lørdag 21. august 2010

Nesøy, Hestmannøy, Selsøyvik, Bolga, Meløy. Sandhornøy





Fordel eller ulempe? Ferietida begynner å ta slutt. En merker det på at det er færre båter i havnene og flere av service tilbudene til oss som seiler rundt på kysten er stengt. Det ble ingen middag på Klokkergården, og ingen handel på Selsøyvik. Vi lå helt alene på de fine bryggene der, og på Bolga var det bare en annen båt (en motorbåt). Og likevel, vi møter betydelig flere båter enn vi har møtt tidligere på denne tida.
Noen av øyene på Helgeland er godt kjente, enten for at de har en spesiell profil eller en spesiell attraksjon. Nesøya er en av dem som mangler dette og jeg pleier å glemme hva den heter og hvor den er. Nå synes jeg det var på tide å ha sett den og få litt forhold til den. Vi satte derfor kursen dit fra Rødøy. Vi skulle ha gått dit dagen før, men da blåste det opp. Så ble det bare en tur innom og en kort handel. Det er laget et helt nytt bryggeanlegg på Nordnesøy, og det er ei lun og fin havn. Neste år skulle de få flere fasiliteter. Vi hadde en flott seilas i fin bris fra nord over til Hestmannøy. Erik og jeg tok sykkelturen over øya til veis ende. Vi ble overraska over hvor frodig det var her og over de store gårdene. Havna på Hestmannøy er litt begrensa og anbefales ikke i nordavind.
Torsdag gikk vi til Bolga . Vi gikk gjennom Bolgbøra, et hull i fjellet, på ettermiddagen og kom ut på utsida av øya. Her fant vi masse bær og ble svært opptatt med plukkinga. Turen langs fjæra er flott, men ikke helt enkel i alle partiene. Neste attraksjon var Ruggesteinen, den 40 eller 60 tonn store steinen som selv et barn kan rugge på. Jeg har lett etter den før og rugga på mange av steinene i området uten å finne den. Nå er det satt opp pil som peker den ut. Det hjalp, og vi fikk stå der å rugge på den.
Erik dro av sted fredag morgen og vi gikk over til Meløy og la oss på gjestebrygge på Tukthuset. Derfra sykla vi til kirka og ellers litt rundt og igjen ble det bærplukking. Deilig med eget plukka syltetøy.
Nå skriver jeg fra havna på Våg på Sandhornøy, det ble motorgåing i hele dag, vinden svikta oss. Sånn blir det også tid til en del lesning og jeg er midt i den fjerde Hornblower boka, veldig fin lektyre på seiltur.

onsdag 18. august 2010

Svartisen og Rødøyløva




Lørdag med regn og regn og atter regn, litt bedre på søndag, nok til at vi kjørte tur til Glomfjordfjellene. Erik kom med hurtigruta søndag morgen og er nå sammen med oss, mens Ole-Tov og Camilla gikk i land etter middag på søndag.
Så kom endelig en godværsdag. Vi hadde gått fra Ørnes til Halsa. Det er ei fin småbåthavn der. Så mandag morgen gikk vi inn Holandsfjorden i nydelig vær: Sol fra skyfri himmel. Vi gikk tur opp til isen og fikk til og med med oss litt is som skal være 2000 år gammel. Avslutta besøket med å spise middag på kroa. Så gikk turen til Rødøya og Klokkergården. Vi fikk seile etter å ha passert Åmøy, og seilte inn til vi så Klokkergården. Vi fikk se solnedganga før vi gikk in mellom øyene ved Rødøy.
I dag har vi gått tur til toppen av Rødøyløva. Det har igjen vært god vær og særdeles god sikt. Vi kunne se nordover til Steigen, til Lofoten, Værøy og Røst og sørover helt til Vega.
Da vi kom ned var det begynt å blåse kraftig nordavind. Folk i væran utenfor Bodø sier at østavinden er oppfunnet i Bodø. Her kunne en si at nordavinden er oppfunnet på Rødøy. Det blåser med ekstra sterke kast ned fra fjellet, kanskje det er løva som er sint. Båten blir i hvert fall redd og skjelver og rister på seg. Vi blir kanskje litt ekstra trøyte av gynginga. Men her er fint her og vi tok også en kveldstur ut til strendene.
Vi møter enda mange seilere. Tre andre seilbåter var inne til Svartisen mens vi var der og 4 andre seilbåter har vært her på Klokkergården. Det er hyggelig.

lørdag 14. august 2010

Seilas i tåke på Helgeland


Etter tre ukers jobbing kunne vi igjen gå om bord. Berit og Jørn hadde seilt båten til Sømna og vi fløy nedover for å hente den der. Hadde tenkt å bruke god tid i Vega/Herøy området og sakte bevege oss nordover. En telefon mandag kveld om at eldste sønnen hadde fått billetter nordover og kom til helga forandra litt på dette. Vi dro fra Berg tirsdag etter lunsj. Besøkte prosten i Brønnøy og fikk se det flotte resultatet av restaureringa av Brønnøy kirke. Skulle gå fra Brønnøysund tidlig onsdag morgen, men ble liggende til kl 13:00 før tåka hadde letta nok til å legge ut på fjorden. Når det først letta ble det fin vær og fin seilvind og vi kryssa oss oppover fjorden til vi vel hadde passert Alstahaug. Så ble det motor inn til Sandnessjøen for ikke å komme for seint i havn. 7søstrene er et fint syn.
Torsdagen ble en flott dag, vi starta i 08:30 fra Sandnessjøen og kunne heise seil rett utfor havna. Det blåste nordavind, litt kald når den kommer over sjøen, men fin å seile i. Vi kryssa oss hele veien opp til innseilinga til Selsøyvik med bare korte motorperioder. Vi la oss med brygga på Selsøyvik og spiste middag og så gikk vi for motor til Klokkergården hvor vi la oss for natta. Et par fra Lurøy i en Bavaria vision kom og hilste på. Senere gikk vi tur og hilste på ny presten i Rødøy Arne Strand. Han skal bo i seilbåten sin mens han er prest der. Rødøy skulle egne seg godt for en seilerprest, mange øyer å betjene i egen båt.
Fredag morgen hadde vi det travelt for å komme til Ørnes og møte Ole-Tov. En liten seilperiode ut av Rødøy ellers motor. Tåka lå tungt, men meldinga sa det skulle være sol. Vi håpa, vi håpa, men aldri letta det. De kom om bord på Ørnes og vi fikk handla til middagskalas. 30 årsbryllupsdag, det er vel verdt å feire. Vi la oss på svai utenfor Ely, huset til Kyrre og Reidun, og de var invitert om bord. I rundt 25 år har vi feira felles bryllupsdag i lag.
Seinere på kvelden gikk vi til Reipå og la oss. Tåka hadde i stedet for å lette tykna til. Vi hadde rundt 100 meters sikt og Ole-Tov sto i baugen som utkikk, klar med tåkeluren.

lørdag 17. juli 2010

Makrell og rabarbrasuppe



Nå ligge mi på Fenes på Landego. Her ligger 3 andre seilbåter og det er uvant. Guttene i nabobåten var ute å fiska i går og vi fikk makrell. Så hadde vi rabarbra fra Steigen. Tenk det blei makrell og rabarbra suppe. Det er tradisjonskost på Sørlandet på forsommeren. Nå kom det sammen med en sommerdag med enda mer barbeint seiling og god sommerfølelse.
Men vi starta i går med å bli overrumpla av en ganske kraftig vind. Han kom med kulingsstyrke ned av Brennviksfjellane. Og vi trodde vi bare skulle ut i litt vind. Men med en gang vi var i Ola Persundet var kulingen over og vi fik fin slør i laber - frisk bris. Men det holdt ikke helt til Landegode. Vi måtte kjøre litt motor inne i mellom. Men været ble bedre og bedre og igår gikk vi opp på en av småtoppane rundt havna her og så solnedganga over Lofoten. Nydelig, nydelig. Nå er det tid å sette seg ut i morrasola.
Landegokjerringa hilser.

fredag 16. juli 2010

Barbeint seiling



Da jeg lærte seiling på sørlandet, dvs på Askerøya i Tvedestrand, var det i A-jolle. Mi A-jolle var kjøpt billig fra Fredrikstad og uansett hva vi gjorde med dn ble den aldri tett. Det lønte seg derfor ikke å ha sko på seg når en seilte så jeg seilte alltid barbent. Slik var det også med Gazella, en seilte den best barbeint. Her i Nord-Norge er barbeint seiling ganske sjeldent og en forbinder seilinga også sommerstid mer med ullstilongs etc. Da vi hadde seilt to somre i Lofoten med den første båten vår ser Erik og Andreas stengt på meg og sier: "Pappa, vi vil ikke ha en sommer til i ullstilongs!".
I går var det sommer her og jeg sto barbent til rors, og det vekker gode minner i meg og er en flott opplevelse.
Hele ondagen lå vi i Helnessund, en rolig dag og nå har jeg lest ut "Vi,DE DRUKNEDE". Og holder på med forfatterens etterord og komentarer. Ei bok å anbefale. Så var vi også på besøk hos Fies familie og feira bursdagen min sammen med dem.
Så til gårdsdagen, det var meldt om sol og fint vær så vi planla familietur. Ragnhild og Vegard kom ombord med barnebarnet Vilde og ho Maren (niese). Vi hadde vurdert Husøya som et mulig seilmål, men endte opp i Brennsund og Breivika. Skyene forsvant tidlig og det ble sol fra skyfrihimmel. Vi fikk fin slør nedover gejennom Ola Per sundet og inn til Brennsund. Vi ankra opp i Breivika, tok jolla i land og gikk tur og siden grilla på stranda. Vi gikk gjennom Vettøysundet hjemover og fikk en fin kryss nordover til Leinesfjorden og seilte inn fra nord til Helnessund. Det var på denne seilasen jeg hadde gleden av å seile barbeint og kjenne i hvertfall for en dag at det var ordentlig sommer.

tirsdag 13. juli 2010

Kuling og storm


Søndagen begynte ikke så veldig godt, en merkelig lyd fra motorrommet, røyk eller noe sånt som velta ut når motorlokket ble åpna. Heldigvis det var damp. Varmvannet vårt er blitt vel varmt og hadde smelta vannrøret så damp og varmt vann sto utover. Det gav seg mye når pumpa ble skrudd av. Men det krevdes umiddelbare tiltak. Tetting. Hadde heldigvis en stopptapp fra siste reparasjon.
Så hadde vi en fin tur over til Bogøy med seiling på den siste delen. Etter middag tok vi fram syklene. Solveig fikk en levert på brygga og vi hadde våre i lasterommet. Vi sykla til Leinesfjord og besøkte Fies familie, kaffe hos Geirs og seinkvelds hos Ragnhilds. Vi sykla tilbake kl 23:30, det var enda 19 grader og vi sykla i kortarmer og shorts. En godværsdag i hvertfall.
Mandag morgen fikk jeg kjøpt deler og reparert varmvannet. Vi planla å gå til Nordskot. Det var meldt kuling, men vi regna med å være framme før den kom. Vi satte seil etter Engeløybroa og seilte ut over Flaggsundet. Det var mye tullevind, og etterhvert økte den til kuling. Vinden kom rett mot oss og vi fant det best å gå for motor. Men vinden fortsatte å øke og passerte snart 30 knop, men vi fortsatte. Det så faktisk bedre ut lenger ute. Vinden økte opp mot 40 kn og da han så enda verre ut lenger ute bestemte vi oss for å snu, det var lettere å gå med vinden og Bogøy ville være ei mye mer beskytta havn å komme til. Lenger inne i fjorden blåste det sjørokk og vi målte opp i 44 knops vind. Det gikk greit, men har aldri opplevd slik vind ute i båten. Da vi kom til Bogøy var det ganske stille, vi lurte på om det hadde gitt seg. Men senere kom kulingen for fullt over oss, vi målte stadig over 30 knops vind til tross at vi lå godt i ly. Lenger ute så vi sjørokket. Det var godt å være trygt i havn.
I dag har vi prøvd oss på samme strekningen om igjen og fikk fin seiling. Seilte gjennom Grøtøyleia og helt til Helnessund. Her har vi lagt oss til. Vi har tatt opp kapellet, det skal regne hele morgen og vi planlegger å ligge her i morra.

lørdag 10. juli 2010

Henningsvær, Svolvær, Risvær, Tranøy, Ulvsvåg, Presteid, Buvåg, Straumsvåg og Skutvik





Det blir ikke så mye seiling, men mange fine plasser og litt av hvert å se på på tur i Nordland
Vi seilte litt utover mot Skrova på onsdag, torsdagen fikk vi vinden foran noen store byger og fikk god seiling fra Svolvær til Risvær. Andre fikk disse bygene på andre sida av fjorden og vind med dobbel styrke. Prisen for vinden var regnvær, og de på andre siden av fjorden fikk betale dobbelt med kjempebyger. Fredagen fikk vi seile mellom Ulvsvåg og Presteid. En fin kryss. Og i dag lørdag fikk vi litt vind og seiling i Økssundet på vei til Skutvik.
Vi har hatt mannskapsbytte, Geir gikk i land i Svolvær torsdag morgen og Andreas dro hjem med buss fra Ulvsvåg. Solveig kom ombord på Tranøya. På vei fra Ulsvåg prøvde to granmeis å mønstre på, men den ble funnet for lette til jobben.
Fjordene koker av småsei for tida, over alt vi har vært kommer seien opp. Helt tett til båten og inn under bryggene, det er som å seile i matfatet. Så kunne vi ikke la være å forsyne oss og ha litt til kvelds en dag.
I Henningsvær fikk vi Hovde Maritim til å skifte kabelen til vindinstrumentet så nå kan vi se hva slags styrke det blåser.
Svolvær er Nordlands dyreste havn, kr 200 uten at de har en do å tilby. Og det er så grunt at det er få plasser for seilbåter. Fy for en service og slik har det alltid vært. Men det er blitt ganske fint rundt havna med spennende nye hus og torvet er blitt bra.
Risvær er en liten perle på kysten vår, men vi var der på fjære sjø og turde ikke seile gjennom. Men vi var og så på handelsstedet og gikk en kort tur.
Tranøy er veldig fint å komme til, utendørsgalleriet er jo alltid åpent, selv for oss som kommer så sent til havn. Vi var heldig og fikk sol om kvelden og nøt det.
Så ble det en spesiel tur innover fjorden til Presteid og Hamsun senteret. Det er spesielt å seile mellom øyer som er helt dekt av furuskog. Og her er laguner som en kan gå inn i også.
Hamsun senteret var virkelig verd besøket. Jeg har alltid syntes at bygget var stygt, men nå forstår jeg mer av det og utstillingene gav en flott innsikt i Hamsuns forfatterskap og galskap. Men en trenger tid for å oppleve det og jeg tror en kan komme igjen og igjen og oppleve nye ting og se nye sider ved Hamsun.