Nytt par Sjyvotter, det femte

5 minus grader og vind mellom 8 og 25 knop, et godt utgangspunkt for en seilas? Det blir i hvertfall en del situasjoner som en må takle. Og når de skjedde hånterte vi dem bra, men skipperen burde ha seilt slik at de var unngått. På den andre siden så er det snilt og ta tre og en halv 360 (å svinge 360 grader rundt) sånn i forhold til sine konkurenter. Første kom da vi skulle gå rundt Herneskagen. Som vanlig går jeg ganske nært, og vi hadde tenkt at vi kunne beholde fult stor seil helt rundt Breigrunen og bort til Lille Svartoksen, men det var nok litt mye for et sterkt vindkast kjørte oss rett i vindøyet med kurs rett på land. Det var bare å ta full turning og der seilte Vinna fra oss. Vi tok ganske bra innpå dem og lå ann til å slå på innsiden av dem ved Breigrunnen. Oi, dårlig beregna Bernt. Vi kom oss ikke skikkelig rundt og dreiv rett på staken. Vi var fort fri og runda om igjen. Men fordi vi hadde vært nær rundingsmerket måtte vi gjøre en 360. (Det vi ikke hadde trengt var å gå rundt merket om igjen). Nå var Vinna langt foran oss og Maas like i hekken. Det så dårlig ut. Vi seilte inn på Vinna og litt fra Maas på vei til Lille Svartoksen. Før vi runda tok vi et rev i storseilet. Vi tok godt innpå Vinna da vi runda og ved det andre slaget etter Svartoksen var vi bare 10-20 meter bak. Etterhvert lå vi foran og hadde en bra ledelse, men vi måtte presse litt på for å klare å holde kursen innover mot moloåpninga, det gjaldt å slippe å slå, da kunne vi holde Vinna bak. Men da kom et vinkast og vi var ikke raske nok til å slippe ut storseilet og endte med å måtte gjøre et slag og der tok Vinna oss. Ny kamp. Og vi tok inn på igjen, men det ble 7 sekunder bak. Nå Seilte vi med 1,12 i LYS og Vinna med med 1,19, det gav oss en seier på 5-6 minutter. Vi vant, vi hadde gøy med mye action og kuldegradene var fort glemt osv. Men god seilingen var det vel ikke, bare gøy....
Nå har vi 5 par Sjyvotter til båten, første plass 2003, 2006, 2008 og 2009 og et par fra 2002 eller 2004 da vi ble nr 2. Men skal en seile heile året trenger en votter.
Bildene er tatt av Olav Taraldsen og ligger på BSFs hjemmeside Ombord var Wenche, Olav, Øystein, Jørn og Bernt.

God Jul

Det er stille i småbåthavna i Bodø disse dagene. Det ble riktig nok en seiltur for ei uke siden. Seilte rundt Breigrunnen og Lille Svartoksen. Det var oppholdsvær og enda varmegrader, vinden friska på til en friskbris på grensa til kuling. Jeg hadde med meg JI som mannskap. Og det var godt å ha en stødig rormann når en skulle reve.
Nå er det bare å forberede seg til romjulsseilasen til søndag. Det meldes om halvskyet vær og god vind.Det blir kaldere enn de siste årene: - 6 grader. Men det er enda ei stund til og det kan jo fort forandre seg.
I mellom tida skal vi også feire jul, og for meg betyr det også jobb. Har midnattsmesse i Bodin kirke julaften kl 23:00. Det er en rolig gudstjeneste, det verste julestresset er over og en kan nyte freden og ta til seg det gode budskap. Mange ungdommer kommer på denne gudstjenesten. Vår kantor Tim Stern har ansvar for musikken og har med seg Thale Krogtoft Jensen til å synge og Erik Normann Aanonsen på kontrabass.
Juledagen skal jeg på sjøen, men ikke seile, jeg skal til Helligvær å ha gudstjeneste. En fin tur med en av Saltencruise sine båter. Det tar nesten en time ut. I Helligvær er det god deltakelse og folk synger godt så det er fest å ha gudstjeneste.
Nå vil jeg ønske alle som leser her en god jul.
Jeg har ikke noe tall på hvor mange som er innom bloggen min, men får en del tilbakemeldinger på at den blir lest. Hjemmesida mi: http://home.online.no/~baanonse/index.cfm

får jeg statistikk på hver uke og til nå i år er det registrert over 21 000 treff.Der får jeg en del tilbakemeldinger på bildene og vet at mange setter stor pris på dem. Det er hyggelig.
Så som sagt GOD JUL.

En kveld på fjorden

Orange lys bak Fugløya, sola som neste ikke har vært oppe farver hele bakgrunnen. Månen er oppe, den er halv og står i sør. Ellers på himmelen er det en blåfiolett farge. De høyeste toppene har snø på seg som reflekterer det siste sollyset. Ei stjerne kommer også fram. Vinden blåser fra sørøst og gir meg god fart utover rundt Hernesskagen og ut på Salta. Det blåser så mye at jeg må rulle litt inn på genuaen når jeg begynner å gå mer mot vinden.
Raymon(autopiloten) får styre mens jeg tar meg av seilene. Jeg står på utover og vinden løyer litt, Jeg gjør et slag og seiler litt innover fjorden før jeg setter kursen mot Lille Svartoksen. Så løyer det enda litt til, Men nå er det blitt mørkere, sjøen ser svart ut, men nå er stjernene kommet fram. Karsvogna er blitt hel. Dette er flott, så flott at når jeg passerer Svartoksen tenker jeg at det er dumt å gå inn og setter kursen på Landego. Så blåser det opp 15, 17, 20 knop. Jeg få vinden nesten rett fra sida og farten øker, 7,5 knop, oj der passerer jeg 8 tallet båten går så fint gjennom vannet og jeg står til rors og ser opp på himmelen, der kan en se heile karlsvogna. Der kommer et par fly inn fra nord og et fra vest. Så er det ei rand av nordlys som viser seg. Bedre kan ikke bli, jeg tenker på salmen "Takk gode Gud for alle ting":
Du tenner lys hver stjernenatt,
gir søster måne hennes prakt.
Du sender ut bror vind, så yr,
han drar omkring til tåken flyr.

Men jeg legger inn "til båten flyr" og koser meg i den friske brisen.
Halleluja, Halleluja,
Takk for alle dine under.

Men når jeg skal tørne for å gå innover trengs det å reve. Jeg vil rulle inn på genuaen som jeg hadde sluppet ut igjen tidligere. Men den sitter helt fast. OK, jeg får ta storseilet først. Jeg slår og går mot vinden. Raymon styrer igjen og jeg tar seilet. Det roer båten. Så var det genuaen. Det hender jeg må fram på dekk å løsne den. Jeg tar nødpeilesenderen rundt halsen og gjør meg klar å gå. Men jeg gjør et siste forsøk først. og der løsner det og jeg får reva. Så seiler jeg flott innover igjen mot det blinkende hvite lyset på Lille Svartoksen. 2 blink og 4 sekunds pause. Jeg går rett innenfor har bestemt meg for ei runding til på Breigrunnen, det er antydning til litt mer nordlys og jeg vil ikke gå glipp av det om det blir ordentlig nordlys. Jeg går rundt Breigrunne og tilbake igjen. Det er flere andre båter ute jeg ser lanternen på en fraktebåt som kommer neste rett mot meg. Men den svinger litt slik at jeg får se bare den røde lanterna og topplanternene skille lag, så har han ikke kurs på meg lenger. Men lenger ute kommer en raskere båt. Heilt mørk og bare lanternelys. Den nærmer seg og jeg synes den svinger mye på seg og jeg får ikke helt tak på kursen. Men den nærmer seg med god fart. Det må være et marinefartøy bare de er så nedblenda. Nå har den kurs nestenrett mot meg. Og den kommer fort nærmere. Vi har kolisjonskurs og jeg gjør en 360. Den drønner forbi, en minerydder. Jeg snur igjen og går mot bølgene etter den. Nå går jeg bare rett rundt Lille Svartoksen og starter på seilasen inn igjen. Seiler mot byens lys, glad og fornøyd, endelig ble det en ordentlig "nattseilas" selv om ikke klokka er mer en 18:00.
Jeg skriver dette en dag etter, det er begynt å regne og jeg er enda mer glad over at jeg grep sjansen i går.

Sesongen enda ikke over

Vi har ikke blitt skigåing enda, så får vi holde oss til seilinga. Måtte bare komme meg ut en tur etter ei travel uke med bispevisitas. Fin gudstjeneste og kirkekaffe og visitas foredrag fra biskopen avslutta visitasen på søndag og så bar det av. Jarle ble med og sto til rors nesten hele turen så kunne jeg konsentrere meg om seilene. Vi seilte "vanlig vinterløp": Breigrunnen, Lille Svartoksen og inn igjen og det gikk rimelig fort opp til 8,5 knop i 10-17 knops vind. Vi reva før vi kryssa innover. Vi gikk ut kl 15 og var inne før kl 17 og da var det blitt mørkt.

Nydelig seilhelg

Det ble to dager med seiling denne helga. Lørdagen skulle jeg bare montere varmeren og skifte et filter på dieselpumpa. Det gikk fortere en beregna og den virka. Været var av fineste slag for oktober: Østlig vind mellom 8 og 12 kn, sol fra skyfri himmel og 5-6 varmegrader. Det ble tur på Salta og rundt Lille Svartoksen. To andre båter var ute og seilte også.
Søndag hadde jeg med Tonni og Martine på seilas. Vi heiste gennaker på indre havn og endte på Bliksvær. Der gikk vi tur og spiste middag før vi returnerte. Det ble seilas under stjerne himmel og i fullmånelys. Vinden var også søndag østlig, men litt svakere enn lørdag. Se på bildene finere blir det ikke i oktober/november.

En seiler har endt sin seilas

Mandag kom den vonde nyheten om at Nils Brinchmann hadde endt sin seilas. Det er bare litt over en måned siden vi var sammen på tur i båten vår til Steigen og Hamarøy. Vi hadde dager med regn og og kuling og noen flotte gløtt av sol. Nils sto mye til rors, han trivdes der, jeg måtte ta skipperstemmen på og si ”nå vil e seile” for å få han fra roret. Og han var et godt mannskap for meg, han var aldri den som foreslo å sette motor, men kunne være den første til å foreslå å sette seil om vi gikk for motor. Han gjorde med å si på sin litt lavmælte måte: ”Nå er her vind”. Og blåste det opp så sto han like støtt. Han var ikke vond og be med seg heller til tross for sine mange byggeprosjekt rundt forbi.
Vi har seilt mye sammen, tirsdagsseilaser, tur til Helligvær, Givær, turer over fjorden til Henningsvær og mange kortere turer på fjorden. Og ikke minst vil jeg minnes den flotte seilturen blant øyene i Cykladene i Hellas i den greske påska 2005.
Nils hadde selv seilbåt, en 22fots oppkalt etter bestemora ”Erika” som hadde lært han å seile i skjærgården utenfor Kragerø. Med den for Nils og Unni rundt på kysten her, heilt opp til Vesterålen et år.
Vi hadde andre ting sammen også, Nils var en viktig støtte i menigheten både gjennom sin trofaste deltakelse i gudstjenestene og sitt engasjement i menighetsråd og fellesråd. Han var levende opptatt av kirkas vel.
Mitt fremste minne av Nils vil alltid bli der han står til rors, støtt som fjellet og med full kontroll.
Jeg lyser fred over Nils minne.

fixet er fixa og vinden kan sees

Vi brøt nattseilasen pga kartplotter og vindinstrument som ikke virka. I dag har vi fått fiksa det. Veldig greit å ha båt sammen med noen. Jørn lodda kabelen til vindinstrumentet for 3. gang og plotteren? Etterhvert var det klart at det måtte være antenna. Vel så skrudde vi den fra hverandre og oppdage at det var ganske blaut inne i den. Vi tørka og brukte masse "Electronic Cleaner", og det hjalp. Nå finner den satelittene og tar i mot signal og vi kan se hvor vi er.
Nå er jeg klar for en fin kveld med klarvær, nordlys og bris fra øst.
At vi fikk skrudd til en av vinsjene som trøbla seg var bonusen.

Seilsesongen 2009

Jeg har nå lagt ut bilder fra seilsesongen 2009 på hjemmesida mi: http://home.online.no/~baanonse/seilsesongen2009.cfm

Endelig litt seilvær

Onsdag var det endelig litt fint vær for seiling, klarvær med austavind 10-12 knop. Slikt gir litt fart og kos. Solnedganga gyller øyeblikkene.

Spleis brøt på nattseilasen

Det er hardt og jeg har aldri gjort det før, å bryte en seilas. Men på fredag skjedde det. Vi starta fint og hang ganske godt på de andre og var i ferd med å seile fra Lucille da det gikk opp for meg at kartplotteren viste NO FIX. Dvs at den ikke kunne fortelle meg hvor vi var. Det var meldt byger eller verre og det kan da bli ganske mørkt, dessuten var det meget sterke vindbygger. Så i det hele var det viktig å være helt sikker på hvor en var. At vindmåleren ikke heller virka denne kvelden gjorde det ikke bedre. Når en ikke kan se vinden på vannet er det godt å vite hvor sterk den er og rettninga når det er mørkt i masta.... Vel, vel i det hele vurderte jeg sikkerheten slik at vi snudde ved Siriskjær (vi viste foreløpig hvor vi var), surt og ikke så lett å svelge for denne skipperen...
Det hjalp litt da vi etterpå fant ut at to av de tre andre også hadde brutt. Enn skjønt da kunne en jo blitt nr to uansett så kanskje ikke. Swai fullførte og vant og skal ha all ros for det. Han var bra sterk i kastene det merka vi på vei inn til havn.
Men seilnyheten idag bekrefta nok at det var rettå bryte: http://www.news.com.au/story/0,,26198746-1702,00.html.
En båt gikk i full fart på grunn i en regatta i Australia og to av Australias mest kjente seilere døde. Sannsynligvis pga en gps feil sto det i denne artikkelen. Så var det nok rett å ikke fire på sikkerheten.

Siste tirsdagsregatta i år og vi vant igjen

Det ble en nydelig kveld ute på sjøen, klarvær med fin solnedgang og omtrent fullmåne, fin seilvind og 14 båter i flott seilas. I dag måtte gutta klare brasene selv siden alle jentene hadde svikta oss. Men det gikk bra, Arne, Tim, Olav og Bernt sørga for det. Vi starta ute ved Langstranda og fikk en god start, bare Emma var ved siden av oss, men vi lå høyere enn dem. Kryssen mot bøyen ved Moloen gav oss enda litt rom til de fleste unntagen Emma. Vi klargjorde gennakeren for å ta den opp rett etter rundinga. Vinden hadde vært så sørøstlig at det kunne bli et fint slørelegg mot Lille Svartoksen. Men da vi hadde tørna viste det seg at det ble platt lens. Da var det ingen vits å ta opp gennaker og vi seilte med spridde seil og savna spribommen veldig. Men vi holdt alle unntagen Emma bak oss. Vi seilte like fort som dem , men de lå foran. Ved Svartoksen tok vi innersvingen og så var vi først og på kryssen innover hadde vi full kontroll. Det kom noen kraftige vindkast og vi drev en del med å slippe på løygangen i kastene og unngikk broach og lignende som vi hørte at flere andre hadde opplevd. Vi var innom grønnstaken ved Langstranda og så var det en lett kryss eller slør inn mot Moloåpninga. Vi var første båten inn med god margin ti l de neste. Resultattida vår (brukt tid omregna med handikap) var 1:15:02, neste båt i klassen hadde 1:17:20 og vinneren av største klasse Pulverheksa hadde 1:16:12.
Selve serien i vår klasse ble avgjort for 2 uker siden, Caro 2 vant da sin 8 seier og hadde en andre plass som den siste tellende. Vi har ikke slått Caro 2 denne sesongen, men så har de heller ikke vært med de gangene det har blåst litt skikkelig, det er da Spleis er best. Vi ble nr 2 i serien. Som tellende har vi 5 første plasser, 3 andre og en tredje. Caro 2 har 134 poeng, vi har 130 og nr tre på lista, Sofie, hadde 122. Jeg sier takk til alle som har seilt med oss. Vi har noe ganske fast mannskap og så har vi alltid hatt plass til gjester, det har vært en berikelse og vi har da også kunne rekruttere nytt fast mannskap på den måten.

Bilde fra en vindfull dag på Moloen

Men hva er så spesielt med bildet?

Konkurent og gode hjelper

Gennaker fallet som forsvant i mastetoppen på Landegodeseilasen lørdag er nå kommet ned. Vår sterkeste konkurent om andre plassen i serien fikk mandag heist meg opp i toppen av masta for å få det ned. Jeg benytta meg av anledninga til å fotografere båten og Gunnar fra kråkeperspektiv(det er helst kråker som liker å sitte i mastene våre). Etterpå hadde vi en flott tur sammen i hver sin båt rundt Breigrunnen og Lille Svartoksen. Båtene går bra like fort og Spleis fulgte Sofie tett hele veien til Svartoksen da jeg tok min vanlige innersving og hele forspranget som han hadde. Takk for hjelpa og en flott seilas.

Landegodeseilasen gikk i sol og godvær

Det var meldt sol på lørdag, men det var vanskelig å tro det når en så sluddværet tidlig på morgenen. Enda vanskeligere var det å tro at 19 båter ville stilte opp til seilas. Men vi fikk belønning for det alle sammen for innen vi var på regattabanen var det sol og fin vær. Det var ikke så mange som hadde møtt opp for å være med så båtene ble ikke så fulle. Tre av ungdommene fra Ten Sing miljøet kom og ville helst være på samme båt, så de ble alle med meg, Albertine, Helene og Anders. Tonny var også med og var god hjelp i å sette dem i arbeid når det trengtes.
Vi bestemte oss for start utenfor Moloen for ikke å utfordre vindstilla for mye. Yr.no hadde meldt at det skulle bli stille. Av samme grunn satt vi også en begrensning ute ved Kvitingene: om første båt ikke var der til 1330 skulle seilasen avsluttes med at alle tok tida ved passering Kvitingene og så gå motor inn. Storm.no hadde meldt at det kunne bli 5-6 s/m vind hele dagen og vi er glad for at de fikk rett.
Starten gikk klokken 11:30 og Tonny måtte gjøre dette på VHF fra våres båt. Vi måtte derfor vente med gennaker rigging til vi var i gang. Men det gikk fort, altfor fort…………… For da jeg hadde vel heist den opp hørte jeg et klikk og så kom den ned igjen. Og nå henger fallet oppe i masta og jeg må forberede meg på en tur i masta. Starten var ikke spå verst, i forhold til alle andre uten spinnaker eller gennaker hadde vi godt driv i båten. Men akk, de som hadde spinnaker/gennaker fauk fra oss. Og det ble et langt legg uten. Helt ut til Kvitingene. Jeg hadde ingen andre å skylde på for jeg hadde selv vært på fordekket og festa den, så var det bare å bite domhetene i seg og så kan jeg jo si som jeg pleier: Jeg seiler aldri regatta uten å lære noe. Ved rundingen gikk vi helt tett opp til skjæret og store Kvittingen og begynte med det å innhente noen av de andre. Vi sto litt ekstra ut fra Kvitingene for å få høyde mot Hjertøysundet. Det gav oss en liten slakk i skjøtet og kanskje litt mer stabil vind oppover mot mål og vi innhenta flere båter på veien. Vi hadde stabil fin vind og ungdommene ble sittende på rekka å ri nesten hele veien inn. Det ble det 7. plass av de 19 båtene og det kan vi være godt fornøyd med når vi ikke fikk seile gennaker.
TV-aksjonen Care fikk kr 7600 av seilasen og det er også et bra resultat.

Enda en kulingsseilas

Jeg har ikke seilt i så mye kuling før som denne høsten og det er gøy å se at det går så bra. Vi får bra trim på båten og har god kontroll på den. Bare to båter stilte opp i vår klasse i dag, to Bavaria. Emma, en Bavaria 34 cr og oss. Løpet ble lagt fra Moloen rundt Lille Svartoksen, inn til Molobøyen, ut til bøyen ved Siriskjær, om Grønnstaken på Langstranda til mål i Moloåpninga. Alle merkene om babord. Vinden varierte fra 13 til 30 knop. Vi starta med et rev i storseil og vurderte et til, men før vi satte i gang hadde vinden løya. Og det skjedde flere ganger.Vinden var vestlig nesten NV og vi fikk et langt krysslegg mot Svartoksen og et slag innenfor den for å komme rundt. Vi jibba rundt og sløra innover mot molobøyen. På dette legget rulla vi ut heile gennuaen og hadde en flott slør og logga lenge 9 knop og hadde maks fart 9,8. Vi tok inn igjen gennuaen ved runding og kryssa utover motSiriskjær. Flagget på bøyen der var helt borte og bøyen særdeles vond å finne, særlig for oss siden vi seilte først heile veien. Det ble platt lens mot grønnstaken og så en slør med vinden rett på sida inn til Moloåpninga. Vi fikk noen vindkast som gjorde båten litt uregjerlig, men det gikk bra og vi lærer noe heile tida. Mannskap i dag var Tonny, Marine, Eiruik og Olav og Bernt.Vi hadde oppholdsvær hele seilinga, men det kjennes kalt ut særlig for de som satt på ripa neten heile tida. Vårt franske mannskap synes hun må doble klesmengden hver gang uten at det helt hjelper. Etter utregning etter LYS var vi akkurat 4 minutter foran neste båt, Swai som vant største klasse. Vi slo Emma med 6 min på 1 time og 17 minutters seiling.
Og her kommer et gammelt oppgulp fra meg, i dag sies det at "bare" 5 min skilte Springer fra vinneren etter 1 drøy times seiling. I fjor da vi ble slått av Lerke med 16 min etter 13 timers seiling på Væran Rundt ble vi slått med "hele" 16 minutter. Det kommer selvfølgelig ann på øynene som ser det, men dette var vist de samme øynene..........
Tar med et bilde av Emma fra siste kulingsseilas. Bavariane trives i kuling.

Veldig skiftende vind og kulingen uteble tross sterke løfter

Tirsdagsseilasen skulle hatt Gunderstart, men de ansvarlige var usikre på vinden og valgte en vanlig start. Og de hadde all grunn til å være usikre. Storm.no lovde oss 11 s/m vind hele kvelden, noen sa det skulle blåse 15-20 m/s kl 20. Vi kunne se at det var sterkere vind ute i havet , men på seilbanen blåste han bare i ei kort bygge opp til 10 s/m. Det var på første legg utover mot Siriskjær og vi tok et rev og tenkte nå kommer kulingen. Men da vi nærma oss andre rundingsmerke, Grønnstaken, fant vi det best å ta ut revet igjen. Innover mot målbøye 1 var det nesten så det stilna. Og vi kom i stilla først. Vi holdt fronten rundt eneren også og satte kurs for E-holmen. Det var springflo i dag og ikke så lett å se bøyene som bare stikker så vidt opp av vannet. De andre var heldige som hadde oss foran til å vise bøyene. Vi runda grønnstaken igjen og satte kursen mot mål. Det er artig at vi er 4 båter med nesten samme LYS og potensiale. Det gir god pekepin for seilinga. I dag holdt vi de andre bak oss og hadde et par styrbord babord og rett på veien situasjoner som de andre båtene måtte unnamanøvrere for. Vi kom først inn til mål, et par minutter foran nestebåt, men det ble bare 3 plass. Caro og Lerke kom for tett på oss likevel og slo oss med 1-2 min etter omregning etter LYS. Men vi var fornøyd med seilasen og synes vi hadde gjort en grei jobb. Om bord i dag var, Randi, Tonny, Arne og Bernt.
Jeg legger med noen bilder fra en seiltur fra Kjerringøy til Bodø på Lørdag.

På seiltur i september

Det er ikke helt det samme å dra på seiltur i september som om sommeren, alt sags vær kan forventes. Dette er en typisk seil etter vinden tur og vi endte første dagen på Nordskot. Hadde hatt en fin sløre seilas fra Bodø, over Landegodefjorden, utenfor Karlsøyvær, gjennom Ola-Persundet, oppover mot Måløy og så gjennom Grøttøyleia. Jeg viste Nils Mannskap Grøttøya før vi la oss på Nordskot. Vi trodde vi skulle seile over fjorden i dag, men bestemte oss heller for Hamarøy, kanskje . Etter et lengre stopp på Lauvøy så vi at det ikke gikk, men vi seilte gjennom den indre leia utenfor Engeløya, gjennom Brunvær, nord av Lundøy og så over til Dalvær på Hamarøy. Her ble filmen Landstrykere spilt inn. Vi snudde der og gikk til Bogen i Steigen. Det har stort sett vært ganske pent høstvær, litt kaldere nå og i dag kunne vi se et tynt lag med snø på noen topper. Men for en natur vi har. Når en seiler tur i september er en mer avhengig av gode klær enn noen gang ellers, men har en det, så er det en flott opplevelse. Det er betydelig mindre sjanse for vindstille i hvert fall.
Lauvøy er et ganske spesielt sted. Det var et senter for Haugianismen i Nord-Norge. Hans Nilsen Hauge tok selv initiativ til at en av hans folk skulle kjøpe stedet tidlig på 1800 tallet. Og det er denne personen som begynte bygginga av hoved huset. Jordene på gården er imidlertid de mest imponerende særlig siden dette er ei øy ute i havet nesten. De stor asketrærne på framsida av huset er også svært imponerende. Et sted vel verd å besøke.

Endelig en kulingsseilas

Så slo været til med en kuling. Det var bare meldt frisk bris, men mens vi seilte blåste det i hvert fall 36 knop, og han lå ganske fast mellom 28 – 32 som er stiv kuling. Jeg hadde fått med meg Marine fra Frankrike, Tonny, Wenche og Olav som alle har seil med meg før. Wenche og Olav ble satt på gennua og Marin og Tonny på storseil og mest satt de alle på ripa. Vi starta med et rev i storseilet og innrulling på gennua, men måtte gjøre et ekstra rev i storseilet og gennuaen ble rulla inn mer og mer. Denne ganga rulla vi den ikke en gang ut på slør og lens.
Løpet gikk fra Jakhelln båt/Løvold til Siriskjærbøyen, Grønnstaken på langstranda, ytterste målbøye, Siriskjærbøyen igjen og til mål ved Breivika brygge, alle rundinger om babord. Det ble en kryss ut, men bøyen var ikke god å se, han fløyt lavt i de tunge sjøene. Men vi fant den. Så ble det en flott slør mot Grønnstaken og det var vel her vi hadde rekordfart for dagen: 11,8 knop. Vi vurderte å gjøre en vending mot vinden i stedet for jibb ved grønnstaken, men tok det som en jibb likevel og det gikk bra. Det ble nesten en platt lens innover. Runding ved moloen og så kryss igjen, og slør nesten lens inn. Vi hadde en ganske dårlig start, men seilte det inn og seilte fremst fra første runding. Emma klorte seg godt fast på oss, men vi holdt dem med god margin og i dag hadde vi meldt oss på uten gennaker og hadde likt Lys med dem. Sofie klarte ikke å true oss i dag og vi kunne ta med oss en seier i serien. Ved nærmere ettersyn sier reglene for serien at det er 9 seilaser som teller ikke 8 som det er regna etter på sammenlagt lista før. Det betyr at vi nå står øverst på lista i vår klasse med Sofie like bak (1 poeng) og så Caro2 som imidlertid har en seilas mindre enn oss. Det betyr nok at om de seiler en gang til så har de vunnet serien.
Jeg må bare få sagt det, det var fantastisk å seile i dag, fart bølger og aktion, og så godt resultat. Årets flotteste.

Kulingen som forsvant

Hele tirsdagen blåste det frisk bris og kuling, helt til vi skulle seile tirsdagsseilas. Da var det bare laber bris igjen og den klarte å dø ut midt i løpet.
Løpet var lagt fra Moloområdet rundt Lille Svartoksen til Breigrunnen og i mål i Breivika. Vi fikk en fin start, ikke først ut, men vi lå øverst og hadde høyde til å gå rett mot Svartoksen. Om bord var Tonny som er blitt fast hos oss, Fritz som ikke hadde mannskap til egen båt denne ganga, Marin fra Frankrike, Fie og Bernt. Vi runda Svartoksen som første båt og med godt forsprang og kunne sette kursen rett mot Breigrunnen. Men det varte ikke lenge før det kom vindskifte, så ble det mindre vind og ved Hernesskagen var vinden forsvunnet og ganske store bølger gjorde at vi måtte falle av og nesten seile tilbake. Ei lita stund dreiv vi rett og slett bakover med 0 vind store bølger og null kontroll på båten.
Emma (en bavaria 34) gjorde et skup med å gå litt i le av holmene og begynte å ta kraftig inn på oss. Og plutselig kom Sofie i en fart så jeg først trodde de hadde satt motor, siden vi lå i en absolutt dødsone. Det var ny vind som var kommet, og de fikk den først. Vi fikk også snudd båten, men da var vi fraseilt…….. Vi runda 3. på Breigrunnen, men klarte å seile inn igjen Emmas forsprang. Men bak oss kom Tora og i Hernesskagleia kom det til duell mellom oss. Vi måtte loffe dem nesten på land før de gav seg. Og mens vi kriga der kunne de to andre konkurrentene seile fritt videre. (Det er det som kalles å vinne slaget, men tape krigen). Men hadde vi sluppet Tora over oss hadde vi tapt enda mer, og ved vår manøver sikra vi oss 3 plassen. Vi kom rett foran Emma i mål (12 sekunder), men de seilte på LYS uten gennaker og vi med. Også Sofie seilte LYS-tall uten spinnaker. Og dermed samme LYS som oss. Det ble en både artig og spennende seilas. Artig å være så mange båter med så pass likt potensiale. Vi tapte mye i vindhullet som vi kom i, og så hadde vi beregna å seile gennaker heile skagleia mens vi nå kryssa og fikk bare + på LYS og ingent utbytte av gennakeren.
Nye sjanser neste gang, vi ligger som nr 3 på sammenlagten 1 poeng bak Sofie, så det blir en spennende kamp om 2. Plassen, som Tora vel også vil være med på.

Sandhornet, 993 meter over havet

Det var Elin, Wenche, Olav og Gjermund som kom ombord for å bli med på tur til Sandhornøya. Vi starta med nordlig vind og heiste gennakeren etter å ha rigget til. Den hold oss et stykke utover til vinden døde. Så ble det motor til Våg hvor vi la oss på flytebrygga ved butikken. Marton møte oss der og siden kom Kyrre (pastor loci). Begge klar til å følge oss opp til Sandhornet neste dag. Dette var den 28. "Føtter på Fjell" turen, det er Presteforeningas Lokallags høst og vinter tur i fjellet som går under denne tittelen. Første turen gikk i 1995 og jeg har organisert disse turene hvert år.
Til turen hører med tekststudier for kommende søndag og med oss på turen fikk vi ei strofe fra salme 116: Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg?
Vi starta fjellturen klokka 10:00 mandag morgen og gikk fra Horsdal. Her er løypa godt merka og tilrettelagt der den stiger ganske så rett opp 200høydemeter. Så slaker det litt ut, men er forholdsvis bratt hele veien. En følger et dalsøkk oppover med en stor bekk i. Langs stien var det fantastisk med blåbær, søte og store og en kunne ikke bare gå forbi, det måtte spises. Utsikten blir bedre og bedre ettersom en kommer oppover, vi ser sørover mot kirkestedet i Gildeskål og innover i fjellene, men senere kommer vi over på eggen mot vest og får se langt ut i havet. De siste par hundre meterne går en som i ei fjellur, toppen ser ut til å bestå bare av en stein haug. På toppen var det helt stille og vi kunne sitte å spise nista og kose oss der oppe med den fantastiske utsikten. Tre og en halv time opp. Det så ikke så lovende ut for seilinga hjem.
Nedturen går en time raskere.
Vel nede og ved båten hører et bad i sjøen til turen og så lot vi oss friste til å spise på kafeen i stedet for å lage mat ombord.
Turen hjem går for motor ut på Salta dernest et forsøk med seil. Inndragning av genua og på med motoren. Men når vi kommer noe nærmere Bodø så kommer vinden og vi får en fin kryss forbi Svartoksene og inn til byen. Til og med så mye vind at vi kunne jage mannskapet på ripa.
salme 116: Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg? fulgte oss hele veien, for et privilegium og kunne gå en slik tur, kjenne sol og varme, ha krefter til det og ha venner til å gjøre det i lag med, ha en slik natur rett utenfor stuedøra.
Ei dame i menigheten var på Sandhornet da hun var 80 år gammel, hun fortalte stadig om det i årene etterpå. Og jeg forstår nå mer hvor stort det hadde vært.
Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg?

Gudstjenesteseilas til Helligvær og Landegode

6 åringer får brev om at de kan få bok fra Bodin menighet når de er med på et opplegg som vi har i kirka. Men innbydelsen går ut til alle 6åringene i menigheten. 3 av disse bodde på Landegode og en på Helligvær. Og da må de få boka der ute. Jeg fikk beskjed om dette fredag og det var bare å legge om gudstjenestene slik at 6åringene kunne ha det ok der. Teksten denne søndagen var om Den barmhjertige Samaritan. En flott tekst å dramatisere. Så det var bare å sette i gang. Og artig var det å få den utfordringa. Jeg tror det gikk riktig bra. Men kjenne kanskje på at det var ei stund siden jeg hadde 6 åringer.
Den barmhjertige Samaritan er en utfordrende tekst og kanskje ble jeg mest utfordra sjøl: Du skal elske din neste som deg selv.
Mellom gudstjeneste stedene er det ca 8 sjømil og jeg fikk seile ca 4 av de og var godt fornøyd. Organisten fra Helligvær, Henrik, fulgte med meg innover. Og vi klarte å rekke fram i grei tid til Landegode hvor tre 6 åringer venta på bok. De fleste av deltakerne på denne gudstjenesten var barn og det var artig.
Så fikk vi også seilt litt på vei til byen og rakk inn til kl 18:00 da nye kom om bord for å seile til Sandhornøy.

I Helligvær

Spleis er igjen et nyttefartøy. Ligger i Helligvær hvor jeg skal ha gudstjeneste søndag. Etterpå går turen til Landego hvor det også er gudstjeneste.

DNF, did not finish

Det kom ikke så mange folk på tirsdagens kjenn Bodø som vi forventet, ikke en gang alle de 10 påmeldte kom. Men så var det desto flere båter med, og blant de andre 2 som ikke hadde starta i Tirsdagsseilasene før. For oss var det artig å ha en til Bavaria 33 cr med i feltet.
Vi hadde lagt opp til Gunderstart og enkelt løp fra startområdet ved Breivika/Jakhelln rundt Røssøya, rundt bøyen på Siriskjær om grønnstaken på Langstranda og til mål.
Starten var satt utfra 2-4 m/s med vind men allerede ved start var det blåst opp betydelig mer. Vi heiste gennakeren i et halvt minut før starten vår gikk og fikk den raskt til å stå. Tonny som var med oss for andre gang og viste seg som en kyndig gennaker trimmer og hun engasjerte Randi (som var en av Kjenn Bodø gjestene) til hjelp på vinsjen. Wenche som var tredje dame ombord ble satt som barberhaler. Legget var som skapt for gennaker seiling og vi fauk utover med over 8 knops fart. På veien tok vi igjen flere av båtene som startet før oss og holdt godt følge med Tora som vi startet likt med. Ved runding Røssøy hadde vi bedre posisjon en dem. Vi fikk ned gennakeren rimelig greit, men kunne nok vært noen flere hender til å sveive inn på storseil, få ut genua, sikre gennakeren og reve storseilet. Da vi kom opp til langdragene hadde vi klart det meste av det. Så kunne vi begynne å tenke på fin seilinga og å ta igjen konkurrentene. Men her skjedde noe galt i hodet på skipperen, han glemte at vi skulle rundt bøyen på Siriskjær. Han tok full høyde og peiste innover mot grønnstaken. Beskyldningene har kommet om at jeg hadde for mange damer ombord og ble heilt forvirra. Men de skal selvfølgelig ikke ha skylda. Vi syntes vi seilte bra rundt grønnstaken og opp mot mål og kom inn som nr tre. Først da jeg skulle skrive loggboka etter seilasen slo det meg at vi hadde jo ikke vært rundt Siriskjærbøyen................................ At det går ann, jeg hadde selv vært med å legge løpet og så kunne jeg glemme en bøye. DNF. Did Not Finish. Ja, ja så lærte mannskapet seg at de må holde litt kvalitetskontroll på skipperen også og ikke tro han er ufeilbarlig. Jeg blir nok holdt bedre i ørene heretter og kommer vel også til å gå nøyere gjennom løpet med mannskapet.

Fastnet 79 seilasen som forandra Havseiling

Det er i år 30 år siden Fastnet 1979 seilasen der et forferdelig uvær overraska hele seilasen Fastnet ble den gang regna som en av de tøffeste havseilasene en kunne delta i. 303 båter forlot Cowes på Isles og Wight, 85 båter fullførte. Stort sett de største båtene som unngikk stormen. Stormen bygde seg opp i Atlanteren helt uventet, værvarslet da båtene gikk ut lød på lett til moderat bris. Det overraskende været kom slik at sjøen bygde seg opp med høye bølger som kom fra alle kanter og gjorde havet til et inferno. 24 båter ble forlat (19 av dem ble gjenfunnet flytende), 15 av mannskapene døde. August nummeret av "Yachting World" er viet ulykka og 30 sider med reportasje fra seilasen, blant annet skriver tre av dem som var med på s/y Grimaldin om at de forlot båten med to mann ombord, en som ble funnet i live senere og en i vannet. Hovedartikkelen er det sønnen til skipperen som skriver, faren var den som lå i vannet og aldri ble funnet.
Det ble laget en stor rapport om ulykka og mange nye regler kom etterpå. Det var blant annet ikke alle båtene som hadde VHF og tilstrekkelig redningsutstyr. Arrangøren hadde ikke fullstendig oversikt over hvilke båter som seilte.
Yachting World har lagt ut på nettet mye stoff om ulykka som er verdt å lese her

Flott og morsom seilas med dårlig resultat

Tirsdagens seilas startet ute ved Langstranda og gikk til startbøyen ved Moloen, til bøyen ved Siriskjær, rundt staken på Breigrunnen og i mål. Alle rundinger om barbord. Vi fikk en fin start. Hele løpet ble en kamp med Tora. De kom først rundt første bøye, men vi var raskere med gennakeren og kom foran dem utover mot Siriskjær. Men fra Siriskjær måtte vi skjære mot vinden og ikke gå rett på mål mens de kunne gå ret på med spinnaker de fikk et godt forsprang som vi nesten tok igjen før Breigrunnen. På kryss fra Breigrunnen fikk vi igjen et overtak. Vi valgte å gåom Hernesskagleia og Tora fulgte oss og klarte å komme foran og oppover sundene var det regne matchseilinga med skiftende ledelse oss i mellom. De fleste andre båtene hadde imidlertid valgt å seile på andre sida av Røssøya og noen om Langdragene og disse fikk betydelig bedre vind og slo oss godt. Tora prøvde også å gå mer mot Hjertøyene og da de kom ned mot mål var de igjen foran oss. 100-200 meer fra mål døde vinden nesten helt. Vi dreiv og hadde vanskelig for å styre. Da kom vi igjen helt nær hverandre. Vi slo og fikk litt før dem vind og vant. Men det ble likevel ikke noen god plassering. Men gøy er det når en kniver så tett.
Denne ganga hadde vi med oss et nytt mannskap, Tony som har flyttet til Bodø. Hun har vært aktiv i Moss seilforening og gjorde en flott innsats med gennaker trimminga. Ellers var Per som har kjøpt en Bavaria 33 Cr, Eirik, Wenche og Bernt ombord. God innsats fra mannskapet, men vi tapte på veivalget.
Bildet er tatt mens vi var langt foran de andre, men det holdt ikke inn.................

Kirkejubileum i Bliksvær

Lørdag 22. August var Spleis igjen på kirketur til Bliksvær og Mariakapellet som var 10. år. Nils og Eva som fikk bygd kapellet og stått for alt med det i disse årene hadde bedt inn til storstilt fest. Bodø Oktetten var med og sang, 4 prester deltok og i det lille kapellet hadde vi studd inn 50 mennesker . Noen måtte også stå utenfor. Det var flott sang og Lyder Verne, tidligere domprost i Bodø, var med og talte. Han var også en av prestene på vigslinga. Det ble i god Bliksvær stil servert både før og etter gudstjenesten. Måltidet etterpå var en hel middags buffé med kake og kaffe etterpå.
Og vi fikk seilt både ut og inn. God bris ut som vi slørte på og så kryss innover. Jeg lurer på hva slags flagg eller signal jeg må heise på båten for at hurtigbåten skal forstå at Spleis også er nytte fartøy når den går i presteskyss???? Vel, det er ikke så farlig. Når jeg kjørte bil i Lisboa fikk jeg en god regel hvis du må stoppe bare stopp for de som er større enn deg. Det ville i hvertfall være dumt å utfordre hurtigbåten i 25 knop.
På vei inn var også Tim og hans to gjester fra Tyskland Elke og Christiane.