Mandag la vi ut på tur, Olav (jevnlig mannskap om bord tross for at han sverger til trebåter), Jan Eirik (vant skøyte skipper fra Oslofjorden med fartstid også om bord her) og jeg. Første etappe gikk til Helligvær, vi fikk seilt til Lyngvær, og oppleve å ha 4 knops fart mens vindmåleren viste 2 knops vind. Vi satt og gleda oss til det blåste 8 eller 10 knop.
Tirsdag morgen starta vi mot Værøy og fikk god vind fra starten av. Over Vestfjorden gikk i 7-8 knop. Og vi brukte fem og en halv time fra kai til kai. Vel ute leide vi en ekstra sykkel så vi kunne kom oss ut på nordsida, vi så kirka med den flotte altertavla fra Friis-tida 1740 -1770. Så gikk turen videre til Mostad. 2 timers tur fra enden av flyplassen, to timer i fantastisk natur, steile klipper, havet som kommer inn og så stedet Mostad. Stedet beskrives i boka ”Alt for Norge, historien om et utvær” av Pål Espolin Johnson. Det var et hardt liv hvor mange mista livet på havet eller i fjellene over i jakta på mat og ressurser. Mostad lå nært til fisken, men da båtene fikk motor var det ingen havn og båtene med motor kunne ikke trekkes opp i støa slik de kunne før. Så ble det etter hvert fraflytting.
På kirkegården på Nordsida vitner minnesteinen over de tre brødrene som forsvant på havet om det harde livet. Jeg blir minnet om det når jeg går på sykehjemmet og en av de gamle forteller om da faren dro ut for å sokne etter 4 av fetterne hennes og fikk den ene av dem i garnet. Det skjedde her ute på Værøy.
Og nord ligger resten av Lofoten i en kjede bortover.
Sola har skint hele dagen og når vi går tilbake fra Mostad forsvinner den i havet i vest.
Takk for en fantastisk dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar