Du møter norske flagg og rosemaling nesten overalt hvor du går i Petersburg, en liten by (ca 3000 innbyggere) i sørvest Alaska. Her kom mange norske imigranter for omlag 100 år siden. Et særdeles godt laksefiske dro dem. Det var sesong fiske, men etterhvert ble folk boende her hele året. Det ble anlagt flere hermetikkfabrikker, 5 på det meste.
I dag ser du enda sterke spor av det norske, flaggene, leikaring dans ei gang i uka, den luterske kirka er den største i byen, største selskaps/forsamlinglokale er Son of Norway hallen. I butikkene kan du få kjøpt norske gensere fra Dale, brunost og mange norske suvenirer. Men det er bare et par av de gamle som kan norsk nå, og tilflyttinga av nordmenn har forlengst stoppa opp. Noen av de norske er 5.-6. generasjon og vår guide og leksikon for Petersburg Don Nelson anslo at kun 2 av de som bor her nå er født i Norge (og de var rundt 80 år gamle).
Du ser mange norske navn her, dvs hvis du forstår omskrivningene/amerikaniseringa. Myklebostad er blitt til Miller Utness til Otness, Nilsen til Nelson etc.
Don (80) forteller at da han var ung lærte mange engelsk først da de begynte på skolen.
Hva er det norske i dag? 17. mai feiringa som tok til for 50 år siden er blitt maifest og feires 3 dager til ende. 17. mai toget var i år lengre enn 4. juli paraden.
Vi ser at det "norske" ikke er så norsk, og hører verten på vårt B/B snakke om "the Norwegian mafia", det var nok de som styrte og kanskje var det en måte holde på makta på? Snakka vi om at emigranter burde tilpasse seg norske skikker, det gjelder visst ikke bare i Norge, men også andre steder hvor nordmenn får makta. Ei eldre dame forteller at hun var engelsk og hennes beste venner på skolen var en indianer og en japaner, hun var selv engelsk. Inndelinga i byen var nemlig asiater, indianere, hvite og nordmenn.
Vi er blitt tatt i mot på
beste måte her og samfunnet her ser ut til blomstre, her er fra flytting pga nedlagt "logging industry", men fiske og fiskeindustrien holder seg. Nå blir meste parten av laksen ikke lenger hermetisert, men frosset. Det ser ut som her er godt med penger og vi overraskes av store butikker med svært godt utvalg. Men så går det ikke bilveier herfra, en må med fly eller båt for få handla andre steder. Og det er langt til noe større sted.
Vi kaller Bodø ørneby. Men her sitter ørnene i flokkevis helt inne i byen, og du hører dem skrike etter m
at når du går i gatene. I havnebassenget bør du dessuten passe deg for de store sjøløvene. Det hender de hopper på land og biter folk.
Vi har vært på båt og biltur og sett på områdene utenfor byen. I går så vi knølhval, det var stor stas selv om den ikke viste seg så lenge. Artig også med sjøløvene som sloss om få ligge på bøyen. Dessverre så vi ikke bjørn, selv om disse vanligvis kommer fram.
Vi har truffet mange mennesker som kjente Fies slektninger og det har vært spennende.
I natt drar vi sørover igjen med båt, to dagers reise før vi er nærheten av Seattle igjen. Skal være en flott reise med gode sjanser for se hval av forskjellig slag.