Nesøy, Hestmannøy, Selsøyvik, Bolga, Meløy. Sandhornøy

Fordel eller ulempe? Ferietida begynner å ta slutt. En merker det på at det er færre båter i havnene og flere av service tilbudene til oss som seiler rundt på kysten er stengt. Det ble ingen middag på Klokkergården, og ingen handel på Selsøyvik. Vi lå helt alene på de fine bryggene der, og på Bolga var det bare en annen båt (en motorbåt). Og likevel, vi møter betydelig flere båter enn vi har møtt tidligere på denne tida.
Noen av øyene på Helgeland er godt kjente, enten for at de har en spesiell profil eller en spesiell attraksjon. Nesøya er en av dem som mangler dette og jeg pleier å glemme hva den heter og hvor den er. Nå synes jeg det var på tide å ha sett den og få litt forhold til den. Vi satte derfor kursen dit fra Rødøy. Vi skulle ha gått dit dagen før, men da blåste det opp. Så ble det bare en tur innom og en kort handel. Det er laget et helt nytt bryggeanlegg på Nordnesøy, og det er ei lun og fin havn. Neste år skulle de få flere fasiliteter. Vi hadde en flott seilas i fin bris fra nord over til Hestmannøy. Erik og jeg tok sykkelturen over øya til veis ende. Vi ble overraska over hvor frodig det var her og over de store gårdene. Havna på Hestmannøy er litt begrensa og anbefales ikke i nordavind.
Torsdag gikk vi til Bolga . Vi gikk gjennom Bolgbøra, et hull i fjellet, på ettermiddagen og kom ut på utsida av øya. Her fant vi masse bær og ble svært opptatt med plukkinga. Turen langs fjæra er flott, men ikke helt enkel i alle partiene. Neste attraksjon var Ruggesteinen, den 40 eller 60 tonn store steinen som selv et barn kan rugge på. Jeg har lett etter den før og rugga på mange av steinene i området uten å finne den. Nå er det satt opp pil som peker den ut. Det hjalp, og vi fikk stå der å rugge på den.
Erik dro av sted fredag morgen og vi gikk over til Meløy og la oss på gjestebrygge på Tukthuset. Derfra sykla vi til kirka og ellers litt rundt og igjen ble det bærplukking. Deilig med eget plukka syltetøy.
Nå skriver jeg fra havna på Våg på Sandhornøy, det ble motorgåing i hele dag, vinden svikta oss. Sånn blir det også tid til en del lesning og jeg er midt i den fjerde Hornblower boka, veldig fin lektyre på seiltur.