|
Stille i havna torsdagskveld |
Det var med stor spenning vi nærma oss NOR 2012, YR.no lova
sterk kuling ut i Vestfjorden vind 20 m/s. Med erfaring fra at de lova 15 m/s
på 1. mai og vi opplevde kast på 20 m/s så så det ikke så lystig ut å krysse
den ytterste delen av Vestfjorden shorthanded… Regn skulle det også være.
Moderasjonen kom ettersom det nærma seg og torsdag meldtes det ”bare” stiv
kuling, kanskje bare liten…. Og regn hele dagen var blitt til mulig sol bak
sky…
|
Spleis snart ut moloen, bilde fra arrangement bloggen. |
En ting har jeg lært fra de manga gangene jeg har skullet ut
til Væran for å holde gudstjeneste: ta ikke sorgene på forhånd. Dårlig vær tar
slutt. Torsdag kveld var vi om bord Per Torjus og jeg og skifta genua og ordna
litt forskjellig, en nydelig helt stille kveld med sol.
Fredag randt opp med nydelig vær og laber bris fra nord,
retninga har vært rimelig rett hele tida.
Regattaen starter med møte for skippere og mannskap. Løpet
var langt med runding ved Værøy først og så Nupen/Fleinvær. 100 nautiske mil
eller ca 180 km
|
Full fart mot Helligvær og vi har tatt ledelsen. Per Torjus til rors |
Starten gikk på indre havn i Bodø, så skulle vi runde
grønnstaken ved Langstranda så rundt startbøye en ved moloen før det var strake
veien til Værøy. Vi hadde sånn middels start. Heiste genaker 1 minutt før
start. Vi fikk han fint opp og det gav
oss fin fart ut og en grei posisjon, riktig nok med noen av de viktigste
konkurrentene foran oss. Før grønnstaken tok vi den ned bak stor seilet jibba
og dro ut genuaen og så var det et kryss legg opp mot moloen. Vel rundt bøyen:
opp igjen med genaker og det gav oss såpass fart at vi kom ganske nært både Mås
og Lucille som hadde vært godt foran.
|
Sammen med Per Torjus, Kai Linde og Per Saupstad. |
Vi seilte i ganske samla flokk forbi Steinsvær, men mellom
Steinsvær og Helligvær var vi kommet opp i teten. Vi seilte i svært god fart
utover. Like før vi passerte Helligvær seilte Vinna forbi oss. Men ikke mer enn
at vi med forskjell i LYS hold dem. Ser en på trackingen er det lite som
egentlig skiller båtene. En båt hadde valgt å gå nord av Helligvær, men hadde
ikke uttelling på det. Mås og Havhesten gikk en del høyere enn oss og tjente
heller ikke på det. Vinden økte etter Helligvær og vi hadde også medstrøm så det
var en nydelig seilas. Det var spådd kaldt, men selv seilte jeg i ulltrøye ei
skjorte og en tykk ullgenser og bare vest utenpå og bare seilerhansker på
hendene og holdt varmen gjennom hele seilasen.
Ved runding Værøy var vi i ledelsen foran Mås, Havhesten og
Vinna.
Legget fra Værøy til Nupen/Fleinvær ble det mest krevende.
Vi heiste genaker like etter rundingen. Vinden hadde løyet på vei inn mot
runding, men kom til å øke igjen når vi kom utover. Derfor ble det begrensa tid
med den oppe. Vi hadde grei fart mens det varte, men så ble vinden for sterk og
vi måtte bøye av for ikke å broche og da var det tid for å ta den. Vi fikk dypa
den i vann før den kom inn, men tapte ikke noe særlig med tid.
Problemet på dette legget var bølgene, Vi hadde seilføring
kanskje litt på grensa for å ha maks fart, og når bølgende kom uforvarendes
kunne det lett ende i broch. Jeg sto hele tida til rors og Per Torjus måtte
regulere storseilet så godt han kunne for å gi etter for vinden.
Mye arbeid, men gøy med fart opp i 11,7 knop så gikk det
unna selv om vi klart hadde motstrøm, minst en knop. Vi ledet klassen vår også
ved runding Nupen, men syntes nok at Mås var kommet vel nært og Vinna vel langt
foran og det samme med Havhesten. Det er veldig vannskelig å bedømme avstandene
i litt mørke. Vi viste at når vi kom i mål så ville vi ha ca 45 min til godes
på dem, og det er ganske god margin. Men når en ikke lenger ser dem vet en
ikke.
Da vi hadde rundet Nupen kunne vi legge kurset mot Skagleia
med litt ekstra høyde. Vi tok litt fra Mås og de la seg på en litt lavere kurs
og fik litt mer fart og var på siden av oss, men lavere. Noe vi tok igjen da vi
la oss ned rett på innseilinga. Vi måtte ta et slag like foran innseilinga.
Så hadde ikke Havhesten og Vinna vært så mye foran. De holdt
enda på å rigge ned da vi kom inn. Og vi kunne føle oss rimelig sikker på at vi
faktisk hadde vunnet.
Når utregningene var gjort var de tre minutene vi var foran
Mås blitt til 12 (0,01 forskjell i handicap) mens vi slo Havhesten med 25
minutter og Vinna med 36 min. Sammenligner vi med den store klassen var vi en
hel time foran vinneren! Men der må vi bare legge oss litt flate i beundring
for vinneren som hadde seilt helt fra Tromsø for å være med! Fantastisk Ada.
Moro er det også at to Bavaria båter vant klassen, men vi må
selvfølgelig vente oss en diskusjon fra enkelte om LYS-tall.
De to siste tirsdagene og denne seilasen sammen med
fjorårets har lært meg mye om hardværs seiling. Det er ikke vanlig at vi setter
ut i kuling og enda mindre stiv eller sterk, men det går ann, båtene tåler det
og etter som vi nå har fått trent mestrer vi det også. Moro, veldig moro.