Offshore Personal Survival Course, Käringöen, Sverige

Fredag dro vi 5 stk fra Bodø( Helge, Per, Olav, Jim og meg selv) + Jan Eirik (som var sammen med meg i Hellas i høst) fra Oslo til Käringöen i Sverige for å være med på sikkerhetskurs. Det var flere andre norske også blant de ca 20 deltakerne (bl a Linn fra Seilas/SEILmagasinet). Seilforbundet og arrangører krever nå at noen eller alle om bord i en båt som deltar i bestemte regattaer skal ha et slikt kurs. På Shetland race skal noen om bord ha dette, på noen av shorthanded seilasene sørpå må begge mannskapene ha dette. Hos oss er dette ikke noe krav fordi seilasene seiles i lavere sikkerhetskategorier. Men det en lærer på kursene er svært relevant og mye viktigere utenom regatta. Når en seiler regatta er en tross alt ganske mange båter ute som alle er forplikta til å hjelpe hverandre. Når vi seiler tur, kanskje bare to om bord og ikke treffer andre båter, da er sikkerheten mye viktigere. Da må en kunne klare seg selv. I en by som Stocholm vil du få hjelp fra brann eller sykebil etter senest 16 minutter (gjennomsnitt). På sjøen kan det ta både en og to timer, og det er en – to timer som kan være forskjell på liv og død.
Käringöen er ei øy utenfor Orust (vi så skilter til båtverftene Malø, Hallberg Rassy etc) og Uddevalla, en må sette bilen fra seg i havna innenfor og ta ferge ut. Øya minte meg litt om Lyngør, og det var synd at vi ikke fikk tid til å se oss mer omkring. På Käringöen har en bygd et senter Scandinavian Safety Training Centre med spesial basseng for øvelse med ulykker til sjøs. Uten tvil var timene i bassenget det som gav mest. Her var det laget en vegg som var tilsvarende siden på en seilbåt og så skulle vi prøve å komme oss opp med fullt seilutstyr og vest. Vi hoppet ut med våre egne vester som blåste seg opp, klatret i redningsnett, ble heist opp i helikopter, måtte klatre opp i flåter osv. Vannet holdt rundt 20 grader og likevel var det mange som frøys skikkelig etter at vi hadde vært ut i 1-2 timer. Tenk om vi datt ut i på seiltur her oppe med 10- 12 grader i vannet eller mindre. Alltid etter slike øvelser er den viktigste lærdommen hold deg om bord. Det er svært vanskelig å komme seg opp i båten igjen…. Og flere av de som har død i seilbåt ulykker har død i  forbindelse med at de skulle tas om bord. Vi gjennom gikk flere cases som hadde mye å lære oss.
Vi hadde også en god del teori og det var flinke foredragsholdere/instruktører (Stefan Nilsson og Sten Edholm) som var godt kjent med stoffet og flinke å lære fra seg. Søndagen var det også brannslukning og vi tente nødbluss. Veldig godt å ha prøvd om en en gang skulle trenge det.
Inn i det hele var det lagt ”eksamen” og sertifisering så nå har jeg ”Certificate” etter ISAF Offshore Special regulations 6.01. Kurset og stedet anbefales på det varmeste. Skulle gjerne ha seilt dit en sommersdag.

6 båter seilte Sjyvotten

Artig at vi i år var flere enn de siste årene som seilte Sjyvotten. 6 båter og 1 var med for første gang på regatta.  Starten gikk på indre havn med linje ut fra det nye Luftfartstilsynsbygget hvor Helge sto og hadde starten. Vi sløra så ut moloåpninga, Skagleia og ut til Breigrunnen. Så ny slør mot Llle Svartoksen og inn i mål som var samme som starten. Vi fikk en elendig start som ene og alene var min feil. Og vi var over et minutt seine over startlinja. Slikt er nesten umulig å ta igjen og det så dårlig ut utover. Vi lå som nr 5 av 6 båter rundt Breigrunnen og helt til Svartoksen. Men da vi begynte å krysse kunne vi endelig begynne å hente inn litt. Vi tok Lizita rett etter rundinga på svartoksen, og så at vi hadde tatt mye på alle de andre båtene. På neste slag var vi også foran Lucille og var ganske nært Sofie og Inua. Slikt gir håp og vi sto på og kom inn like bak dem i mål. Inua seilte med samme LYS-tall som oss og Sofie med 0,01 mer. Så slo vi Sofie med 7 sekunder og var et minutt bak Inua. Vi hadde flott vind hele veien fra 8-16 knop  fra SØ. Det var bare enkelt små skyer på himmelen og temperaturen 2-3 minus. Et nydelig lys farga landskapet. Perfekt seilvær på årets siste dag. Om bord i dag var Olav, Magnus Jørn og Bernt.

Sesongen ikke helt over likevel……

Snøen lar vente på seg; desember dukker opp med plussgrader. Hva gjør en? Jo, utnytter det lille lyset som er midt på dagen og tar en seiltur. Det er ikke så vanskelig å få mannskap, det frister å komme seg på sjøen etter en måned eller to i bøyen. Og båten ligger klar, bare noen ekstra tau som holdt båten når Berit og andre furier feide over den tidligere i vinter. Litt ekstra støv og skitt er det alltid når snøen lar vente på seg vinterstid. Østavinden tar bystøvet med seg og legger det på dekket i stygge renner, ei kråke eller to har også sittet og dekorert båten. Det er godt å få litt vann på det hele. Motoren starter på første forsøk og alt om bord lengter etter å komme i bruk. Vinterseilene er enkle crosscut dacron seil og storseilet heises fort opp. Vi slår oss opp under Nyholmen og jibber og får fin slørekurs mot Skagleia. Vi ruller ut genuaen og farten øker. Loggen sier fort 5 -6 knop og vi rekker å bryte fartsbegrensninga i havna før vi er utenfor moloen. Genuaen er litt  mindre enn originalen og lettere å håndtere. Flott til vinter seiling. Motoren kan slås av selv om vi egentlig burde ha lada litt mer på batteriane. Men det er så deilig å bare nyte stillheten. Det går fort utover mot Hernesskagen rundt 6,5 knop. Vi runder Hernesskagen og ut rundt staken på Breigrunnen. Etter rundinga blir det en litt spissere slør og farten øker til 7-8 knop. Vi har kursen rett mot Gjura på Landego, sola farver fjellane på Landego lett oransje. Mot sørvest ser vi oransjefarven sterkt bak Fugløya,  og i sørøst er Børvasstindene med lett melisdryss på. Det er sannelig flott ute på sjøen, selv en vintersdag i mørketida. Vi går nært rundt lille Svartoksen og kjenner lukta av tang og tare, skarvane sitter på utkikk på skjæret, men letter når vi kommer for tett på. Han blåse litt sørvestlig og vi får kurs nesten rett mot moloåpninga. Det går nesten for fort dette her, snart er turen over….. men der kommer ei vindkantring og vi kan få noen ekstra slag. Ei ørn flyr ganske nært oss og vi beundrer dens lette svev over oss. Når vi nærmer oss staken ved Eholmen slår vi og seiler over mot Langstranda. Vi går så langt at det blir en lett kurs med god fart mot moloåpninga. Vi er inne før hurtigruta kaste los. Ikke akkurat en smak av sommer, men av masse seilglede.

Det ble to turer før jul søndag 4. og lørdag 17. godt å ha båten ute og klar. Nå må vi igjen se til båten, det er melt liten storm fra vest i julehelga. Men han må ikke fortøyes å forskanses mer ennat vi får den laus 3. dag. Da er det Sjyvotten.

Nytt album: Seilsesongen 2011

Jeg har laget et album fra seilsesongen 2011, fra noen av seilasene som vi har deltat på og kalt Seilsesongen sett fra Spleis. Noen bilder er brukt her på bloggen, men en del har jeg ikke lagt ut før. Kos deg med dem om du er interessert.

Her finner du det

Regnvær

Det er sjeldent at en tar bilder eller filmer i dårlig vær, kanskje en ville gjerne ha gjort det skikkelig dritt vær, men da er en så opptatt av å klare seg osv at en har ikke tid osv. Og regnvær nei da er en redd for kamera og annet utstyr det blir sjeldent gjort. Dessuten de bildene jeg har tatt i mye vind og bølger har aldri helt klart å formidle det en opplevde, på bilder er alt stille...........

Da vi seilte i Hellas i høst opplevde vi et voldsomt regnvær og vind over 40 knop da vi seilte fra Ios til Serifos. Jan Eirik filma en god del fra dette og nå har jeg redigert filmene hans og laget noe som kanskje gir litt inntrykk av mye regn. Du får se.

Flere bilder fra seilinga i Hellas

Alle bildene jeg før har lagt ut fra Hellas var tatt med telefonen min. I dag legger jeg ut noen bilder som jeg syntes skulle være med av de jeg tok med fotoapparatet. Første bildet er fra Sounion hvor en ser restene av Poseidon tempelet, neste er fiskerdama Kitnos som viser fram nattas fangst, dernest et bilde tatt da vi seilte ut fra Sifnos, en ser klosteret som vi kjørte opp til på den bratteste veien jeg har kjørt på, neste bilde også fra Sifnos og så 4 bilder fra Folenandros. Det er kanten av gennakeren som sees i det ene bildet, så ser en Choraen/landsbyen både fra havet og oppe fra byen. Det var en veldig trivelig by. Så er vi på Santorini med de sørgelige mastene som minner oss om å sårbare en kan være. Jeg syntes fjellet i det neste bildet ligna på ei løve og tenkte på Rødøyløva. Så er det et par bilder til fra Santorini og så veien til choraen på Serifos. Og så 3 bilder fra Hydra og så bildet av familien til Lefteris som vi leide båten hos. En veldig hyggelig kveld sammen med dem. Så måtte jeg ha med bildet av litt større fisk og også et bildet av katter. Det var så utrolig mange av dem rundt på øyene. Og siste bildet er Aigina som vi bare seilte forbi, men som var første havn da vi seilte i påska 2008.

Hydra.Poros og til Athen

Vi gikk fra Hydra med kurs for Poros. La inn bade og solepause i passende bukt. Det var nydelig vær og en lett bris.  En rolig seilas på den korteste seilinga vi har hatt. Det er forskjellen på kykladene og de saroniske øyene: mindre vind og kortere avstander.
Og vi ser forskjellen i båtene. I kykladene var det mest mannfolk på tur, blant de saroniske øyene var det mange familier som seilte. I Poros ble vi budt ut til middag på taverna av båteieren Lefteris med hele familien, kone og tre barn 5 mnd-6 år. Veldig hyggelig.
Poros er en flott liten by og med bryggeplass i mengder. Da vi kom inn fikk vi beskjed om at vi var registrert ankommet og måtte møte så fort som mulig hos havne-politiet med alle skipspapir. Jeg gjorde pliktskyldig som fortalt. Fikk to stempel og måtte betale den nette sum av 1,63 euro ca kr 13.
Må også ha med at vi om kvelden overvar blekksprut fiske rett utenfor bryggekanten hvor båten vår lå. Da de slapp den ut igjen så vi hvorfor den har sitt navn. Den spruta til og forsvant i ei vill fart.
Neste morgen beså vi byen og det lille arkeologiske museet. Rart å stå å se på ting som er 3600 år gamle, nydelige håndarbeid.
Sola skinte og med en lett bris mot oss ble det fin bidevindsselas oppover mot Aigina. Da vi hadde passert  Aigina begynte det å blåse mer opp, men vi hadde fin kurs og fart. Vi måtte reve. Og da vi hadde 5 nm igjen fikk vi en vindreining som tok oss helt ut av kurs og vi bestemte oss for å gå for motor inn for å være inne til kl 19:00. Etter vi hadde tatt seilene økte vinden til en drøy kuling. I havna venta Lefteris for at vi skulle få fylt diesel. Etter 10 dager og over 330 nm hadde vi bare brukt 71 liter. De Saroniske øyene gav mersmak, tror jeg seiler der neste gang.