6 båter seilte Sjyvotten

Artig at vi i år var flere enn de siste årene som seilte Sjyvotten. 6 båter og 1 var med for første gang på regatta.  Starten gikk på indre havn med linje ut fra det nye Luftfartstilsynsbygget hvor Helge sto og hadde starten. Vi sløra så ut moloåpninga, Skagleia og ut til Breigrunnen. Så ny slør mot Llle Svartoksen og inn i mål som var samme som starten. Vi fikk en elendig start som ene og alene var min feil. Og vi var over et minutt seine over startlinja. Slikt er nesten umulig å ta igjen og det så dårlig ut utover. Vi lå som nr 5 av 6 båter rundt Breigrunnen og helt til Svartoksen. Men da vi begynte å krysse kunne vi endelig begynne å hente inn litt. Vi tok Lizita rett etter rundinga på svartoksen, og så at vi hadde tatt mye på alle de andre båtene. På neste slag var vi også foran Lucille og var ganske nært Sofie og Inua. Slikt gir håp og vi sto på og kom inn like bak dem i mål. Inua seilte med samme LYS-tall som oss og Sofie med 0,01 mer. Så slo vi Sofie med 7 sekunder og var et minutt bak Inua. Vi hadde flott vind hele veien fra 8-16 knop  fra SØ. Det var bare enkelt små skyer på himmelen og temperaturen 2-3 minus. Et nydelig lys farga landskapet. Perfekt seilvær på årets siste dag. Om bord i dag var Olav, Magnus Jørn og Bernt.

Sesongen ikke helt over likevel……

Snøen lar vente på seg; desember dukker opp med plussgrader. Hva gjør en? Jo, utnytter det lille lyset som er midt på dagen og tar en seiltur. Det er ikke så vanskelig å få mannskap, det frister å komme seg på sjøen etter en måned eller to i bøyen. Og båten ligger klar, bare noen ekstra tau som holdt båten når Berit og andre furier feide over den tidligere i vinter. Litt ekstra støv og skitt er det alltid når snøen lar vente på seg vinterstid. Østavinden tar bystøvet med seg og legger det på dekket i stygge renner, ei kråke eller to har også sittet og dekorert båten. Det er godt å få litt vann på det hele. Motoren starter på første forsøk og alt om bord lengter etter å komme i bruk. Vinterseilene er enkle crosscut dacron seil og storseilet heises fort opp. Vi slår oss opp under Nyholmen og jibber og får fin slørekurs mot Skagleia. Vi ruller ut genuaen og farten øker. Loggen sier fort 5 -6 knop og vi rekker å bryte fartsbegrensninga i havna før vi er utenfor moloen. Genuaen er litt  mindre enn originalen og lettere å håndtere. Flott til vinter seiling. Motoren kan slås av selv om vi egentlig burde ha lada litt mer på batteriane. Men det er så deilig å bare nyte stillheten. Det går fort utover mot Hernesskagen rundt 6,5 knop. Vi runder Hernesskagen og ut rundt staken på Breigrunnen. Etter rundinga blir det en litt spissere slør og farten øker til 7-8 knop. Vi har kursen rett mot Gjura på Landego, sola farver fjellane på Landego lett oransje. Mot sørvest ser vi oransjefarven sterkt bak Fugløya,  og i sørøst er Børvasstindene med lett melisdryss på. Det er sannelig flott ute på sjøen, selv en vintersdag i mørketida. Vi går nært rundt lille Svartoksen og kjenner lukta av tang og tare, skarvane sitter på utkikk på skjæret, men letter når vi kommer for tett på. Han blåse litt sørvestlig og vi får kurs nesten rett mot moloåpninga. Det går nesten for fort dette her, snart er turen over….. men der kommer ei vindkantring og vi kan få noen ekstra slag. Ei ørn flyr ganske nært oss og vi beundrer dens lette svev over oss. Når vi nærmer oss staken ved Eholmen slår vi og seiler over mot Langstranda. Vi går så langt at det blir en lett kurs med god fart mot moloåpninga. Vi er inne før hurtigruta kaste los. Ikke akkurat en smak av sommer, men av masse seilglede.

Det ble to turer før jul søndag 4. og lørdag 17. godt å ha båten ute og klar. Nå må vi igjen se til båten, det er melt liten storm fra vest i julehelga. Men han må ikke fortøyes å forskanses mer ennat vi får den laus 3. dag. Da er det Sjyvotten.