Da er NOR 2011 gjennomført. Regattaen er en 100 nm lang seilas fra Bodø om Fleinvær til Værøy og tilbake til Bodø. Vi har bare lov å være to mann om bord, såkalt ”shorthand” seiling. Magnus var med også i årog det for fjerde gang. Seilasen er ofte blitt betegna som Nord-Norges tøffeste. En har tenkt på det været som kan være på det havet som vi krysser. Men til nå har det ikke vært så mye vær. Utfordringa har vært å komme seg gjennom stilleperiodene som vi stort sett har hatt i løpet av natta og de mange gode seilere som stiller i konkurransen. Men i år var det meldt kuling, stiv kuling meste parten av dagen og noe lettere ut på kvelden. Yr meldte det seinest om morgenen fredag. Vi diskuterte i komiteen torsdag (jeg har vært regattasjef de to siste gangene) om vi kunne ta ansvar for å sende folk ut i stivkuling. Men jeg endte diskusjonen med å si: la oss ta problemet når det kommer. Det var greit, for fredag morgen fikk vi et varsel fra metrologene på flyplassen at det bare skulle blåse liten kuling.
Men kuling fra sørvest betydde skarp kryss fra Bodø til Fleinvær mot vind og ikke minst mot sjøen som hadde arbeidet seg opp gjennom ei natt med kuling. Slik hadde vi aldri hatt det. Kuling +20 båter i starten og med runding av grønnstaken på Langstranda og bøyen ved moloen ville også være utfordrende.
Det var mange som så på starten ikke minst fikk vi oppmerksomhet fra NRK og folk der. Fra nrk-bygget hadde de beste utsikt til starten og en film fra det ble lagt ut på nettet. Det kan se veldig kaotisk med 20 båter som seiler fram og tilbake før start.
Jeg ser fra bildene som er lagt på Seilforeninga at vi hadde en forholdsvis dårlig start. Var bak Mås (en båt helt lik vår egen) ut av moloen, og de ble vår argeste konkurrent. Og selv om vi var foran alt da vi hadde runda bøyen ved moloen så må en leite etter hvor vi skulle tatt de 7 minuttene de til slutt vant over oss med.
Den hardeste delen av seilas ble fra Bodø til Fleinvær. Mye jobbing og slossing med vær og vind og bølger. Vi har lov å bruke autopilot når vi seiler shorthanded, men når det blir så mye vind og bølger er våres Raymon helt ubrukelig. Det ble roring hele veien rundt og mest slitsomt de første fem timene på kryss. Hardt arbeid også for mannskapet som må klare seilene nesten aleine.
Fra Fleinvær til Værøy ble det litt mer slør. Vinden var fortsatt sterk, men avtagende. Etter 2-3 timer så jeg at Tora begynte å nærme seg bakfra. Vinden hadde spakna til frisk bris rundt 16 kn. Magnus hadde nettopp lagt seg nede for en liten hvil. Det er gennaker føre, vi må gjøre noe, tenkte jeg og Magnus ble purra igjen. Fram med skjøter, gennaker osv og så opp med den. Det hjalp. Vi dro fra dem. Etter at vi hadde heist gennaker kom Vinna opp med sin og Mås kom ut med sin blå code-0.
Men det så ut som vi fikk utnytta vinden best og ved runding Værøy hadde vi et godt forsprang og var antakelig fremst i klassen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar