Fin kveld på sjøen

Jeg hadde ikke de store forventningene til tirsdagens seilas da jeg fant båten med 10-20 cm sjøgrass langs hele vannlinja. 3 uker uten seiling er uvant for Spleis når det ikke er vinter og skiføre. Vi fikk av det verste i vannlinja, men roret var fremdeles grønt og en så tydelig det grønne skjæret i vannlinja. Men slikt kan ikke stoppe en fra en flott seilas.
Det var gunderstart og det er alltid gøy. Løpet ble lagt fra Jakheln/Løvold til BB runding av Lille Svartoksen, Røssøy og Grønnstaken på Langstranda og ut til bøyen ved Siriskjær med SB runding.
Vinden var alt stilna betydelig da vi starta og den veksla en god del utover uten å helt forsvinne. Men han dreide mer og mer mot nordlig. Det starta med kryss, men det ble unødvendig med slag. Sløren mot Røssøy ble platt lens et stykke og da vi hadde runda og trodde vi skulle få en fin slør med vinden rett fra sida hadde den snudd slik at det var bare å ta ned spinnaker/gennaker. Før første båten hadde nådd grønnstaken ble løpet forkortet til å gå rett i mål. Vi lå som nr 2 mellom Svartoksen og Røssøy, men ved rundinga smatt Sofie forbi og vi tok dem aldri igjen.
Mannskap denne tirsdagen var Gyda og Svein som hadde møtt på skippermøtet, Arne, Wenche og Bernt. Vi seilte gennaker fra Svartoksen og Wenche fikk prøvd seg på fordekket. Vi hadde en flott gibb på gennakeren og fikk den flott ned så det nå er det bare å få båten pussa og resten av mannskapet ombord. Resten av mannskapet gjorde også en fin innsats og 3. plassen var helt grei. Vi hadde en strålende kveld på sjøen.
Det blir ikke noen seilas for oss neste gang da båten skal opp på vårpuss.

Noen bilder fra Amish-county

Dette er virkelig annerledesland. I et gjennom komersialisert samfunn hvor bilen og alt som kan gjøre livet lettere er så viktig som i USA, velger noen å leve totalt annerledes. De er et vitnesbyrd om at det går an.
Jeg ville gjerne bringe noen fler bilder av det. De har fantastiske flotte gårder og er gode håndverkere. Og hestene er et syn, de går aldri rolig, men er i fult firsprang.
Og det du får kjøpt her er kvalitet. En av spesialitetene er Quilt, svære tepper som på det ene bildet. 300-600 timer går med på et slikt teppe. Og prisen lå på $1000 og oppover.
Godt vi ikke hadde plass i kofertene ellers kunne fristelsen blitt for stor.

siste dag i USA i Amish-county

Vi er nå i Amish-county hvor folk lever delvs som de har gjort de siste 100 år, kjører hestevogner og har ikke elektrisitet og kler seg som de har gjort de siste 150 årene. Spennende område, men i kveld letter flyet fra Newark og vi er på vei hjem..

Niagara

Niagara er en av de største turistmaskiner jeg har besøkt. Det er et flott fossefall, fasinerende å komme nært og du kan gjøre på et utall av måter. Det kan beskues fra høye bygninger, du kan få leid rom med utsikt til fallene eller gå i et av tårnene, du kan gå i båt mot fallene, du kan gå i tunell under dem, du kan se dem fra helikopter eller på I-max kino, et 80 fots høyt lerret, eller du kan bare gå langs veien og bort mot dem. Du kan se dem farvelagt om natta og i alle slags bøker og brosjyrer. Og selvfølgelig du kan ta de med hjem, på bilde, på skjorte, på flaske, i glass, på kopp, på tallerk, osv, osv. På hver attraksjon blir du tatt bilde av og du kan få kjøpt det når du kommer ut, og utgangen går selvfølgelig gjennom suvenirbutikken. Og om ikke fallene er nok kan du underholdes av utallige attraksjoner som skrekkkammer, spøkelsestog, vokskabbinet, verdensrekord senter eller legosenter, kasinoer eller kinoer og simulatorer hvor stoler og benker rister og gir deg "store opplevelser".
Og her er så mange hotell og motell at en kan undres om det går an å fylle dem. Og du kan få utsikt mot fossene og jacuzzi på rommet, og spesielt romantiske brudesuiter. Men her er ikke så dyrt om en kommer på en hverdag og utenom sesongen.
Og her er alle slags kafeer og resturanter, en skal ikke gå sulten herfra heller.
Og vi kunne gå og se alt uten å stå i kø eller føle at det var overfylt.
Her er også fine og velholdte parker.
Her er riktig godt lagt til rette for turister og det er det vi har vært disse dagene...............

Toronto

Toronto er virkelig en storby, du merker det på vei inn, en kjører på en vei med 10-12 filer ved siden av hverandre. Og folk har det travelt, en kjører i 100-120 km i timen. Og til tross for de mange kjørefeltene så hender det ofte at trafikken stoper helt opp og at det står biler stille på alle felt. Det er mye å se i Toronto, men vi hadde begrensa tid og gikk i tårnet og fikk se "alt" på en gang. Tårnet er 450 meter høyt og vi kom opp 350 av dem. Der er det god utsikt, en ser ned på skyskraperne. I tårnet er det et glass gulv med utsikt 350 meter rett ned. Utfordringa er å tørre å gå på gulvet. Det går greit så lenge en ser rett fram, men å stå på gulvet å se 350 m rett ned kan være ganske skremmende.

Upper Canada Village

Da st Lawrence vassdraget ble demmet opp i 1950 årene for å bygge ut St Lawrence kanalen ble mange av de eldste husene som kom til å settes under vann samlet på et plass og gjort til et museum: Upper Canada Village. Museet gjenspeiler livet i 1850 årene og når museet er åpent jobber håndverkere, bønder, og andre i husene i klær og med verktøy og metoder fra 1850 årene. De har i oppgave å fortelle alle som kommer om arbeidet sitt og forholdene for folk som levde i de forskjellige husene på den tida. Og de gjør det på en glimrende måte. Med innsikt i historia og stor venlighet, humor og åpenhet. Det er spesielt å gå på dette stedet og vi var heldig tirsdags ettermiddag å få godt vær. Stedet ligger nydelig til ved kanten av innsjøen som er demmet opp.
Jeg legger ut bilder av et av husene, tinnsmeden, bakeren og kjolmakeren.
Etter Uppet Canda Village kjørte vi gjennom Thousand Islands, et område som minner mye om Sørlandet og er minst like populært som ferie sted om sommeren. Men her ser det ikke ut som det finnes 100 meters grense eller noen begrensning av privatiseringen av strandlinja. Vi har det godt i Norge sånn og må huske å ta vare på det.

skyskraperne i Montreal

Før jeg kom til Montreal synes jeg skyskraperne så forferdelige ut, fremmedgjørende og litt umenneskelige. Etter å ha bodd der ble jeg glad i dem, syntes det å komme innover mot byen og se skylinen reise seg var en flott opplevelse. Så begynte jeg å se nøyere på dem og syntes mange av dem var flotte. Før vi dro fra Montreal i går gikk vi rundt og så på dem og fotograferte.
Skyskraperne i Montreal er ikke så høye, New York strekker de seg opp i hundre etasjer, i Montreal er de høyeste 50.
Det som er litt spesielt med en del av dem er at de er bygd sammen med gammel bebyggelse, noe av det fra 1800 tallet og det er smakfult gjort. Og så har du den som er bygd for å stå sammen med kirka og midt mellom dem finner en trær og skulpturer.
Men selvfølgelig ikke alt er pent.........