Sandhornet, 993 meter over havet

Det var Elin, Wenche, Olav og Gjermund som kom ombord for å bli med på tur til Sandhornøya. Vi starta med nordlig vind og heiste gennakeren etter å ha rigget til. Den hold oss et stykke utover til vinden døde. Så ble det motor til Våg hvor vi la oss på flytebrygga ved butikken. Marton møte oss der og siden kom Kyrre (pastor loci). Begge klar til å følge oss opp til Sandhornet neste dag. Dette var den 28. "Føtter på Fjell" turen, det er Presteforeningas Lokallags høst og vinter tur i fjellet som går under denne tittelen. Første turen gikk i 1995 og jeg har organisert disse turene hvert år.
Til turen hører med tekststudier for kommende søndag og med oss på turen fikk vi ei strofe fra salme 116: Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg?
Vi starta fjellturen klokka 10:00 mandag morgen og gikk fra Horsdal. Her er løypa godt merka og tilrettelagt der den stiger ganske så rett opp 200høydemeter. Så slaker det litt ut, men er forholdsvis bratt hele veien. En følger et dalsøkk oppover med en stor bekk i. Langs stien var det fantastisk med blåbær, søte og store og en kunne ikke bare gå forbi, det måtte spises. Utsikten blir bedre og bedre ettersom en kommer oppover, vi ser sørover mot kirkestedet i Gildeskål og innover i fjellene, men senere kommer vi over på eggen mot vest og får se langt ut i havet. De siste par hundre meterne går en som i ei fjellur, toppen ser ut til å bestå bare av en stein haug. På toppen var det helt stille og vi kunne sitte å spise nista og kose oss der oppe med den fantastiske utsikten. Tre og en halv time opp. Det så ikke så lovende ut for seilinga hjem.
Nedturen går en time raskere.
Vel nede og ved båten hører et bad i sjøen til turen og så lot vi oss friste til å spise på kafeen i stedet for å lage mat ombord.
Turen hjem går for motor ut på Salta dernest et forsøk med seil. Inndragning av genua og på med motoren. Men når vi kommer noe nærmere Bodø så kommer vinden og vi får en fin kryss forbi Svartoksene og inn til byen. Til og med så mye vind at vi kunne jage mannskapet på ripa.
salme 116: Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg? fulgte oss hele veien, for et privilegium og kunne gå en slik tur, kjenne sol og varme, ha krefter til det og ha venner til å gjøre det i lag med, ha en slik natur rett utenfor stuedøra.
Ei dame i menigheten var på Sandhornet da hun var 80 år gammel, hun fortalte stadig om det i årene etterpå. Og jeg forstår nå mer hvor stort det hadde vært.
Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg?