En seiler har endt sin seilas

Mandag kom den vonde nyheten om at Nils Brinchmann hadde endt sin seilas. Det er bare litt over en måned siden vi var sammen på tur i båten vår til Steigen og Hamarøy. Vi hadde dager med regn og og kuling og noen flotte gløtt av sol. Nils sto mye til rors, han trivdes der, jeg måtte ta skipperstemmen på og si ”nå vil e seile” for å få han fra roret. Og han var et godt mannskap for meg, han var aldri den som foreslo å sette motor, men kunne være den første til å foreslå å sette seil om vi gikk for motor. Han gjorde med å si på sin litt lavmælte måte: ”Nå er her vind”. Og blåste det opp så sto han like støtt. Han var ikke vond og be med seg heller til tross for sine mange byggeprosjekt rundt forbi.
Vi har seilt mye sammen, tirsdagsseilaser, tur til Helligvær, Givær, turer over fjorden til Henningsvær og mange kortere turer på fjorden. Og ikke minst vil jeg minnes den flotte seilturen blant øyene i Cykladene i Hellas i den greske påska 2005.
Nils hadde selv seilbåt, en 22fots oppkalt etter bestemora ”Erika” som hadde lært han å seile i skjærgården utenfor Kragerø. Med den for Nils og Unni rundt på kysten her, heilt opp til Vesterålen et år.
Vi hadde andre ting sammen også, Nils var en viktig støtte i menigheten både gjennom sin trofaste deltakelse i gudstjenestene og sitt engasjement i menighetsråd og fellesråd. Han var levende opptatt av kirkas vel.
Mitt fremste minne av Nils vil alltid bli der han står til rors, støtt som fjellet og med full kontroll.
Jeg lyser fred over Nils minne.

fixet er fixa og vinden kan sees

Vi brøt nattseilasen pga kartplotter og vindinstrument som ikke virka. I dag har vi fått fiksa det. Veldig greit å ha båt sammen med noen. Jørn lodda kabelen til vindinstrumentet for 3. gang og plotteren? Etterhvert var det klart at det måtte være antenna. Vel så skrudde vi den fra hverandre og oppdage at det var ganske blaut inne i den. Vi tørka og brukte masse "Electronic Cleaner", og det hjalp. Nå finner den satelittene og tar i mot signal og vi kan se hvor vi er.
Nå er jeg klar for en fin kveld med klarvær, nordlys og bris fra øst.
At vi fikk skrudd til en av vinsjene som trøbla seg var bonusen.

Seilsesongen 2009

Jeg har nå lagt ut bilder fra seilsesongen 2009 på hjemmesida mi: http://home.online.no/~baanonse/seilsesongen2009.cfm

Endelig litt seilvær

Onsdag var det endelig litt fint vær for seiling, klarvær med austavind 10-12 knop. Slikt gir litt fart og kos. Solnedganga gyller øyeblikkene.

Spleis brøt på nattseilasen

Det er hardt og jeg har aldri gjort det før, å bryte en seilas. Men på fredag skjedde det. Vi starta fint og hang ganske godt på de andre og var i ferd med å seile fra Lucille da det gikk opp for meg at kartplotteren viste NO FIX. Dvs at den ikke kunne fortelle meg hvor vi var. Det var meldt byger eller verre og det kan da bli ganske mørkt, dessuten var det meget sterke vindbygger. Så i det hele var det viktig å være helt sikker på hvor en var. At vindmåleren ikke heller virka denne kvelden gjorde det ikke bedre. Når en ikke kan se vinden på vannet er det godt å vite hvor sterk den er og rettninga når det er mørkt i masta.... Vel, vel i det hele vurderte jeg sikkerheten slik at vi snudde ved Siriskjær (vi viste foreløpig hvor vi var), surt og ikke så lett å svelge for denne skipperen...
Det hjalp litt da vi etterpå fant ut at to av de tre andre også hadde brutt. Enn skjønt da kunne en jo blitt nr to uansett så kanskje ikke. Swai fullførte og vant og skal ha all ros for det. Han var bra sterk i kastene det merka vi på vei inn til havn.
Men seilnyheten idag bekrefta nok at det var rettå bryte: http://www.news.com.au/story/0,,26198746-1702,00.html.
En båt gikk i full fart på grunn i en regatta i Australia og to av Australias mest kjente seilere døde. Sannsynligvis pga en gps feil sto det i denne artikkelen. Så var det nok rett å ikke fire på sikkerheten.

Siste tirsdagsregatta i år og vi vant igjen

Det ble en nydelig kveld ute på sjøen, klarvær med fin solnedgang og omtrent fullmåne, fin seilvind og 14 båter i flott seilas. I dag måtte gutta klare brasene selv siden alle jentene hadde svikta oss. Men det gikk bra, Arne, Tim, Olav og Bernt sørga for det. Vi starta ute ved Langstranda og fikk en god start, bare Emma var ved siden av oss, men vi lå høyere enn dem. Kryssen mot bøyen ved Moloen gav oss enda litt rom til de fleste unntagen Emma. Vi klargjorde gennakeren for å ta den opp rett etter rundinga. Vinden hadde vært så sørøstlig at det kunne bli et fint slørelegg mot Lille Svartoksen. Men da vi hadde tørna viste det seg at det ble platt lens. Da var det ingen vits å ta opp gennaker og vi seilte med spridde seil og savna spribommen veldig. Men vi holdt alle unntagen Emma bak oss. Vi seilte like fort som dem , men de lå foran. Ved Svartoksen tok vi innersvingen og så var vi først og på kryssen innover hadde vi full kontroll. Det kom noen kraftige vindkast og vi drev en del med å slippe på løygangen i kastene og unngikk broach og lignende som vi hørte at flere andre hadde opplevd. Vi var innom grønnstaken ved Langstranda og så var det en lett kryss eller slør inn mot Moloåpninga. Vi var første båten inn med god margin ti l de neste. Resultattida vår (brukt tid omregna med handikap) var 1:15:02, neste båt i klassen hadde 1:17:20 og vinneren av største klasse Pulverheksa hadde 1:16:12.
Selve serien i vår klasse ble avgjort for 2 uker siden, Caro 2 vant da sin 8 seier og hadde en andre plass som den siste tellende. Vi har ikke slått Caro 2 denne sesongen, men så har de heller ikke vært med de gangene det har blåst litt skikkelig, det er da Spleis er best. Vi ble nr 2 i serien. Som tellende har vi 5 første plasser, 3 andre og en tredje. Caro 2 har 134 poeng, vi har 130 og nr tre på lista, Sofie, hadde 122. Jeg sier takk til alle som har seilt med oss. Vi har noe ganske fast mannskap og så har vi alltid hatt plass til gjester, det har vært en berikelse og vi har da også kunne rekruttere nytt fast mannskap på den måten.

Bilde fra en vindfull dag på Moloen

Men hva er så spesielt med bildet?

Konkurent og gode hjelper

Gennaker fallet som forsvant i mastetoppen på Landegodeseilasen lørdag er nå kommet ned. Vår sterkeste konkurent om andre plassen i serien fikk mandag heist meg opp i toppen av masta for å få det ned. Jeg benytta meg av anledninga til å fotografere båten og Gunnar fra kråkeperspektiv(det er helst kråker som liker å sitte i mastene våre). Etterpå hadde vi en flott tur sammen i hver sin båt rundt Breigrunnen og Lille Svartoksen. Båtene går bra like fort og Spleis fulgte Sofie tett hele veien til Svartoksen da jeg tok min vanlige innersving og hele forspranget som han hadde. Takk for hjelpa og en flott seilas.

Landegodeseilasen gikk i sol og godvær

Det var meldt sol på lørdag, men det var vanskelig å tro det når en så sluddværet tidlig på morgenen. Enda vanskeligere var det å tro at 19 båter ville stilte opp til seilas. Men vi fikk belønning for det alle sammen for innen vi var på regattabanen var det sol og fin vær. Det var ikke så mange som hadde møtt opp for å være med så båtene ble ikke så fulle. Tre av ungdommene fra Ten Sing miljøet kom og ville helst være på samme båt, så de ble alle med meg, Albertine, Helene og Anders. Tonny var også med og var god hjelp i å sette dem i arbeid når det trengtes.
Vi bestemte oss for start utenfor Moloen for ikke å utfordre vindstilla for mye. Yr.no hadde meldt at det skulle bli stille. Av samme grunn satt vi også en begrensning ute ved Kvitingene: om første båt ikke var der til 1330 skulle seilasen avsluttes med at alle tok tida ved passering Kvitingene og så gå motor inn. Storm.no hadde meldt at det kunne bli 5-6 s/m vind hele dagen og vi er glad for at de fikk rett.
Starten gikk klokken 11:30 og Tonny måtte gjøre dette på VHF fra våres båt. Vi måtte derfor vente med gennaker rigging til vi var i gang. Men det gikk fort, altfor fort…………… For da jeg hadde vel heist den opp hørte jeg et klikk og så kom den ned igjen. Og nå henger fallet oppe i masta og jeg må forberede meg på en tur i masta. Starten var ikke spå verst, i forhold til alle andre uten spinnaker eller gennaker hadde vi godt driv i båten. Men akk, de som hadde spinnaker/gennaker fauk fra oss. Og det ble et langt legg uten. Helt ut til Kvitingene. Jeg hadde ingen andre å skylde på for jeg hadde selv vært på fordekket og festa den, så var det bare å bite domhetene i seg og så kan jeg jo si som jeg pleier: Jeg seiler aldri regatta uten å lære noe. Ved rundingen gikk vi helt tett opp til skjæret og store Kvittingen og begynte med det å innhente noen av de andre. Vi sto litt ekstra ut fra Kvitingene for å få høyde mot Hjertøysundet. Det gav oss en liten slakk i skjøtet og kanskje litt mer stabil vind oppover mot mål og vi innhenta flere båter på veien. Vi hadde stabil fin vind og ungdommene ble sittende på rekka å ri nesten hele veien inn. Det ble det 7. plass av de 19 båtene og det kan vi være godt fornøyd med når vi ikke fikk seile gennaker.
TV-aksjonen Care fikk kr 7600 av seilasen og det er også et bra resultat.