Påsketjeneste i Væran

Det er flott å komme i Væran selv om en ikke seiler, og skal en holde gudstjeneste en vinter dag så er det rett og slett best å satse på en god båt. En er alltid spent på været når en skal ut, men jeg har lært etter alle disse årene å ikke være bekymra før dagen er der. En sterk kuling kan løye over natta og verken yr eller storm eller pent eller hva de kaller seg er så helt akkurate. Til i dag var det meldt kuling, og det stemte kanskje i elingene før hver snøbyge, men sånn i gjennom snitt var det ikke mer enn frisk bris. Før en kommer utenfor Bliksvær merker en lite til været, men utenfor merkes det at det har blåst en del og skipperen setter ned farten, men båten er stor og vi har det bra. Lenger ute går det enda saktere, men vi har god tid og det er bare godt å være på sjøen. Etter hvert ser en mer av Givær og når vi kommer i nærheten roer det seg. Mange korte snøbyger har lagt hele øya i hvitt. Det er ikke ofte en ser det slikt. Vi blir som vanlig med et hyggelig velkommen og på bedehuset står kaffe og boller klar for en liten styrkning før gudstjenesten. Vi blir 23 til sammen, et bra frammøte mer enn 150% av befolkningstallet. Det er mange barn der, en herlig gjeng og under nattverden er de fleste framme til velsignelse. Det synges godt og deltakelsen i gudstjenesten er god, det er godt å holde gudstjeneste i Givær. Og etterpå er det kirkekaffe slik det hører med på Skjærtorsdag, fellesskapsdagen i påska, da Jesus delte nattverden med disiplene eller som en av guttene sa det da han var 5: ”Det er de dagen Jesus metta disiplene”.

Turen fra Givær går med bølgende og vi kan holde nesten 20 knop og er snart inne til Bliksvær. Det er over to kilometer å gå, men vi ankommer med god margin og ønskes velkommen av Eva og Nils i et godt oppvarma kirkerom. Det er et flott sted å holde gudstjeneste, vi er 8 stk til sammen. Bra det også sett i % av befolkninga. Også her er deltagelsen god, vi synger alt fra palmesøndags, skjærtorsdags, langfredags og påskedagssalmer og får med oss hele påskedramaet i gudstjenesten. Og etterpå den obligatoriske kirkekaffen. Det er godt å feire påske i Bodin menighet.

På turen fra og til kapellet ser vi skispor, litt uvant i Væran.

Været skifter hele tida og lys og mørkeskyer, sol og snø skaper spennende bilder. Jeg tok med noen som jeg deler med dere.

God påske

Carpe diem

En må sandelig slå til på de gode dagene ellers er de borte før en får sukke for seg. Det har regna og sludda i mange dager. Men det var meldt noe finere vær fredag og det ble mye bedre enn venta, ja, helt topp seilvær.

J I og Svein Tenggren er folk det er lett å be med seg og etter flere kvelder med jobb kunne jeg stikke fra jobb i 1tida. En time etter seilte vi for gennaker ut moloåpninga i NØ vind og 5-7 kn fart. Siden det bare var en tur for moro, kan en seile der hvor det er moro, dvs den kurs som gir best fart. Det endte med at vi passerte Hausen og gikk mellom Sjursholmen  og Grønnholmen. Alt på et legg, så jibba vi og sløra ut på Saltenfjorden før vi tok ned gennakeren. Vi kryssa opp forbi Kirkegrunnen og Fiskegrunnen for å runde Breigrunnen. Rundt Breigrunnen prøvde vi oss med litt pilking om mulig å få en fiskemiddag. Men det var lite som nappa etter krokene våre annet enn bunden.

For å ikke komme for tidlig inn (for da er jo turen slutt) runda vi Lille Svartoksen også. To andre båter var ute en Bavaria 32 (Hege Kvalnes?) og en Hallberg Rassey (Enno og Karin?), vi så dem bare på lang avstand.

Ellers var det mye ørn ute og det er alltid fascinerende, og nå har jeg endelig fått et kamera som kan fange dem selv på litt avstand.

Da jeg våkna til snø i dag var jeg glad vi fikk denne turen i går.

Og her kan du se på et kart hvor vi seilte: http://www.endomondo.com/workouts/45352223

Ski lørdag og seil søndag

Gårsdagens seiltur.

Vinterseilas til Helligvær

Snøen svikter oss, men sjøen er alltid der. Nå var jeg sugen på å komme meg ut, og alt lå til rette for en overnattingstur. Helligvær er alltid et passe mål, noen timer ut og noen inn. Synes det var greit med et sted med strøm til oppvarming og lys når det er så kaldt. Batteriene liker også litt ladning. De er kalde og jeg seiler alene og trenger autopilot mm.
Det tar litt tid før jeg finner roa i båten på en vinterdag. Autopiloten vil ikkje styre, oppfører seg som en førstereisgutt som tar altfor store svinger og kommer helt ut av kurs. Men ei stund fungerer den heilt flott, og jeg skulle aldri tatt over selv, for neste gang jeg har bruk for den, svinger den rett 90...
Så får jeg holde roret sjøl..... det går bra det og, men litt brysomt når jeg skal lage te og spise. Men er en aleine så er det bare å klare seg. Det er slør og lens hele veien. Seiler først ut forbi Paradisbukta, setter så kursen mot løkta i Lyngvær. Må holde litt lenger mot N, for at seilan skal stå. Seile gjennom Lyngvær og over mot Vetterøy, og inn mot kirkegården.
De to ørnan som holder til på Vetterøy flyr over og vokter området, jeg passerer det gamle reiret deres og lurer på om de kommer til å bruke det i år. Jeg svinger inn i været og kirka ligger der så hvit og fin at jeg må ta et bilde. Bak båten ser jeg fjellane på Landegode. Snøen ligger ny på toppane. Jeg må ta et bilde av det og. For en nydelig dag. Bra temperatur også. Har ikke hatt jakke på bare genser og vesten. Nå er det tid å gjøre klar for landing. Finne fram tau mm. Jeg huska å ta med denne ganga. Ei anna gang jeg var ute en vinter dag tok jeg ikke med alle tauene som vi bruker som ekstra fortøyninger om vinteren og da vi skulle legge til i Bliksvær hadde jeg ikke fortøynigstau. En har alltid noe som kan brukes, men...

Nå ligger jeg godt fortøyd i Helligvær. Det har blåst opp, det er mye lyd i rigg, på dekk osv. Men det er nesten som musikk. Jeg har det varmt og godt, har spist, gått tur, besøkt venner, hører musikk, leser og har det bra.

Neste dag, søndag, frokost, lesing, tur, hører radiogudstjeneste fra Bodin og spise lunsj. Det har blåst godt heile natta på grensa til kuling. Jeg ser at det i kortere perioder har løya til bare 15-16 kn. Så er det litt mindre vind. Men e sette to rev i storseil og rigger til resten, tar inn strømledninga, starter motoren og er klar til å kaste loss. Kan ta seile opp med en gang jeg er klar brygga og så seiler jeg nordover gjennom været samme veien som jeg kom i går. Fin fart og grei seiling inne i været hvor det ikke er bølger. Ved Vetterøy hilse ørnane meg igjen, og et nytt par hilse når jeg går gjennom Lyngvær. Det blir en skarp kryss mot Landego med kurs omtrent mo Ramsvika. Etter hvert slår jeg og får kurs greit  forbi Skrellingen og etterpå klarer jeg kurs rett mot Paradisbukta. Det er i grunnen lettere å krysse, båten er i god balanse og jeg kan slippe roret uten at båten svinge ut av kurs, og setter jeg roret fast holder kursen til å ordne alt mulig og få seg en kopp te og et kjeks. Det blåser 17-20 knop. Men så løyer det rund 14 og jeg tar ut et rev i storseilet og ruller genuaen helt ut. Når jeg runder paradisbukta må jeg reve ned igjen. Ja, så får en liten trim i da også. Så ligger byen der og turen er snart slutt. Kanskje jeg burde hørt på Børresen og seilt litt seinere, for når en er i havn er turen slutt….

Måtte ta med bilde av ”Sofie” som jeg traff på vei ut fra Bodø lørdag. Vi er noen vinterseilere.

Offshore Personal Survival Course, Käringöen, Sverige

Fredag dro vi 5 stk fra Bodø( Helge, Per, Olav, Jim og meg selv) + Jan Eirik (som var sammen med meg i Hellas i høst) fra Oslo til Käringöen i Sverige for å være med på sikkerhetskurs. Det var flere andre norske også blant de ca 20 deltakerne (bl a Linn fra Seilas/SEILmagasinet). Seilforbundet og arrangører krever nå at noen eller alle om bord i en båt som deltar i bestemte regattaer skal ha et slikt kurs. På Shetland race skal noen om bord ha dette, på noen av shorthanded seilasene sørpå må begge mannskapene ha dette. Hos oss er dette ikke noe krav fordi seilasene seiles i lavere sikkerhetskategorier. Men det en lærer på kursene er svært relevant og mye viktigere utenom regatta. Når en seiler regatta er en tross alt ganske mange båter ute som alle er forplikta til å hjelpe hverandre. Når vi seiler tur, kanskje bare to om bord og ikke treffer andre båter, da er sikkerheten mye viktigere. Da må en kunne klare seg selv. I en by som Stocholm vil du få hjelp fra brann eller sykebil etter senest 16 minutter (gjennomsnitt). På sjøen kan det ta både en og to timer, og det er en – to timer som kan være forskjell på liv og død.
Käringöen er ei øy utenfor Orust (vi så skilter til båtverftene Malø, Hallberg Rassy etc) og Uddevalla, en må sette bilen fra seg i havna innenfor og ta ferge ut. Øya minte meg litt om Lyngør, og det var synd at vi ikke fikk tid til å se oss mer omkring. På Käringöen har en bygd et senter Scandinavian Safety Training Centre med spesial basseng for øvelse med ulykker til sjøs. Uten tvil var timene i bassenget det som gav mest. Her var det laget en vegg som var tilsvarende siden på en seilbåt og så skulle vi prøve å komme oss opp med fullt seilutstyr og vest. Vi hoppet ut med våre egne vester som blåste seg opp, klatret i redningsnett, ble heist opp i helikopter, måtte klatre opp i flåter osv. Vannet holdt rundt 20 grader og likevel var det mange som frøys skikkelig etter at vi hadde vært ut i 1-2 timer. Tenk om vi datt ut i på seiltur her oppe med 10- 12 grader i vannet eller mindre. Alltid etter slike øvelser er den viktigste lærdommen hold deg om bord. Det er svært vanskelig å komme seg opp i båten igjen…. Og flere av de som har død i seilbåt ulykker har død i  forbindelse med at de skulle tas om bord. Vi gjennom gikk flere cases som hadde mye å lære oss.
Vi hadde også en god del teori og det var flinke foredragsholdere/instruktører (Stefan Nilsson og Sten Edholm) som var godt kjent med stoffet og flinke å lære fra seg. Søndagen var det også brannslukning og vi tente nødbluss. Veldig godt å ha prøvd om en en gang skulle trenge det.
Inn i det hele var det lagt ”eksamen” og sertifisering så nå har jeg ”Certificate” etter ISAF Offshore Special regulations 6.01. Kurset og stedet anbefales på det varmeste. Skulle gjerne ha seilt dit en sommersdag.

6 båter seilte Sjyvotten

Artig at vi i år var flere enn de siste årene som seilte Sjyvotten. 6 båter og 1 var med for første gang på regatta.  Starten gikk på indre havn med linje ut fra det nye Luftfartstilsynsbygget hvor Helge sto og hadde starten. Vi sløra så ut moloåpninga, Skagleia og ut til Breigrunnen. Så ny slør mot Llle Svartoksen og inn i mål som var samme som starten. Vi fikk en elendig start som ene og alene var min feil. Og vi var over et minutt seine over startlinja. Slikt er nesten umulig å ta igjen og det så dårlig ut utover. Vi lå som nr 5 av 6 båter rundt Breigrunnen og helt til Svartoksen. Men da vi begynte å krysse kunne vi endelig begynne å hente inn litt. Vi tok Lizita rett etter rundinga på svartoksen, og så at vi hadde tatt mye på alle de andre båtene. På neste slag var vi også foran Lucille og var ganske nært Sofie og Inua. Slikt gir håp og vi sto på og kom inn like bak dem i mål. Inua seilte med samme LYS-tall som oss og Sofie med 0,01 mer. Så slo vi Sofie med 7 sekunder og var et minutt bak Inua. Vi hadde flott vind hele veien fra 8-16 knop  fra SØ. Det var bare enkelt små skyer på himmelen og temperaturen 2-3 minus. Et nydelig lys farga landskapet. Perfekt seilvær på årets siste dag. Om bord i dag var Olav, Magnus Jørn og Bernt.

Sesongen ikke helt over likevel……

Snøen lar vente på seg; desember dukker opp med plussgrader. Hva gjør en? Jo, utnytter det lille lyset som er midt på dagen og tar en seiltur. Det er ikke så vanskelig å få mannskap, det frister å komme seg på sjøen etter en måned eller to i bøyen. Og båten ligger klar, bare noen ekstra tau som holdt båten når Berit og andre furier feide over den tidligere i vinter. Litt ekstra støv og skitt er det alltid når snøen lar vente på seg vinterstid. Østavinden tar bystøvet med seg og legger det på dekket i stygge renner, ei kråke eller to har også sittet og dekorert båten. Det er godt å få litt vann på det hele. Motoren starter på første forsøk og alt om bord lengter etter å komme i bruk. Vinterseilene er enkle crosscut dacron seil og storseilet heises fort opp. Vi slår oss opp under Nyholmen og jibber og får fin slørekurs mot Skagleia. Vi ruller ut genuaen og farten øker. Loggen sier fort 5 -6 knop og vi rekker å bryte fartsbegrensninga i havna før vi er utenfor moloen. Genuaen er litt  mindre enn originalen og lettere å håndtere. Flott til vinter seiling. Motoren kan slås av selv om vi egentlig burde ha lada litt mer på batteriane. Men det er så deilig å bare nyte stillheten. Det går fort utover mot Hernesskagen rundt 6,5 knop. Vi runder Hernesskagen og ut rundt staken på Breigrunnen. Etter rundinga blir det en litt spissere slør og farten øker til 7-8 knop. Vi har kursen rett mot Gjura på Landego, sola farver fjellane på Landego lett oransje. Mot sørvest ser vi oransjefarven sterkt bak Fugløya,  og i sørøst er Børvasstindene med lett melisdryss på. Det er sannelig flott ute på sjøen, selv en vintersdag i mørketida. Vi går nært rundt lille Svartoksen og kjenner lukta av tang og tare, skarvane sitter på utkikk på skjæret, men letter når vi kommer for tett på. Han blåse litt sørvestlig og vi får kurs nesten rett mot moloåpninga. Det går nesten for fort dette her, snart er turen over….. men der kommer ei vindkantring og vi kan få noen ekstra slag. Ei ørn flyr ganske nært oss og vi beundrer dens lette svev over oss. Når vi nærmer oss staken ved Eholmen slår vi og seiler over mot Langstranda. Vi går så langt at det blir en lett kurs med god fart mot moloåpninga. Vi er inne før hurtigruta kaste los. Ikke akkurat en smak av sommer, men av masse seilglede.

Det ble to turer før jul søndag 4. og lørdag 17. godt å ha båten ute og klar. Nå må vi igjen se til båten, det er melt liten storm fra vest i julehelga. Men han må ikke fortøyes å forskanses mer ennat vi får den laus 3. dag. Da er det Sjyvotten.