Enda en kulingsseilas

Jeg har ikke seilt i så mye kuling før som denne høsten og det er gøy å se at det går så bra. Vi får bra trim på båten og har god kontroll på den. Bare to båter stilte opp i vår klasse i dag, to Bavaria. Emma, en Bavaria 34 cr og oss. Løpet ble lagt fra Moloen rundt Lille Svartoksen, inn til Molobøyen, ut til bøyen ved Siriskjær, om Grønnstaken på Langstranda til mål i Moloåpninga. Alle merkene om babord. Vinden varierte fra 13 til 30 knop. Vi starta med et rev i storseil og vurderte et til, men før vi satte i gang hadde vinden løya. Og det skjedde flere ganger.Vinden var vestlig nesten NV og vi fikk et langt krysslegg mot Svartoksen og et slag innenfor den for å komme rundt. Vi jibba rundt og sløra innover mot molobøyen. På dette legget rulla vi ut heile gennuaen og hadde en flott slør og logga lenge 9 knop og hadde maks fart 9,8. Vi tok inn igjen gennuaen ved runding og kryssa utover motSiriskjær. Flagget på bøyen der var helt borte og bøyen særdeles vond å finne, særlig for oss siden vi seilte først heile veien. Det ble platt lens mot grønnstaken og så en slør med vinden rett på sida inn til Moloåpninga. Vi fikk noen vindkast som gjorde båten litt uregjerlig, men det gikk bra og vi lærer noe heile tida. Mannskap i dag var Tonny, Marine, Eiruik og Olav og Bernt.Vi hadde oppholdsvær hele seilinga, men det kjennes kalt ut særlig for de som satt på ripa neten heile tida. Vårt franske mannskap synes hun må doble klesmengden hver gang uten at det helt hjelper. Etter utregning etter LYS var vi akkurat 4 minutter foran neste båt, Swai som vant største klasse. Vi slo Emma med 6 min på 1 time og 17 minutters seiling.
Og her kommer et gammelt oppgulp fra meg, i dag sies det at "bare" 5 min skilte Springer fra vinneren etter 1 drøy times seiling. I fjor da vi ble slått av Lerke med 16 min etter 13 timers seiling på Væran Rundt ble vi slått med "hele" 16 minutter. Det kommer selvfølgelig ann på øynene som ser det, men dette var vist de samme øynene..........
Tar med et bilde av Emma fra siste kulingsseilas. Bavariane trives i kuling.

Veldig skiftende vind og kulingen uteble tross sterke løfter

Tirsdagsseilasen skulle hatt Gunderstart, men de ansvarlige var usikre på vinden og valgte en vanlig start. Og de hadde all grunn til å være usikre. Storm.no lovde oss 11 s/m vind hele kvelden, noen sa det skulle blåse 15-20 m/s kl 20. Vi kunne se at det var sterkere vind ute i havet , men på seilbanen blåste han bare i ei kort bygge opp til 10 s/m. Det var på første legg utover mot Siriskjær og vi tok et rev og tenkte nå kommer kulingen. Men da vi nærma oss andre rundingsmerke, Grønnstaken, fant vi det best å ta ut revet igjen. Innover mot målbøye 1 var det nesten så det stilna. Og vi kom i stilla først. Vi holdt fronten rundt eneren også og satte kurs for E-holmen. Det var springflo i dag og ikke så lett å se bøyene som bare stikker så vidt opp av vannet. De andre var heldige som hadde oss foran til å vise bøyene. Vi runda grønnstaken igjen og satte kursen mot mål. Det er artig at vi er 4 båter med nesten samme LYS og potensiale. Det gir god pekepin for seilinga. I dag holdt vi de andre bak oss og hadde et par styrbord babord og rett på veien situasjoner som de andre båtene måtte unnamanøvrere for. Vi kom først inn til mål, et par minutter foran nestebåt, men det ble bare 3 plass. Caro og Lerke kom for tett på oss likevel og slo oss med 1-2 min etter omregning etter LYS. Men vi var fornøyd med seilasen og synes vi hadde gjort en grei jobb. Om bord i dag var, Randi, Tonny, Arne og Bernt.
Jeg legger med noen bilder fra en seiltur fra Kjerringøy til Bodø på Lørdag.

På seiltur i september

Det er ikke helt det samme å dra på seiltur i september som om sommeren, alt sags vær kan forventes. Dette er en typisk seil etter vinden tur og vi endte første dagen på Nordskot. Hadde hatt en fin sløre seilas fra Bodø, over Landegodefjorden, utenfor Karlsøyvær, gjennom Ola-Persundet, oppover mot Måløy og så gjennom Grøttøyleia. Jeg viste Nils Mannskap Grøttøya før vi la oss på Nordskot. Vi trodde vi skulle seile over fjorden i dag, men bestemte oss heller for Hamarøy, kanskje . Etter et lengre stopp på Lauvøy så vi at det ikke gikk, men vi seilte gjennom den indre leia utenfor Engeløya, gjennom Brunvær, nord av Lundøy og så over til Dalvær på Hamarøy. Her ble filmen Landstrykere spilt inn. Vi snudde der og gikk til Bogen i Steigen. Det har stort sett vært ganske pent høstvær, litt kaldere nå og i dag kunne vi se et tynt lag med snø på noen topper. Men for en natur vi har. Når en seiler tur i september er en mer avhengig av gode klær enn noen gang ellers, men har en det, så er det en flott opplevelse. Det er betydelig mindre sjanse for vindstille i hvert fall.
Lauvøy er et ganske spesielt sted. Det var et senter for Haugianismen i Nord-Norge. Hans Nilsen Hauge tok selv initiativ til at en av hans folk skulle kjøpe stedet tidlig på 1800 tallet. Og det er denne personen som begynte bygginga av hoved huset. Jordene på gården er imidlertid de mest imponerende særlig siden dette er ei øy ute i havet nesten. De stor asketrærne på framsida av huset er også svært imponerende. Et sted vel verd å besøke.

Endelig en kulingsseilas

Så slo været til med en kuling. Det var bare meldt frisk bris, men mens vi seilte blåste det i hvert fall 36 knop, og han lå ganske fast mellom 28 – 32 som er stiv kuling. Jeg hadde fått med meg Marine fra Frankrike, Tonny, Wenche og Olav som alle har seil med meg før. Wenche og Olav ble satt på gennua og Marin og Tonny på storseil og mest satt de alle på ripa. Vi starta med et rev i storseilet og innrulling på gennua, men måtte gjøre et ekstra rev i storseilet og gennuaen ble rulla inn mer og mer. Denne ganga rulla vi den ikke en gang ut på slør og lens.
Løpet gikk fra Jakhelln båt/Løvold til Siriskjærbøyen, Grønnstaken på langstranda, ytterste målbøye, Siriskjærbøyen igjen og til mål ved Breivika brygge, alle rundinger om babord. Det ble en kryss ut, men bøyen var ikke god å se, han fløyt lavt i de tunge sjøene. Men vi fant den. Så ble det en flott slør mot Grønnstaken og det var vel her vi hadde rekordfart for dagen: 11,8 knop. Vi vurderte å gjøre en vending mot vinden i stedet for jibb ved grønnstaken, men tok det som en jibb likevel og det gikk bra. Det ble nesten en platt lens innover. Runding ved moloen og så kryss igjen, og slør nesten lens inn. Vi hadde en ganske dårlig start, men seilte det inn og seilte fremst fra første runding. Emma klorte seg godt fast på oss, men vi holdt dem med god margin og i dag hadde vi meldt oss på uten gennaker og hadde likt Lys med dem. Sofie klarte ikke å true oss i dag og vi kunne ta med oss en seier i serien. Ved nærmere ettersyn sier reglene for serien at det er 9 seilaser som teller ikke 8 som det er regna etter på sammenlagt lista før. Det betyr at vi nå står øverst på lista i vår klasse med Sofie like bak (1 poeng) og så Caro2 som imidlertid har en seilas mindre enn oss. Det betyr nok at om de seiler en gang til så har de vunnet serien.
Jeg må bare få sagt det, det var fantastisk å seile i dag, fart bølger og aktion, og så godt resultat. Årets flotteste.

Kulingen som forsvant

Hele tirsdagen blåste det frisk bris og kuling, helt til vi skulle seile tirsdagsseilas. Da var det bare laber bris igjen og den klarte å dø ut midt i løpet.
Løpet var lagt fra Moloområdet rundt Lille Svartoksen til Breigrunnen og i mål i Breivika. Vi fikk en fin start, ikke først ut, men vi lå øverst og hadde høyde til å gå rett mot Svartoksen. Om bord var Tonny som er blitt fast hos oss, Fritz som ikke hadde mannskap til egen båt denne ganga, Marin fra Frankrike, Fie og Bernt. Vi runda Svartoksen som første båt og med godt forsprang og kunne sette kursen rett mot Breigrunnen. Men det varte ikke lenge før det kom vindskifte, så ble det mindre vind og ved Hernesskagen var vinden forsvunnet og ganske store bølger gjorde at vi måtte falle av og nesten seile tilbake. Ei lita stund dreiv vi rett og slett bakover med 0 vind store bølger og null kontroll på båten.
Emma (en bavaria 34) gjorde et skup med å gå litt i le av holmene og begynte å ta kraftig inn på oss. Og plutselig kom Sofie i en fart så jeg først trodde de hadde satt motor, siden vi lå i en absolutt dødsone. Det var ny vind som var kommet, og de fikk den først. Vi fikk også snudd båten, men da var vi fraseilt…….. Vi runda 3. på Breigrunnen, men klarte å seile inn igjen Emmas forsprang. Men bak oss kom Tora og i Hernesskagleia kom det til duell mellom oss. Vi måtte loffe dem nesten på land før de gav seg. Og mens vi kriga der kunne de to andre konkurrentene seile fritt videre. (Det er det som kalles å vinne slaget, men tape krigen). Men hadde vi sluppet Tora over oss hadde vi tapt enda mer, og ved vår manøver sikra vi oss 3 plassen. Vi kom rett foran Emma i mål (12 sekunder), men de seilte på LYS uten gennaker og vi med. Også Sofie seilte LYS-tall uten spinnaker. Og dermed samme LYS som oss. Det ble en både artig og spennende seilas. Artig å være så mange båter med så pass likt potensiale. Vi tapte mye i vindhullet som vi kom i, og så hadde vi beregna å seile gennaker heile skagleia mens vi nå kryssa og fikk bare + på LYS og ingent utbytte av gennakeren.
Nye sjanser neste gang, vi ligger som nr 3 på sammenlagten 1 poeng bak Sofie, så det blir en spennende kamp om 2. Plassen, som Tora vel også vil være med på.

Sandhornet, 993 meter over havet

Det var Elin, Wenche, Olav og Gjermund som kom ombord for å bli med på tur til Sandhornøya. Vi starta med nordlig vind og heiste gennakeren etter å ha rigget til. Den hold oss et stykke utover til vinden døde. Så ble det motor til Våg hvor vi la oss på flytebrygga ved butikken. Marton møte oss der og siden kom Kyrre (pastor loci). Begge klar til å følge oss opp til Sandhornet neste dag. Dette var den 28. "Føtter på Fjell" turen, det er Presteforeningas Lokallags høst og vinter tur i fjellet som går under denne tittelen. Første turen gikk i 1995 og jeg har organisert disse turene hvert år.
Til turen hører med tekststudier for kommende søndag og med oss på turen fikk vi ei strofe fra salme 116: Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg?
Vi starta fjellturen klokka 10:00 mandag morgen og gikk fra Horsdal. Her er løypa godt merka og tilrettelagt der den stiger ganske så rett opp 200høydemeter. Så slaker det litt ut, men er forholdsvis bratt hele veien. En følger et dalsøkk oppover med en stor bekk i. Langs stien var det fantastisk med blåbær, søte og store og en kunne ikke bare gå forbi, det måtte spises. Utsikten blir bedre og bedre ettersom en kommer oppover, vi ser sørover mot kirkestedet i Gildeskål og innover i fjellene, men senere kommer vi over på eggen mot vest og får se langt ut i havet. De siste par hundre meterne går en som i ei fjellur, toppen ser ut til å bestå bare av en stein haug. På toppen var det helt stille og vi kunne sitte å spise nista og kose oss der oppe med den fantastiske utsikten. Tre og en halv time opp. Det så ikke så lovende ut for seilinga hjem.
Nedturen går en time raskere.
Vel nede og ved båten hører et bad i sjøen til turen og så lot vi oss friste til å spise på kafeen i stedet for å lage mat ombord.
Turen hjem går for motor ut på Salta dernest et forsøk med seil. Inndragning av genua og på med motoren. Men når vi kommer noe nærmere Bodø så kommer vinden og vi får en fin kryss forbi Svartoksene og inn til byen. Til og med så mye vind at vi kunne jage mannskapet på ripa.
salme 116: Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg? fulgte oss hele veien, for et privilegium og kunne gå en slik tur, kjenne sol og varme, ha krefter til det og ha venner til å gjøre det i lag med, ha en slik natur rett utenfor stuedøra.
Ei dame i menigheten var på Sandhornet da hun var 80 år gammel, hun fortalte stadig om det i årene etterpå. Og jeg forstår nå mer hvor stort det hadde vært.
Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg?

Gudstjenesteseilas til Helligvær og Landegode

6 åringer får brev om at de kan få bok fra Bodin menighet når de er med på et opplegg som vi har i kirka. Men innbydelsen går ut til alle 6åringene i menigheten. 3 av disse bodde på Landegode og en på Helligvær. Og da må de få boka der ute. Jeg fikk beskjed om dette fredag og det var bare å legge om gudstjenestene slik at 6åringene kunne ha det ok der. Teksten denne søndagen var om Den barmhjertige Samaritan. En flott tekst å dramatisere. Så det var bare å sette i gang. Og artig var det å få den utfordringa. Jeg tror det gikk riktig bra. Men kjenne kanskje på at det var ei stund siden jeg hadde 6 åringer.
Den barmhjertige Samaritan er en utfordrende tekst og kanskje ble jeg mest utfordra sjøl: Du skal elske din neste som deg selv.
Mellom gudstjeneste stedene er det ca 8 sjømil og jeg fikk seile ca 4 av de og var godt fornøyd. Organisten fra Helligvær, Henrik, fulgte med meg innover. Og vi klarte å rekke fram i grei tid til Landegode hvor tre 6 åringer venta på bok. De fleste av deltakerne på denne gudstjenesten var barn og det var artig.
Så fikk vi også seilt litt på vei til byen og rakk inn til kl 18:00 da nye kom om bord for å seile til Sandhornøy.

I Helligvær

Spleis er igjen et nyttefartøy. Ligger i Helligvær hvor jeg skal ha gudstjeneste søndag. Etterpå går turen til Landego hvor det også er gudstjeneste.

DNF, did not finish

Det kom ikke så mange folk på tirsdagens kjenn Bodø som vi forventet, ikke en gang alle de 10 påmeldte kom. Men så var det desto flere båter med, og blant de andre 2 som ikke hadde starta i Tirsdagsseilasene før. For oss var det artig å ha en til Bavaria 33 cr med i feltet.
Vi hadde lagt opp til Gunderstart og enkelt løp fra startområdet ved Breivika/Jakhelln rundt Røssøya, rundt bøyen på Siriskjær om grønnstaken på Langstranda og til mål.
Starten var satt utfra 2-4 m/s med vind men allerede ved start var det blåst opp betydelig mer. Vi heiste gennakeren i et halvt minut før starten vår gikk og fikk den raskt til å stå. Tonny som var med oss for andre gang og viste seg som en kyndig gennaker trimmer og hun engasjerte Randi (som var en av Kjenn Bodø gjestene) til hjelp på vinsjen. Wenche som var tredje dame ombord ble satt som barberhaler. Legget var som skapt for gennaker seiling og vi fauk utover med over 8 knops fart. På veien tok vi igjen flere av båtene som startet før oss og holdt godt følge med Tora som vi startet likt med. Ved runding Røssøy hadde vi bedre posisjon en dem. Vi fikk ned gennakeren rimelig greit, men kunne nok vært noen flere hender til å sveive inn på storseil, få ut genua, sikre gennakeren og reve storseilet. Da vi kom opp til langdragene hadde vi klart det meste av det. Så kunne vi begynne å tenke på fin seilinga og å ta igjen konkurrentene. Men her skjedde noe galt i hodet på skipperen, han glemte at vi skulle rundt bøyen på Siriskjær. Han tok full høyde og peiste innover mot grønnstaken. Beskyldningene har kommet om at jeg hadde for mange damer ombord og ble heilt forvirra. Men de skal selvfølgelig ikke ha skylda. Vi syntes vi seilte bra rundt grønnstaken og opp mot mål og kom inn som nr tre. Først da jeg skulle skrive loggboka etter seilasen slo det meg at vi hadde jo ikke vært rundt Siriskjærbøyen................................ At det går ann, jeg hadde selv vært med å legge løpet og så kunne jeg glemme en bøye. DNF. Did Not Finish. Ja, ja så lærte mannskapet seg at de må holde litt kvalitetskontroll på skipperen også og ikke tro han er ufeilbarlig. Jeg blir nok holdt bedre i ørene heretter og kommer vel også til å gå nøyere gjennom løpet med mannskapet.

Fastnet 79 seilasen som forandra Havseiling

Det er i år 30 år siden Fastnet 1979 seilasen der et forferdelig uvær overraska hele seilasen Fastnet ble den gang regna som en av de tøffeste havseilasene en kunne delta i. 303 båter forlot Cowes på Isles og Wight, 85 båter fullførte. Stort sett de største båtene som unngikk stormen. Stormen bygde seg opp i Atlanteren helt uventet, værvarslet da båtene gikk ut lød på lett til moderat bris. Det overraskende været kom slik at sjøen bygde seg opp med høye bølger som kom fra alle kanter og gjorde havet til et inferno. 24 båter ble forlat (19 av dem ble gjenfunnet flytende), 15 av mannskapene døde. August nummeret av "Yachting World" er viet ulykka og 30 sider med reportasje fra seilasen, blant annet skriver tre av dem som var med på s/y Grimaldin om at de forlot båten med to mann ombord, en som ble funnet i live senere og en i vannet. Hovedartikkelen er det sønnen til skipperen som skriver, faren var den som lå i vannet og aldri ble funnet.
Det ble laget en stor rapport om ulykka og mange nye regler kom etterpå. Det var blant annet ikke alle båtene som hadde VHF og tilstrekkelig redningsutstyr. Arrangøren hadde ikke fullstendig oversikt over hvilke båter som seilte.
Yachting World har lagt ut på nettet mye stoff om ulykka som er verdt å lese her