En kveld på fjorden

Orange lys bak Fugløya, sola som neste ikke har vært oppe farver hele bakgrunnen. Månen er oppe, den er halv og står i sør. Ellers på himmelen er det en blåfiolett farge. De høyeste toppene har snø på seg som reflekterer det siste sollyset. Ei stjerne kommer også fram. Vinden blåser fra sørøst og gir meg god fart utover rundt Hernesskagen og ut på Salta. Det blåser så mye at jeg må rulle litt inn på genuaen når jeg begynner å gå mer mot vinden.
Raymon(autopiloten) får styre mens jeg tar meg av seilene. Jeg står på utover og vinden løyer litt, Jeg gjør et slag og seiler litt innover fjorden før jeg setter kursen mot Lille Svartoksen. Så løyer det enda litt til, Men nå er det blitt mørkere, sjøen ser svart ut, men nå er stjernene kommet fram. Karsvogna er blitt hel. Dette er flott, så flott at når jeg passerer Svartoksen tenker jeg at det er dumt å gå inn og setter kursen på Landego. Så blåser det opp 15, 17, 20 knop. Jeg få vinden nesten rett fra sida og farten øker, 7,5 knop, oj der passerer jeg 8 tallet båten går så fint gjennom vannet og jeg står til rors og ser opp på himmelen, der kan en se heile karlsvogna. Der kommer et par fly inn fra nord og et fra vest. Så er det ei rand av nordlys som viser seg. Bedre kan ikke bli, jeg tenker på salmen "Takk gode Gud for alle ting":
Du tenner lys hver stjernenatt,
gir søster måne hennes prakt.
Du sender ut bror vind, så yr,
han drar omkring til tåken flyr.

Men jeg legger inn "til båten flyr" og koser meg i den friske brisen.
Halleluja, Halleluja,
Takk for alle dine under.

Men når jeg skal tørne for å gå innover trengs det å reve. Jeg vil rulle inn på genuaen som jeg hadde sluppet ut igjen tidligere. Men den sitter helt fast. OK, jeg får ta storseilet først. Jeg slår og går mot vinden. Raymon styrer igjen og jeg tar seilet. Det roer båten. Så var det genuaen. Det hender jeg må fram på dekk å løsne den. Jeg tar nødpeilesenderen rundt halsen og gjør meg klar å gå. Men jeg gjør et siste forsøk først. og der løsner det og jeg får reva. Så seiler jeg flott innover igjen mot det blinkende hvite lyset på Lille Svartoksen. 2 blink og 4 sekunds pause. Jeg går rett innenfor har bestemt meg for ei runding til på Breigrunnen, det er antydning til litt mer nordlys og jeg vil ikke gå glipp av det om det blir ordentlig nordlys. Jeg går rundt Breigrunne og tilbake igjen. Det er flere andre båter ute jeg ser lanternen på en fraktebåt som kommer neste rett mot meg. Men den svinger litt slik at jeg får se bare den røde lanterna og topplanternene skille lag, så har han ikke kurs på meg lenger. Men lenger ute kommer en raskere båt. Heilt mørk og bare lanternelys. Den nærmer seg og jeg synes den svinger mye på seg og jeg får ikke helt tak på kursen. Men den nærmer seg med god fart. Det må være et marinefartøy bare de er så nedblenda. Nå har den kurs nestenrett mot meg. Og den kommer fort nærmere. Vi har kolisjonskurs og jeg gjør en 360. Den drønner forbi, en minerydder. Jeg snur igjen og går mot bølgene etter den. Nå går jeg bare rett rundt Lille Svartoksen og starter på seilasen inn igjen. Seiler mot byens lys, glad og fornøyd, endelig ble det en ordentlig "nattseilas" selv om ikke klokka er mer en 18:00.
Jeg skriver dette en dag etter, det er begynt å regne og jeg er enda mer glad over at jeg grep sjansen i går.