merka handikapet med å ha for liten genua. Løpet gikk fra Moloen ut Skagleia og rundt Breigrunnen til Lille Svartoksen og til mål. Vi starta litt i le på startlinja for at vi skulle kunne skjære med genakeren som vi heiste litt før starten gikk. Dessverre kantra vinden noen grader og ble så spis på oss at vi fikk problemer med å få genakeren til å stå i den flaue vinden. Så tapte vi på det vi hadde håpt skulle gi oss en fordel. Vi kjempa med Sofie utover, Tora og Caro II lå hele tida foran oss. Ute ved Nato-kaia tok vi ned genakeren og holdt da omtrent samme farten som de andre selv om vi seilte med genua. Vinden kantra igjen og vi kunne ha seilt genaker, men lot det stå til. Vinden var ganske vekslende fra Hernesskagen til Breigrunnen og vi hadde flere slag på vindkantringene. Vel rundt bøya heiste vi genakeren opp igjen og holdt rimelig følge med de andre. Ved runding av Lille Svartoksen klarte vi å runde og få ned genakeren så greit at vi ei stund lå foran Tora og Sofie. Det ble et spennende race oppover med mange slag på kantringene. Vi merket at vi mangla litt fart i den svake vinden og at de andre seilte fortere når vi hadde like vindforhold. Like før mål klarte Tora å gå foran oss på barbordhalse. Vi prøvde det samme med Sofie og trodde vi helt klart var foran uten å ha hindra dem. Vi gleda oss over en tredje plass, men………. Da jeg kom på Molostua satt Gunnar på Sofie og skreiv protest. Jeg lurte på hvem han protesterte på. Det var på oss. Han mente at han måtte svinge vekk for å unngå kolisjon med oss. Det ble forklaringer og vitneavhør. Vi var enig om at vi hadde vikeplikt, men vi mente at vi hadde vært godt klar og ikke var et hinder for Sofie. Men i og med at han følte at han måtte svinge unna for å sikre seg fant dommerne det rett å diske oss. Vel dette gjør jo avslutninga spennende vi rykka ned fra 2. til 3. plass i serien og er nå et poeng bak Tora og to foran Sofie og Anemone. Det er bare en seilas igjen siden neste tirsdag er nattseilas og ikke teller. Vi er lovet at genuaen skal være tilbake til siste seilas den 28. så kan vi ikke skylde på den neste gang. Forutenom at vi ble diska var vi svært fornøyd med innsatsen, genakeren oppe to ganga og at vi var så tett på de andre i den svake vinden osv.Det gode mannskapet denne ganga var Eirik, Wenche, Ida, Magnus og Bernt.

Nydelig vær og flott seilas

2010-09-08T00:47:00.001+02:00

Tirsdagsseilasen 7. september hadde start ute ved Langstranda og vi runda deretter bøye 1 som ligger inne ved Moloen om styrbord, Lillesvartoksen og Hjarøyene om babord og inn til mål i Nyholmssundet. Mannskap var Magnus og Ida, Eirik, Tonny og Bernt. Ida er ny som mannskap på tirsdagsseilasene, men har seilt med Spleis i andre sammenhenger.
Vi satsa på en styrbord start og seilte ut over et godt stykke før vi slo, og klarte på det legget å seile nesten til Jakhellns brygge før vi slo og kom rundt merke. Vi var da etter Sofie og Caro II. Vi fikk raskt opp gennakeren, men kom i knivingsposisjon med Caro II og det hindra oss begge slik at Tora kunne seile fritt og være foran oss ved runding Svartoksen. Vi kryssa oss utover og tok nesten igjen Tora, men bestemte oss for å slå innover og seile nærmere Hjartøya. Der inne var vi nær Sofie. De holdt større høyde og vi kom i fisen på dem og gjorde enda et slag nærmere Skibsholmen. På neste slag utover tok vi noe mer høyde enn Sofie og Tora og kunne seile rett utenfor skjærene på Nordsida av Store Hjartøy med litt stikk i skjøte og dette gjorde at vi ved denne passeringa var fremst i vår klasse. Vi holdt denne ledelsen inn til Nyholmsundet og gjennom dette. De store båtene seilte spinnaker på det korte siste legget og det samme gjorde Tora, men det endra ikke på rekkefølgen. Caro II kom inn bak oss, men slo oss med 1 ½ min på omregna tid, så ble det en andre plass.
Mannskapet gjorde igjen en flott innsats og vi var godt fornøyd med seilasen. Det gode været gjorde det til en kjempe flott seilas, og komiteen skal ha ros for løpet, det gav en variert seilas.
Ser på sammenlagt resultatet at vi er nr 2 nå, ikke verst.
Ida var utnevnt til fotograf denne ganga.

Vår første tirsdagsseilas i høst

2010-09-01T00:36:00.001+02:00

Magnus, Olav, Fie og Bernt stilte som mannskap på tirsdagsseilasen i dag. Vi var spente på å prøve oss med vinterseilet som er langt dårligere enn ”hightech” seilet som vi vanligvis har på regattaene. Det var enda viktigere å få god vind i dag siden seilet er betydelig mindre enn det vanlige. Og vind fikk vi fra å blåse lett bris blåste det på kort tid opp i liten kuling, men akk hvor lenge var Adam i paradis. Vi hadde bare seilt litt utenfor Eholmen da vi måtte ta ut igjen revet. Og det blåste til siden langt mindre enn vi kunne sette pris på. Løpet var satt til to runder rundt Lillesvartoksen. I utgangspunktet et ganske kjedelig løp, særlig siden det var det samme som en seilte forrige gang. Kryss ut, lens inn og store fordeler for de som seiler spinnaker. Slik må det være en gang inn i mellom, men kanskje ikke to ganger på rad……
Vi klarte kryssen godt og leda klart ved første runding. Vi lot være å heise gennaker på plattlensen inn og tapte mye på det siden genuaen er så liten. Tora vær ved andre runding klart foran oss og vi klarte ikke å ta noe særlig inn på det på kryssen. Bakfra nærma Sofie seg og ved andre runding på lillesvartoksen kom de akkurat foran oss. Vinden hadde nå kantra litt så det kunne se ut som det ville bli mer lønnsomt å seile gennaker og vi forberedte det på kryssen mot Lillesvartoksen. Da den kom opp skjøyt vi fart og passerte kort etter Sofie. Vi måtte skjære litt mer enn dem, men farta var bra og vi kom før dem i mål.
Det ble en flott seilas siden været varierte slik. Regn, hagl, sol, vind fra 8-25 knop, snø på toppene og flott seiling. Takk til et godt mannskap.

Hjemtur Lofoten Måløy-Skarholmen - Bodø

2010-08-31T01:03:00.001+02:00

Vi startet hjemturen sammen med Mås og Vinna, men da vinden løya og etter hvert forsvant var de raskere til å sette motor og forsvant mot Bodø. Vi sikta i stedet på Måløy-Skarholmen fyr og la oss like ved og rodde i land.
Det er et utrolig sted og det er sjeldent en kommer seg i land der. Bunkersen som sees foran fyret er ”nauste”. Her måtte båten settes inn fra august av for ikke å bli knust. Vi kan bare innbille oss hvordan det kan være i storm her ute på Nord-Norges mest utsatte fyr. Og vi lurte på hvordan den store tangtusta var kommet seg opp på verandaen 35 meter over havet.
Vi (eller rettere: Jan Eirik) benytta også anledningen til å fiske og det ble deilig stekt lange som resultat.
Da vi nærma oss Bodø fikk vi igjen seile. Seiling i 3-5 kn i skumringa på nesten stille vann er en stor opplevelse. Stillheten, fargene, roa……….. Det ble en verdig avslutning på ei fantastisk seiluke.

Lofotregatta

2010-08-29T08:11:00.003+02:00

Fredag forlott vi Reine med vintergenuaen heist. Vi satte seil innenfor moloen. Seilte til Nusfjord, hvor ingen av mannskapet hadde vært før. Jeg syntes at jeg måtte vise dem en av perlene i Lofoten, ei havn jeg i et intervju med SEILmagasinet for noen år siden sa var en av favoritt havnene mine. Vi seilte inn på havna og snudde. Så satte vi kursen østover igjen og seilte inn til Ure og ut mot Stamsund. Ved Ure måtte Jan Eirik prøve litt fisking. Jeg seilte rundt ei lita øy rett utenfor der og Olav mente vi måtte ha motor. Men slikt prat øke bare lysta til å klare alt for seil, og det gjorde vi. Vi tenkte å legge inn til Stamsun for å spise middag i ro, men havna var stengt av anleggsarbeid. Det endte med at skipperen serverte middag under seil mot Henningsvær.Vi seilte helt til brygga i Henningsvær og var svært fornøyd over en fantastisk seildag. Diesel forbruk = 0.
16 båter var påmeldt Lofotregattaen. Det seiltes i tre klasser en tur og en LYS >1,22 og en LYS <1,22. I vår klasse var det 7 båter. Vi hadde lite ambisjoner for seilasen siden vi skulle seile med vinterseilet som er betydelig mindre enn det vi pleier å seile med og dessuten var tankene fulle av diesel og vann, og vi har hele tur oppsettet med oss inkludert to sykler. Lett båten med motor heiv vi av. Det var dessuten meldt lite vind og det er ikke vår greie. Med adrenalinet stiger sterkt når en nærmer seg ei startlinje. Så også her. Den mest lønnsomme starten (for å komme fort å greit ut) ville være en start på babord halser nærmest babord startbøye. Men vi valgte heller styrbord og dermed retten på veien og fikk en kjempe start og kunne rope styrbord halse slik at mange båter måte vike og vi var like ved å lage kollisjoner og kaos. Men vi kom nesten først ut.
Vel ute av starten ble vi etter hvert fra seilt av de store båtene, men følte vi likevel holdt bra følge. Løpet gikk rundt Henningsvær og inn på Henningsværstraumen rundt en bøye der og ut. Og da vi på legget opp mot bøya tok igjen og holdt følge med båter med langt større lys enn oss selv forsto vi at vi seilte ganske bra. Mås som er samme båt som oss, heiste sin code 0 genaker og seilte fra oss på samme strekket. Men på kryssen tilbake tok vi dem igjen og innover til mål bare seilte fra dem. Vi vant første seilas og på korrigert tid var raskest av alle. Oi slikt skaper forventninger og prestasjonsangst foran neste regatta.
Andre løp var en pølsebane ut i Vestfjorden. Vinden hadde løya og starten vår var ikke så glimrende som den første. Vi holdt bra følge opp til rundingsmerke, men tilbake til mål ble det nesten platt lens. Vi heiste genakeren og skar litt og holdt fart. Men etter hvert måtte vi seile med helt platt lens og tapte verdifulle minutter og så spakna vinden også. Det ble en tredje plass. Båten Vinna vant denne seilasen og de ble nr tre på den første. Dvs at vi sto likt, men de hadde og seieren ble avgjort ved å legge sammen tida, og de var mye lenger foran oss i siste løp enn vi dem i første. Så ble vi nummer to. Men det var jo ikke så verst i forhold til ambisjonene vi hadde møtt opp med. Vi fikk dessuten en veldig trivelig kveld som endte opp om bord hos Vinna. Og i dag søndag seiler vi sammen med dem mot Bodø.

På Reine

2010-08-27T00:49:00.004+02:00

Vi har ligget på Reine hele dagen torsdag. Reservegenuaen ble sendt fra Bodø med ferge til Moskenes og kom hit først kl 21:00. Vente tida har vi benyttet bra. Olav dro på sykkeltur til Å og museet der. Han lengta etter å se noen ordentlige båter (les: tradisjonsbåter av tre). Han må ha blitt mektig inspirert også, for han kom med ei svær klippfisk last til oss også, som om vi var blitt ei jekt…….
Jan Eirik og jeg dro med gummibåten inn i Kirkefjorden og gikk tur ut til Bunessanden på yttersida av Lofoten. En kjempeflott tur. Bildene for tale om den. Ikke alle mennesklige spor er vakre, jeg tenker på all plassten på stranda, da er naturen bedre og lagger vell så fine figurer som noe menneske.
På toppen av bakken ned mot stranda satt en fransk og en tysk ungdom og da jeg begynte å prate med dem sier den ene på litt gebroken engelsk: You are the priest who sails?? Oi, tenkte jeg ryktene når langt…. Men forklaringa kom, han hadde vært hos Kai Linde å jobba og vært med på tirsdagseilaser i Bodø. Han hadde seil med Mås, den andre Bavaria 33 og jeg huska da at jeg hadde hilst på han.
Da vi returnerte hadde Olav begynt i sykkelbransjen, han sto midt i ettersynet av girene på utleiesyklene. Han hadde dessuten fått lånt oss en bil som vi kunne bruke til å kjøre til Moskenes å henta genuaen på ferga. Det snille utlåner var Håkon som opprinnelig kommer fra Helligvær, merkelig : vi hadde prata med broren da vi var innom Helligvær på mandag. Ja, verden er ikke stor og for å sitere Håkons bibelsitat: Herrens veier er uransakelige. Og det er vi glade for. Nå er genuaen på plass og vi har enda til ei ekstra som vi fikk av Håkon. Vi er klar for seilas i morgen.
Må også nevne et herlig måltid på restauranten her, marinert laks til forrett, breiflabb til hovedrett og en nydelig dessert med blant annet multer fra Finmark.

Værøy-Reine med litt uhell

2010-08-27T00:44:00.001+02:00

Før vi forlot Værøy benytta vi anledningen til å se oss litt rundt. Vi fikk smake friske Værøyjordbær og sett på noe av Værøys rikdom. Så seilte vi mot Reine, var litt i luring på om vi skulle dra til Lofotodden i stedet, men været og litt anna fikk oss til å velge Reine. Men før vi kom oss ditt skjedde noe høyst kjedelig. I et slag hang genuaen seg opp i salingshornet og en stor del av akterliket revna. Seilet måtte bare rulles inn og vi gikk for motor mot Reine.
Det er blitt mye lesing om bord, Jan Eirik har nå lest ut boka om Mostad og Olav og jeg holder oss til Horblower serien, håper Olav har lært av boka til vi skal seile regatta i Henningsvær. I Horblower bøkene sier en Ay, Ay Sir til alle ordrer fra skipperen.
Tross uhellet var det en nydelig kveld og vi nøt de nydelige fargene bak fjellene fra Reine.

Til Værøy

2010-08-25T00:11:00.002+02:00

Mandag la vi ut på tur, Olav (jevnlig mannskap om bord tross for at han sverger til trebåter), Jan Eirik (vant skøyte skipper fra Oslofjorden med fartstid også om bord her) og jeg. Første etappe gikk til Helligvær, vi fikk seilt til Lyngvær, og oppleve å ha 4 knops fart mens vindmåleren viste 2 knops vind. Vi satt og gleda oss til det blåste 8 eller 10 knop.
Tirsdag morgen starta vi mot Værøy og fikk god vind fra starten av. Over Vestfjorden gikk i 7-8 knop. Og vi brukte fem og en halv time fra kai til kai. Vel ute leide vi en ekstra sykkel så vi kunne kom oss ut på nordsida, vi så kirka med den flotte altertavla fra Friis-tida 1740 -1770. Så gikk turen videre til Mostad. 2 timers tur fra enden av flyplassen, to timer i fantastisk natur, steile klipper, havet som kommer inn og så stedet Mostad. Stedet beskrives i boka ”Alt for Norge, historien om et utvær” av Pål Espolin Johnson. Det var et hardt liv hvor mange mista livet på havet eller i fjellene over i jakta på mat og ressurser. Mostad lå nært til fisken, men da båtene fikk motor var det ingen havn og båtene med motor kunne ikke trekkes opp i støa slik de kunne før. Så ble det etter hvert fraflytting.
På kirkegården på Nordsida vitner minnesteinen over de tre brødrene som forsvant på havet om det harde livet. Jeg blir minnet om det når jeg går på sykehjemmet og en av de gamle forteller om da faren dro ut for å sokne etter 4 av fetterne hennes og fikk den ene av dem i garnet. Det skjedde her ute på Værøy.
Og nord ligger resten av Lofoten i en kjede bortover.
Sola har skint hele dagen og når vi går tilbake fra Mostad forsvinner den i havet i vest.
Takk for en fantastisk dag!

Nesøy, Hestmannøy, Selsøyvik, Bolga, Meløy. Sandhornøy

2010-08-21T00:27:00.003+02:00

Fordel eller ulempe? Ferietida begynner å ta slutt. En merker det på at det er færre båter i havnene og flere av service tilbudene til oss som seiler rundt på kysten er stengt. Det ble ingen middag på Klokkergården, og ingen handel på Selsøyvik. Vi lå helt alene på de fine bryggene der, og på Bolga var det bare en annen båt (en motorbåt). Og likevel, vi møter betydelig flere båter enn vi har møtt tidligere på denne tida.
Noen av øyene på Helgeland er godt kjente, enten for at de har en spesiell profil eller en spesiell attraksjon. Nesøya er en av dem som mangler dette og jeg pleier å glemme hva den heter og hvor den er. Nå synes jeg det var på tide å ha sett den og få litt forhold til den. Vi satte derfor kursen dit fra Rødøy. Vi skulle ha gått dit dagen før, men da blåste det opp. Så ble det bare en tur innom og en kort handel. Det er laget et helt nytt bryggeanlegg på Nordnesøy, og det er ei lun og fin havn. Neste år skulle de få flere fasiliteter. Vi hadde en flott seilas i fin bris fra nord over til Hestmannøy. Erik og jeg tok sykkelturen over øya til veis ende. Vi ble overraska over hvor frodig det var her og over de store gårdene. Havna på Hestmannøy er litt begrensa og anbefales ikke i nordavind.
Torsdag gikk vi til Bolga . Vi gikk gjennom Bolgbøra, et hull i fjellet, på ettermiddagen og kom ut på utsida av øya. Her fant vi masse bær og ble svært opptatt med plukkinga. Turen langs fjæra er flott, men ikke helt enkel i alle partiene. Neste attraksjon var Ruggesteinen, den 40 eller 60 tonn store steinen som selv et barn kan rugge på. Jeg har lett etter den før og rugga på mange av steinene i området uten å finne den. Nå er det satt opp pil som peker den ut. Det hjalp, og vi fikk stå der å rugge på den.
Erik dro av sted fredag morgen og vi gikk over til Meløy og la oss på gjestebrygge på Tukthuset. Derfra sykla vi til kirka og ellers litt rundt og igjen ble det bærplukking. Deilig med eget plukka syltetøy.
Nå skriver jeg fra havna på Våg på Sandhornøy, det ble motorgåing i hele dag, vinden svikta oss. Sånn blir det også tid til en del lesning og jeg er midt i den fjerde Hornblower boka, veldig fin lektyre på seiltur.

Svartisen og Rødøyløva

2010-08-18T00:35:00.002+02:00

Lørdag med regn og regn og atter regn, litt bedre på søndag, nok til at vi kjørte tur til Glomfjordfjellene. Erik kom med hurtigruta søndag morgen og er nå sammen med oss, mens Ole-Tov og Camilla gikk i land etter middag på søndag.
Så kom endelig en godværsdag. Vi hadde gått fra Ørnes til Halsa. Det er ei fin småbåthavn der. Så mandag morgen gikk vi inn Holandsfjorden i nydelig vær: Sol fra skyfri himmel. Vi gikk tur opp til isen og fikk til og med med oss litt is som skal være 2000 år gammel. Avslutta besøket med å spise middag på kroa. Så gikk turen til Rødøya og Klokkergården. Vi fikk seile etter å ha passert Åmøy, og seilte inn til vi så Klokkergården. Vi fikk se solnedganga før vi gikk in mellom øyene ved Rødøy.
I dag har vi gått tur til toppen av Rødøyløva. Det har igjen vært god vær og særdeles god sikt. Vi kunne se nordover til Steigen, til Lofoten, Værøy og Røst og sørover helt til Vega.
Da vi kom ned var det begynt å blåse kraftig nordavind. Folk i væran utenfor Bodø sier at østavinden er oppfunnet i Bodø. Her kunne en si at nordavinden er oppfunnet på Rødøy. Det blåser med ekstra sterke kast ned fra fjellet, kanskje det er løva som er sint. Båten blir i hvert fall redd og skjelver og rister på seg. Vi blir kanskje litt ekstra trøyte av gynginga. Men her er fint her og vi tok også en kveldstur ut til strendene.
Vi møter enda mange seilere. Tre andre seilbåter var inne til Svartisen mens vi var der og 4 andre seilbåter har vært her på Klokkergården. Det er hyggelig.

Seilas i tåke på Helgeland

2010-08-14T09:50:00.002+02:00

Etter tre ukers jobbing kunne vi igjen gå om bord. Berit og Jørn hadde seilt båten til Sømna og vi fløy nedover for å hente den der. Hadde tenkt å bruke god tid i Vega/Herøy området og sakte bevege oss nordover. En telefon mandag kveld om at eldste sønnen hadde fått billetter nordover og kom til helga forandra litt på dette. Vi dro fra Berg tirsdag etter lunsj. Besøkte prosten i Brønnøy og fikk se det flotte resultatet av restaureringa av Brønnøy kirke. Skulle gå fra Brønnøysund tidlig onsdag morgen, men ble liggende til kl 13:00 før tåka hadde letta nok til å legge ut på fjorden. Når det først letta ble det fin vær og fin seilvind og vi kryssa oss oppover fjorden til vi vel hadde passert Alstahaug. Så ble det motor inn til Sandnessjøen for ikke å komme for seint i havn. 7søstrene er et fint syn.
Torsdagen ble en flott dag, vi starta i 08:30 fra Sandnessjøen og kunne heise seil rett utfor havna. Det blåste nordavind, litt kald når den kommer over sjøen, men fin å seile i. Vi kryssa oss hele veien opp til innseilinga til Selsøyvik med bare korte motorperioder. Vi la oss med brygga på Selsøyvik og spiste middag og så gikk vi for motor til Klokkergården hvor vi la oss for natta. Et par fra Lurøy i en Bavaria vision kom og hilste på. Senere gikk vi tur og hilste på ny presten i Rødøy Arne Strand. Han skal bo i seilbåten sin mens han er prest der. Rødøy skulle egne seg godt for en seilerprest, mange øyer å betjene i egen båt.
Fredag morgen hadde vi det travelt for å komme til Ørnes og møte Ole-Tov. En liten seilperiode ut av Rødøy ellers motor. Tåka lå tungt, men meldinga sa det skulle være sol. Vi håpa, vi håpa, men aldri letta det. De kom om bord på Ørnes og vi fikk handla til middagskalas. 30 årsbryllupsdag, det er vel verdt å feire. Vi la oss på svai utenfor Ely, huset til Kyrre og Reidun, og de var invitert om bord. I rundt 25 år har vi feira felles bryllupsdag i lag.
Seinere på kvelden gikk vi til Reipå og la oss. Tåka hadde i stedet for å lette tykna til. Vi hadde rundt 100 meters sikt og Ole-Tov sto i baugen som utkikk, klar med tåkeluren.

Makrell og rabarbrasuppe

2010-07-17T08:52:00.001+02:00

Nå ligge mi på Fenes på Landego. Her ligger 3 andre seilbåter og det er uvant. Guttene i nabobåten var ute å fiska i går og vi fikk makrell. Så hadde vi rabarbra fra Steigen. Tenk det blei makrell og rabarbra suppe. Det er tradisjonskost på Sørlandet på forsommeren. Nå kom det sammen med en sommerdag med enda mer barbeint seiling og god sommerfølelse.
Men vi starta i går med å bli overrumpla av en ganske kraftig vind. Han kom med kulingsstyrke ned av Brennviksfjellane. Og vi trodde vi bare skulle ut i litt vind. Men med en gang vi var i Ola Persundet var kulingen over og vi fik fin slør i laber - frisk bris. Men det holdt ikke helt til Landegode. Vi måtte kjøre litt motor inne i mellom. Men været ble bedre og bedre og igår gikk vi opp på en av småtoppane rundt havna her og så solnedganga over Lofoten. Nydelig, nydelig. Nå er det tid å sette seg ut i morrasola.
Landegokjerringa hilser.