onsdag 8. september 2010

Nydelig vær og flott seilas




Tirsdagsseilasen 7. september hadde start ute ved Langstranda og vi runda deretter bøye 1 som ligger inne ved Moloen om styrbord, Lillesvartoksen og Hjarøyene om babord og inn til mål i Nyholmssundet. Mannskap var Magnus og Ida, Eirik, Tonny og Bernt. Ida er ny som mannskap på tirsdagsseilasene, men har seilt med Spleis i andre sammenhenger.
Vi satsa på en styrbord start og seilte ut over et godt stykke før vi slo, og klarte på det legget å seile nesten til Jakhellns brygge før vi slo og kom rundt merke. Vi var da etter Sofie og Caro II. Vi fikk raskt opp gennakeren, men kom i knivingsposisjon med Caro II og det hindra oss begge slik at Tora kunne seile fritt og være foran oss ved runding Svartoksen. Vi kryssa oss utover og tok nesten igjen Tora, men bestemte oss for å slå innover og seile nærmere Hjartøya. Der inne var vi nær Sofie. De holdt større høyde og vi kom i fisen på dem og gjorde enda et slag nærmere Skibsholmen. På neste slag utover tok vi noe mer høyde enn Sofie og Tora og kunne seile rett utenfor skjærene på Nordsida av Store Hjartøy med litt stikk i skjøte og dette gjorde at vi ved denne passeringa var fremst i vår klasse. Vi holdt denne ledelsen inn til Nyholmsundet og gjennom dette. De store båtene seilte spinnaker på det korte siste legget og det samme gjorde Tora, men det endra ikke på rekkefølgen. Caro II kom inn bak oss, men slo oss med 1 ½ min på omregna tid, så ble det en andre plass.
Mannskapet gjorde igjen en flott innsats og vi var godt fornøyd med seilasen. Det gode været gjorde det til en kjempe flott seilas, og komiteen skal ha ros for løpet, det gav en variert seilas.
Ser på sammenlagt resultatet at vi er nr 2 nå, ikke verst.
Ida var utnevnt til fotograf denne ganga.

onsdag 1. september 2010

Vår første tirsdagsseilas i høst





Magnus, Olav, Fie og Bernt stilte som mannskap på tirsdagsseilasen i dag. Vi var spente på å prøve oss med vinterseilet som er langt dårligere enn ”hightech” seilet som vi vanligvis har på regattaene. Det var enda viktigere å få god vind i dag siden seilet er betydelig mindre enn det vanlige. Og vind fikk vi fra å blåse lett bris blåste det på kort tid opp i liten kuling, men akk hvor lenge var Adam i paradis. Vi hadde bare seilt litt utenfor Eholmen da vi måtte ta ut igjen revet. Og det blåste til siden langt mindre enn vi kunne sette pris på. Løpet var satt til to runder rundt Lillesvartoksen. I utgangspunktet et ganske kjedelig løp, særlig siden det var det samme som en seilte forrige gang. Kryss ut, lens inn og store fordeler for de som seiler spinnaker. Slik må det være en gang inn i mellom, men kanskje ikke to ganger på rad……
Vi klarte kryssen godt og leda klart ved første runding. Vi lot være å heise gennaker på plattlensen inn og tapte mye på det siden genuaen er så liten. Tora vær ved andre runding klart foran oss og vi klarte ikke å ta noe særlig inn på det på kryssen. Bakfra nærma Sofie seg og ved andre runding på lillesvartoksen kom de akkurat foran oss. Vinden hadde nå kantra litt så det kunne se ut som det ville bli mer lønnsomt å seile gennaker og vi forberedte det på kryssen mot Lillesvartoksen. Da den kom opp skjøyt vi fart og passerte kort etter Sofie. Vi måtte skjære litt mer enn dem, men farta var bra og vi kom før dem i mål.
Det ble en flott seilas siden været varierte slik. Regn, hagl, sol, vind fra 8-25 knop, snø på toppene og flott seiling. Takk til et godt mannskap.

tirsdag 31. august 2010

Hjemtur Lofoten Måløy-Skarholmen - Bodø






Vi startet hjemturen sammen med Mås og Vinna, men da vinden løya og etter hvert forsvant var de raskere til å sette motor og forsvant mot Bodø. Vi sikta i stedet på Måløy-Skarholmen fyr og la oss like ved og rodde i land.
Det er et utrolig sted og det er sjeldent en kommer seg i land der. Bunkersen som sees foran fyret er ”nauste”. Her måtte båten settes inn fra august av for ikke å bli knust. Vi kan bare innbille oss hvordan det kan være i storm her ute på Nord-Norges mest utsatte fyr. Og vi lurte på hvordan den store tangtusta var kommet seg opp på verandaen 35 meter over havet.
Vi (eller rettere: Jan Eirik) benytta også anledningen til å fiske og det ble deilig stekt lange som resultat.
Da vi nærma oss Bodø fikk vi igjen seile. Seiling i 3-5 kn i skumringa på nesten stille vann er en stor opplevelse. Stillheten, fargene, roa……….. Det ble en verdig avslutning på ei fantastisk seiluke.

søndag 29. august 2010

Lofotregatta





Fredag forlott vi Reine med vintergenuaen heist. Vi satte seil innenfor moloen. Seilte til Nusfjord, hvor ingen av mannskapet hadde vært før. Jeg syntes at jeg måtte vise dem en av perlene i Lofoten, ei havn jeg i et intervju med SEILmagasinet for noen år siden sa var en av favoritt havnene mine. Vi seilte inn på havna og snudde. Så satte vi kursen østover igjen og seilte inn til Ure og ut mot Stamsund. Ved Ure måtte Jan Eirik prøve litt fisking. Jeg seilte rundt ei lita øy rett utenfor der og Olav mente vi måtte ha motor. Men slikt prat øke bare lysta til å klare alt for seil, og det gjorde vi. Vi tenkte å legge inn til Stamsun for å spise middag i ro, men havna var stengt av anleggsarbeid. Det endte med at skipperen serverte middag under seil mot Henningsvær.Vi seilte helt til brygga i Henningsvær og var svært fornøyd over en fantastisk seildag. Diesel forbruk = 0.
16 båter var påmeldt Lofotregattaen. Det seiltes i tre klasser en tur og en LYS >1,22 og en LYS <1,22. I vår klasse var det 7 båter. Vi hadde lite ambisjoner for seilasen siden vi skulle seile med vinterseilet som er betydelig mindre enn det vi pleier å seile med og dessuten var tankene fulle av diesel og vann, og vi har hele tur oppsettet med oss inkludert to sykler. Lett båten med motor heiv vi av. Det var dessuten meldt lite vind og det er ikke vår greie. Med adrenalinet stiger sterkt når en nærmer seg ei startlinje. Så også her. Den mest lønnsomme starten (for å komme fort å greit ut) ville være en start på babord halser nærmest babord startbøye. Men vi valgte heller styrbord og dermed retten på veien og fikk en kjempe start og kunne rope styrbord halse slik at mange båter måte vike og vi var like ved å lage kollisjoner og kaos. Men vi kom nesten først ut.
Vel ute av starten ble vi etter hvert fra seilt av de store båtene, men følte vi likevel holdt bra følge. Løpet gikk rundt Henningsvær og inn på Henningsværstraumen rundt en bøye der og ut. Og da vi på legget opp mot bøya tok igjen og holdt følge med båter med langt større lys enn oss selv forsto vi at vi seilte ganske bra. Mås som er samme båt som oss, heiste sin code 0 genaker og seilte fra oss på samme strekket. Men på kryssen tilbake tok vi dem igjen og innover til mål bare seilte fra dem. Vi vant første seilas og på korrigert tid var raskest av alle. Oi slikt skaper forventninger og prestasjonsangst foran neste regatta.
Andre løp var en pølsebane ut i Vestfjorden. Vinden hadde løya og starten vår var ikke så glimrende som den første. Vi holdt bra følge opp til rundingsmerke, men tilbake til mål ble det nesten platt lens. Vi heiste genakeren og skar litt og holdt fart. Men etter hvert måtte vi seile med helt platt lens og tapte verdifulle minutter og så spakna vinden også. Det ble en tredje plass. Båten Vinna vant denne seilasen og de ble nr tre på den første. Dvs at vi sto likt, men de hadde og seieren ble avgjort ved å legge sammen tida, og de var mye lenger foran oss i siste løp enn vi dem i første. Så ble vi nummer to. Men det var jo ikke så verst i forhold til ambisjonene vi hadde møtt opp med. Vi fikk dessuten en veldig trivelig kveld som endte opp om bord hos Vinna. Og i dag søndag seiler vi sammen med dem mot Bodø.

fredag 27. august 2010

På Reine






Vi har ligget på Reine hele dagen torsdag. Reservegenuaen ble sendt fra Bodø med ferge til Moskenes og kom hit først kl 21:00. Vente tida har vi benyttet bra. Olav dro på sykkeltur til Å og museet der. Han lengta etter å se noen ordentlige båter (les: tradisjonsbåter av tre). Han må ha blitt mektig inspirert også, for han kom med ei svær klippfisk last til oss også, som om vi var blitt ei jekt…….
Jan Eirik og jeg dro med gummibåten inn i Kirkefjorden og gikk tur ut til Bunessanden på yttersida av Lofoten. En kjempeflott tur. Bildene for tale om den. Ikke alle mennesklige spor er vakre, jeg tenker på all plassten på stranda, da er naturen bedre og lagger vell så fine figurer som noe menneske.
På toppen av bakken ned mot stranda satt en fransk og en tysk ungdom og da jeg begynte å prate med dem sier den ene på litt gebroken engelsk: You are the priest who sails?? Oi, tenkte jeg ryktene når langt…. Men forklaringa kom, han hadde vært hos Kai Linde å jobba og vært med på tirsdagseilaser i Bodø. Han hadde seil med Mås, den andre Bavaria 33 og jeg huska da at jeg hadde hilst på han.
Da vi returnerte hadde Olav begynt i sykkelbransjen, han sto midt i ettersynet av girene på utleiesyklene. Han hadde dessuten fått lånt oss en bil som vi kunne bruke til å kjøre til Moskenes å henta genuaen på ferga. Det snille utlåner var Håkon som opprinnelig kommer fra Helligvær, merkelig : vi hadde prata med broren da vi var innom Helligvær på mandag. Ja, verden er ikke stor og for å sitere Håkons bibelsitat: Herrens veier er uransakelige. Og det er vi glade for. Nå er genuaen på plass og vi har enda til ei ekstra som vi fikk av Håkon. Vi er klar for seilas i morgen.
Må også nevne et herlig måltid på restauranten her, marinert laks til forrett, breiflabb til hovedrett og en nydelig dessert med blant annet multer fra Finmark.

Værøy-Reine med litt uhell




Før vi forlot Værøy benytta vi anledningen til å se oss litt rundt. Vi fikk smake friske Værøyjordbær og sett på noe av Værøys rikdom. Så seilte vi mot Reine, var litt i luring på om vi skulle dra til Lofotodden i stedet, men været og litt anna fikk oss til å velge Reine. Men før vi kom oss ditt skjedde noe høyst kjedelig. I et slag hang genuaen seg opp i salingshornet og en stor del av akterliket revna. Seilet måtte bare rulles inn og vi gikk for motor mot Reine.
Det er blitt mye lesing om bord, Jan Eirik har nå lest ut boka om Mostad og Olav og jeg holder oss til Horblower serien, håper Olav har lært av boka til vi skal seile regatta i Henningsvær. I Horblower bøkene sier en Ay, Ay Sir til alle ordrer fra skipperen.
Tross uhellet var det en nydelig kveld og vi nøt de nydelige fargene bak fjellene fra Reine.

onsdag 25. august 2010

Til Værøy






Mandag la vi ut på tur, Olav (jevnlig mannskap om bord tross for at han sverger til trebåter), Jan Eirik (vant skøyte skipper fra Oslofjorden med fartstid også om bord her) og jeg. Første etappe gikk til Helligvær, vi fikk seilt til Lyngvær, og oppleve å ha 4 knops fart mens vindmåleren viste 2 knops vind. Vi satt og gleda oss til det blåste 8 eller 10 knop.
Tirsdag morgen starta vi mot Værøy og fikk god vind fra starten av. Over Vestfjorden gikk i 7-8 knop. Og vi brukte fem og en halv time fra kai til kai. Vel ute leide vi en ekstra sykkel så vi kunne kom oss ut på nordsida, vi så kirka med den flotte altertavla fra Friis-tida 1740 -1770. Så gikk turen videre til Mostad. 2 timers tur fra enden av flyplassen, to timer i fantastisk natur, steile klipper, havet som kommer inn og så stedet Mostad. Stedet beskrives i boka ”Alt for Norge, historien om et utvær” av Pål Espolin Johnson. Det var et hardt liv hvor mange mista livet på havet eller i fjellene over i jakta på mat og ressurser. Mostad lå nært til fisken, men da båtene fikk motor var det ingen havn og båtene med motor kunne ikke trekkes opp i støa slik de kunne før. Så ble det etter hvert fraflytting.
På kirkegården på Nordsida vitner minnesteinen over de tre brødrene som forsvant på havet om det harde livet. Jeg blir minnet om det når jeg går på sykehjemmet og en av de gamle forteller om da faren dro ut for å sokne etter 4 av fetterne hennes og fikk den ene av dem i garnet. Det skjedde her ute på Værøy.
Og nord ligger resten av Lofoten i en kjede bortover.
Sola har skint hele dagen og når vi går tilbake fra Mostad forsvinner den i havet i vest.
Takk for en fantastisk dag!