7-8 grader i lufta og i vannet og vi skriver enda januar. På slike dager gleder en seg over å ha fått "vinterseil" slik at båten kan ligge klar. Noen ekstra tau er det å løsne på, men ellers er det som en sommerdag. Det så ut som det skulle bli en veldig rolig seilas. Olav var igjen med og må nok gå i "skriftestolen" igjen når han møter Saltas ivrige tradisjonsseilere på båtloftet tirsdag. "Tupperware" seiling enda en gang.... Men vi er glad for å ha Olav med. Ivrig vaska han dekk, vant som han er med dugnadsånd fra båtloftet. Han gav litt opp da vinden økte på så han sto med beina i vann på le side. Så blei det tid for reving og seiling i flotte bølger utover forbi Hjartøya.
Da hadde vi allerede prøvd oss på en mann over bord øvelse etter vannbøtta. Det ble flere momenter i seilasen og jeg ble minna om at det jeg lærer folk på kurs om mann over bord er rett. "Se til å få inn seila og start motoren." Men en har jo råd til å prøve seg når det bare er ei 20 kroners bøtte og ikke et menneske som ligger i vannet.
Vi møtte også andre seilere denne dagen bl annet Gunnar med Sofie og fulle seil.
Utenfor lille Svartoksen var det flotte bølger til å få skylt dekket med så det passa at det var skrubba på de verste flekkene på dekk. Det blåste opp i 28 knop, men roa seg igjen til rundt 20 da vi seilte innover. Og da kunne vi ri på bølgene og kose oss med maks fart 9,5 knop selv med to rev i storseilet. Øyvind, sønn til Olav var også med. Rart at ikke flere var ute??
