Onsdag kl 10 ble jeg henta av Jan Eirik og Leviata ved operaen. Leviata er en båt som Jan Eirik har bygd selv, 40 fot lang, veldig brei, 25 tonn tung og med gaffelrigg. I seilas seiler den i skøyteklassen. vi skulle seile litt i oslofjorden og ende opp i Son fredag kveld for å seile Hollenderen lørdag.
Det var ikke meldt om god vær, men regn og lite vind. Onsdagen ble likevel uten regn helt til vi skulle i havn sent på kvelden.
Leviata like godt med vind. Så det ble litt blanding av seil og motor ut over fjorden. Motoren ombord er et eget kapittel. Den er så sterkt at vi sjelden kommer over tunggangsfart og den brummer som en stor amerikansk bil.
På vei ut fjorden var vi innom Sandspollen som regnes av båtfolk som en av oslofjordens perler. Og så etter Drøbak kunne vi seile for alvor. Vi gikk utenfor Jeløya, sneik oss mellom Bastøyfergene, forbi Larkollen, innenfor Rauer. Da begynte det å bli mørkt, men Jan Eirik ville gjerne vise meg Missingen, ei uthavn på en av de ytterste holmene. Da vi skulle gå i havn begynte det å regne, det var mørkt, virkelig mørkt, vi så bare så vidt konturene av øyene. Men først måtte seilene ned. Ikke bare å rulle inn eller slippe i lazybag. Først toppseil, så klyver, så fokk, så det 60 m2 storseilet. Alt må beslåes og klyveren tas inn. Leviata har moderne tau til skøter, men fallene er av den gammeldagse typen, og det kjennes godt i hendene når alt er kveilet opp og hengt på plass. Så var det å gå inn i havn på en strek markert med overetmerker som vi selvfølgelig ikke så. Men streken var tegna i kartet på plotteren. Bare et lite problem, iPaden som fungerte som plotter lyste så sterkt at om en så på den kunne en ikke se noen ting i den mørke natta. Det endte med at jeg at jeg sto og skjulte skjermen og instruerte J-E mens han styrte. Han hadde heldigvis vært der mange ganger før og vi kom oss godt til kai.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar