Fin kveld på sjøen

Jeg hadde ikke de store forventningene til tirsdagens seilas da jeg fant båten med 10-20 cm sjøgrass langs hele vannlinja. 3 uker uten seiling er uvant for Spleis når det ikke er vinter og skiføre. Vi fikk av det verste i vannlinja, men roret var fremdeles grønt og en så tydelig det grønne skjæret i vannlinja. Men slikt kan ikke stoppe en fra en flott seilas.
Det var gunderstart og det er alltid gøy. Løpet ble lagt fra Jakheln/Løvold til BB runding av Lille Svartoksen, Røssøy og Grønnstaken på Langstranda og ut til bøyen ved Siriskjær med SB runding.
Vinden var alt stilna betydelig da vi starta og den veksla en god del utover uten å helt forsvinne. Men han dreide mer og mer mot nordlig. Det starta med kryss, men det ble unødvendig med slag. Sløren mot Røssøy ble platt lens et stykke og da vi hadde runda og trodde vi skulle få en fin slør med vinden rett fra sida hadde den snudd slik at det var bare å ta ned spinnaker/gennaker. Før første båten hadde nådd grønnstaken ble løpet forkortet til å gå rett i mål. Vi lå som nr 2 mellom Svartoksen og Røssøy, men ved rundinga smatt Sofie forbi og vi tok dem aldri igjen.
Mannskap denne tirsdagen var Gyda og Svein som hadde møtt på skippermøtet, Arne, Wenche og Bernt. Vi seilte gennaker fra Svartoksen og Wenche fikk prøvd seg på fordekket. Vi hadde en flott gibb på gennakeren og fikk den flott ned så det nå er det bare å få båten pussa og resten av mannskapet ombord. Resten av mannskapet gjorde også en fin innsats og 3. plassen var helt grei. Vi hadde en strålende kveld på sjøen.
Det blir ikke noen seilas for oss neste gang da båten skal opp på vårpuss.

Noen bilder fra Amish-county

Dette er virkelig annerledesland. I et gjennom komersialisert samfunn hvor bilen og alt som kan gjøre livet lettere er så viktig som i USA, velger noen å leve totalt annerledes. De er et vitnesbyrd om at det går an.
Jeg ville gjerne bringe noen fler bilder av det. De har fantastiske flotte gårder og er gode håndverkere. Og hestene er et syn, de går aldri rolig, men er i fult firsprang.
Og det du får kjøpt her er kvalitet. En av spesialitetene er Quilt, svære tepper som på det ene bildet. 300-600 timer går med på et slikt teppe. Og prisen lå på $1000 og oppover.
Godt vi ikke hadde plass i kofertene ellers kunne fristelsen blitt for stor.

siste dag i USA i Amish-county

Vi er nå i Amish-county hvor folk lever delvs som de har gjort de siste 100 år, kjører hestevogner og har ikke elektrisitet og kler seg som de har gjort de siste 150 årene. Spennende område, men i kveld letter flyet fra Newark og vi er på vei hjem..

Niagara

Niagara er en av de største turistmaskiner jeg har besøkt. Det er et flott fossefall, fasinerende å komme nært og du kan gjøre på et utall av måter. Det kan beskues fra høye bygninger, du kan få leid rom med utsikt til fallene eller gå i et av tårnene, du kan gå i båt mot fallene, du kan gå i tunell under dem, du kan se dem fra helikopter eller på I-max kino, et 80 fots høyt lerret, eller du kan bare gå langs veien og bort mot dem. Du kan se dem farvelagt om natta og i alle slags bøker og brosjyrer. Og selvfølgelig du kan ta de med hjem, på bilde, på skjorte, på flaske, i glass, på kopp, på tallerk, osv, osv. På hver attraksjon blir du tatt bilde av og du kan få kjøpt det når du kommer ut, og utgangen går selvfølgelig gjennom suvenirbutikken. Og om ikke fallene er nok kan du underholdes av utallige attraksjoner som skrekkkammer, spøkelsestog, vokskabbinet, verdensrekord senter eller legosenter, kasinoer eller kinoer og simulatorer hvor stoler og benker rister og gir deg "store opplevelser".
Og her er så mange hotell og motell at en kan undres om det går an å fylle dem. Og du kan få utsikt mot fossene og jacuzzi på rommet, og spesielt romantiske brudesuiter. Men her er ikke så dyrt om en kommer på en hverdag og utenom sesongen.
Og her er alle slags kafeer og resturanter, en skal ikke gå sulten herfra heller.
Og vi kunne gå og se alt uten å stå i kø eller føle at det var overfylt.
Her er også fine og velholdte parker.
Her er riktig godt lagt til rette for turister og det er det vi har vært disse dagene...............

Toronto

Toronto er virkelig en storby, du merker det på vei inn, en kjører på en vei med 10-12 filer ved siden av hverandre. Og folk har det travelt, en kjører i 100-120 km i timen. Og til tross for de mange kjørefeltene så hender det ofte at trafikken stoper helt opp og at det står biler stille på alle felt. Det er mye å se i Toronto, men vi hadde begrensa tid og gikk i tårnet og fikk se "alt" på en gang. Tårnet er 450 meter høyt og vi kom opp 350 av dem. Der er det god utsikt, en ser ned på skyskraperne. I tårnet er det et glass gulv med utsikt 350 meter rett ned. Utfordringa er å tørre å gå på gulvet. Det går greit så lenge en ser rett fram, men å stå på gulvet å se 350 m rett ned kan være ganske skremmende.

Upper Canada Village

Da st Lawrence vassdraget ble demmet opp i 1950 årene for å bygge ut St Lawrence kanalen ble mange av de eldste husene som kom til å settes under vann samlet på et plass og gjort til et museum: Upper Canada Village. Museet gjenspeiler livet i 1850 årene og når museet er åpent jobber håndverkere, bønder, og andre i husene i klær og med verktøy og metoder fra 1850 årene. De har i oppgave å fortelle alle som kommer om arbeidet sitt og forholdene for folk som levde i de forskjellige husene på den tida. Og de gjør det på en glimrende måte. Med innsikt i historia og stor venlighet, humor og åpenhet. Det er spesielt å gå på dette stedet og vi var heldig tirsdags ettermiddag å få godt vær. Stedet ligger nydelig til ved kanten av innsjøen som er demmet opp.
Jeg legger ut bilder av et av husene, tinnsmeden, bakeren og kjolmakeren.
Etter Uppet Canda Village kjørte vi gjennom Thousand Islands, et område som minner mye om Sørlandet og er minst like populært som ferie sted om sommeren. Men her ser det ikke ut som det finnes 100 meters grense eller noen begrensning av privatiseringen av strandlinja. Vi har det godt i Norge sånn og må huske å ta vare på det.

skyskraperne i Montreal

Før jeg kom til Montreal synes jeg skyskraperne så forferdelige ut, fremmedgjørende og litt umenneskelige. Etter å ha bodd der ble jeg glad i dem, syntes det å komme innover mot byen og se skylinen reise seg var en flott opplevelse. Så begynte jeg å se nøyere på dem og syntes mange av dem var flotte. Før vi dro fra Montreal i går gikk vi rundt og så på dem og fotograferte.
Skyskraperne i Montreal er ikke så høye, New York strekker de seg opp i hundre etasjer, i Montreal er de høyeste 50.
Det som er litt spesielt med en del av dem er at de er bygd sammen med gammel bebyggelse, noe av det fra 1800 tallet og det er smakfult gjort. Og så har du den som er bygd for å stå sammen med kirka og midt mellom dem finner en trær og skulpturer.
Men selvfølgelig ikke alt er pent.........

Søndag er kirkedag

og Montreal har mange av dem. Vi var først i på gudstjeneste i "danske kirka", det var den vi sammarbeida med når vi var her. Den var dansk, men er nå en lokal kirke åpen for alle. Det er fremdeles en del dansker der som vi kjente fra vi var her. Etterpå gikk vi i de store kirkene, pluss en tur på Mont Royal og i gamle byen. Mimre, mimre den gang vi gikk her med ungene i 3- 12 års alderen....
Montreal har kirker som kan se ut som "kopier" av europeiske kirker, Sacre Ceur, Notre Dame og Peters kirka, men inn i er de helt ulike.
Montreal er en flott by, det er godt å være her å bare rusle og kjenne atmosfæren.
Dagen ble avslutta med 17. mai fest i Norske Klubben hvor vi traff mange kjente.

Jazz i Montreal

Montreal er en Jazz-by. skulle ha skrevet mye om det her, men det for bli med bilde fra gårskveldens hyggelige opplevelse fra Maison du Jazz. God mat, god musikk. Men nå er vi på vei til 17. mai fest i norske klubben i Montreal. Vel overstått i hjemlandet.

Undergrunden i Montreal

På vei fra gamle sjømannskirka kom regnet, og det var meldt mye regn og det kom mye. Da er det flott med en by som er bygd under jorda. Et par kvartal nedenfor hotellet går en inn på t-banestasjonen og er inne i nettet av butikker og bygninger som er bundet sammen under gatenivået. Under den anglikanske katedralen ble det gravd ut og bygd butikker i 4 etasjer. Det er et sydende liv der. er finnes alt av butikker og spisesteder. Og det ble vår tilflukt noen timer. Det er mye å se på og mye å shoppe. Fie hadde planer om noe hun skulle kjøpe og kom ut uten noe og jeg som tenkte jeg hadde kjøpt fra meg for lange tider........... Sammen med Jørn endte jeg opp i en ny dress. Jeg ligger vist på toppen av shopper lista her.

På gamle tomter i Montreal

Det var rart å komme ut over og se det tomme huset, det var ikke bare tomt fordi alle møblene var vekk, men alle veggene innvendig var revet ned. Haven var selvfølgelig overgrodd. Huset er solgt igjen og fra å ha vært moske noen år skal det nå bli leiligheter. Det er i grunnen ok å tenke på.
De er heldige de som får bo der vi bodde med flott veranda og utsikt over parken og elva.
Det var fint å ha Berit og Jørn med å få vise fram og fortalt om det som var vårt liv i tre år.
Vi har mange gode minner å dele.

shopping dag og lang kjøring

North Conway, hvor vi overnatta sist natt er kjent sted for shoppere. Der er det fabrikk utsalg for Levis, Van Heusen, Nautica, Adidas, Nike, Champion, Reebook, Ralph Lauren og mange mange fler. Og det er ikke halv pris av Norge, men 1/3 til 1/10. I hvertfall når de har 50% på allerede lave priser. Det ble så mye handling at jeg måtte kjøpe en ekstra koffert. Men så trenger jeg vel ikke å handle klær på et par år. Jeg hadde gjort litt narr av de andres store kofferter og alt de skulle kjøpe, men idag var det meg som var verst og så måtte jeg bare kjøpe meg nu koffert...
Vi kom oss endelig i fra og så hadde jeg et snilt øyeblikk og stoppa ved en bruktbutikk så damene kunne gå å se.
Vi var også å så på den over hundre år gamle jernbanen som klatrer 900 høydemeter opp til Mount Washington. Den har vært kullfyrt til nå, men skal nå gå på biodiesel. Vi tok den da vi bodde her for 16 år siden. Den går rett opp fjellsida slik at den må ha tannhjul i skinnegangen for å komme seg oppover. Fasinerende
Og så lurte de andre sterkt på hva jeg skulle skrive på bloggen i kveld fra turen.... Kreftene løp nemlig løpsk på bilen i dag og det var akkurat mens sheriffen sto på lur, noen miles til og han kunne ha beslaglagt hele bilen og putta meg i fengsel etter Vermonts lover. Jeg var heldig og slapp med en skriftlig advarsel. Det er ganske sprek bil tross for sin størrelse.
Og nå er vi kommet trygt til Montreal tross den "farlige bilen". Har vært å gått på hovedgata St Catherin i kveld, det sydet av liv, det er godt å være her igjen.

Volvo Ocean Race

Mens vi var i Boston var også VOR der. Lørdagen før var det regatta i havna. Vi var der på torsdag og lørdag går starten. Litt dårlig timing, men på den andre sida å få se båtene i det hele var ganske ok det og, særlig når vi ikke hadde planlagt turen våres utfra dette i det hele.
Vi så båtene på onsdag kveld, men Jørn og jeg ville se litt mer i dagslys og gikk tilbake på morgenen. På området var det noe aktiviteter og litt å få med seg av filmer etc. Det var også en simulator som tok oss med på seiling. De hadde samla de verste overskyllingene og det verste været slik at det gikk opp og ned som i en karusell.
Ellers var det bare Puma som hadde en stand med noe å se på. De solgte seilklær og luer og noen mer suvenir aktige ting.
Men det var stort å se alle båtene på rad og rekke. Det ble båret ombord seil og gjort klar. Og i morgen begynner seilinga. Ericson 3 båten får tre nordmenn ombord også på denne etappen og begynner å gjøre seg gjeldene i konkuransen med en første og andre plass på de siste etappene. Båten var markert med et stort svensk flagg på hekken. Ingen av de andra båtene hadde flagg i det hele. Rart å synes det fint med et svensk flagg..
Det var forresten pussig stille om VOR i Boston. En politimann vi spurte om veien viste ikke om det engang.
Nå er vi kjørt fra Boston og er oppe i fjellområdet nord i New Hampshire, vi er på et sted med enormt med Factory Outlets og NH har ikke "sales tax". Men vi håper likevel å få damene med oss før lunsj og sette kursen mot Montreal.

Cape Cod/ Boston

Vi starta på Cape Cod, ei sandtunge som stikker ut i havet og er et av de mest populære sommerstedene i denne delen av USA. Her ute hadde Kennedyene sine hjem. Her er lange sandstrender og et avslappa liv(om en ikke kjører bil på highwayen). Vi gikk på stranda og vi besøkte et museum for John F Kennedy.
Men her er kort tid til alt og Boston var neste. En veldig historisk by med stor betydning for den amerikanske frigjøringa fra England. Her er en salig blanding av nytt og gammelt. Skyskrapere og historiske hus fra 1700 tallet. Vi fikk en fin spasertur rundt i byen, deilig fikemiddag på Boston seilloft og rakk så vidt å se VOR-båtene. De blir det mer av i dag, i hvertfall for meg.