Henningsvær, Svolvær, Risvær, Tranøy, Ulvsvåg, Presteid, Buvåg, Straumsvåg og Skutvik

Det blir ikke så mye seiling, men mange fine plasser og litt av hvert å se på på tur i Nordland
Vi seilte litt utover mot Skrova på onsdag, torsdagen fikk vi vinden foran noen store byger og fikk god seiling fra Svolvær til Risvær. Andre fikk disse bygene på andre sida av fjorden og vind med dobbel styrke. Prisen for vinden var regnvær, og de på andre siden av fjorden fikk betale dobbelt med kjempebyger. Fredagen fikk vi seile mellom Ulvsvåg og Presteid. En fin kryss. Og i dag lørdag fikk vi litt vind og seiling i Økssundet på vei til Skutvik.
Vi har hatt mannskapsbytte, Geir gikk i land i Svolvær torsdag morgen og Andreas dro hjem med buss fra Ulvsvåg. Solveig kom ombord på Tranøya. På vei fra Ulsvåg prøvde to granmeis å mønstre på, men den ble funnet for lette til jobben.
Fjordene koker av småsei for tida, over alt vi har vært kommer seien opp. Helt tett til båten og inn under bryggene, det er som å seile i matfatet. Så kunne vi ikke la være å forsyne oss og ha litt til kvelds en dag.
I Henningsvær fikk vi Hovde Maritim til å skifte kabelen til vindinstrumentet så nå kan vi se hva slags styrke det blåser.
Svolvær er Nordlands dyreste havn, kr 200 uten at de har en do å tilby. Og det er så grunt at det er få plasser for seilbåter. Fy for en service og slik har det alltid vært. Men det er blitt ganske fint rundt havna med spennende nye hus og torvet er blitt bra.
Risvær er en liten perle på kysten vår, men vi var der på fjære sjø og turde ikke seile gjennom. Men vi var og så på handelsstedet og gikk en kort tur.
Tranøy er veldig fint å komme til, utendørsgalleriet er jo alltid åpent, selv for oss som kommer så sent til havn. Vi var heldig og fikk sol om kvelden og nøt det.
Så ble det en spesiel tur innover fjorden til Presteid og Hamsun senteret. Det er spesielt å seile mellom øyer som er helt dekt av furuskog. Og her er laguner som en kan gå inn i også.
Hamsun senteret var virkelig verd besøket. Jeg har alltid syntes at bygget var stygt, men nå forstår jeg mer av det og utstillingene gav en flott innsikt i Hamsuns forfatterskap og galskap. Men en trenger tid for å oppleve det og jeg tror en kan komme igjen og igjen og oppleve nye ting og se nye sider ved Hamsun.