På hundre år gammelt hotell i NY

Først ser en med litt skepsis og lign, gammelt og nedslitt.... Javel, men en egen sjarm? Ja, når en får biter av historien og ser folkene som bor her. Ser de som går ut og inn, så blir en glad i stedet. Chelsea hotell er hundre år gammelt og for mange en institusjon.
Kjente kunstnere i forskjellige sjangre har bodd her over kortere eller lengre perioder. Og noen har grodd fast her og bor her fast. Her er unge og gamle.
Bygget er 100 år gammelt forteller dama med siden av meg i lobbyen. Hun anbefaler meg neste gang og be om et av rommene med dusj på ganga. Det er de fineste rommene. De best bevarte.
Oppetter veggene i lobbyen og i trappene ned fra de 10 etsjene henger kunst av høyst forskjellig slag. Mye flott.
Jeg syns det var dumt at det ikke var internett på rommet, nå er jeg glad for det. Det er flott å sitte i lobbyen og se på folkene som kommer og går og snakke med noen av dem.
Neste gang i NY blir det gjerne Chelsea hotell igjen...
Vi rakk også et besøk på sjømannskirka med vafler og kaffe og faktisk en vi kjente fra vi var i Montreal.
Så må jeg skrive litt om skyskraperne. Jeg synes de er fantastiske. Må ta bilder av dem og se på dem. Det skiftende lyset gir nye inntrykk. Jeg tar med bilder av noen av dem. Jeg husker når jeg dro hit første ganga at jeg synes de var grusomme og veldig fremmende. Men det er skyskraperne og folkene som er New York. Nesten overalt møter du venlige mennesker. New York er en by med stort hjerte. Her kunne en vært lenge, og likevel gleder vi oss nå til å dra videre, Cape Cod neste............