Fantastiske seilingsforhold og artig løp

Det heter at skal du ha gjort noe som krever vindstille i Bodø så gjør det på tirsdag for da er det tirsdagsseilas. Det gjaldt ikke i går, mens i dag onsdag var det helt vindstille i Bodø. Tirsdag var det meldt vind som skulle vare hele kvelden og komiteen satsa på et langt løp: Start ved grønnstaken ved Langstranda, til mål /start bøye ved moloen ut til og opp Hjartøysundet til Toftbåen oppe ved Bratten. Denne ble runda babord og så seilte vi rundt store Hjartøya og inn til mål ved Breivika/Moloen.
Vi fikk en god start og ved første runding leda vi og holdt godt unna ut mot Hjartøysundet. Vi hadde fulle seil og det blei nødvendig å reve da vi skulle krysse opp Hjartøysundet. Det var da det gikk galt. Vi skulle rulle inn genuaen og den ville ikke inn. Vi ble liggende å rote med den så lenge at de fleste av konkurrentene var langt foran da vi endelig fikk det til. Alltid noe og lære (for eks smør svivelen i toppen høst og vår når vi skifter seil). Genuaen passe inne så var det bare å komme i farten igjen og vi begynte å seile inn på de andre. Noe før Toftbåen kom vi rett bak Caro II. Jeg viste at de aldri ville slippe meg forbi i lo, og trodde vel egentlig ikke jeg skulle klare å seile fra ham i le. Men vi la oss litt ned og fikk fart og så glei vi forbi i le. Det var dagens opptur. Før rundinga hadde vi tatt forbi Mås (en annen Bavaria 33) og lå i kjølvannet til Tora. På sløren utover seilte vi med omtrent samme fart. Når vi skar opp litt fikk vi litt mer fart og så ut som vi gikk fra, men når vi falt av mista vi fart og var likevel bak dem. Alle de første båtene valgte å gå utenom Skipsholmen. Var det lønnsomt? Eller vant Lerke og Caro II på å gå innenfor? De slo oss i hvertfall. Like før runding av Hjartøya ved Paradisbukta kom vi innenfor Tora og var kanskje i ferd med å ta forbi da de måtte jibbe og vi hadde spridd motsatt av dem. Men da nærma vi oss så ei grunne og i usikkerheten om hvor dypt det var gav Tora oss ”plass for land” slik at vi ikke gikk på. Dybdemåleren viste 4 meter. Var vi i faresonen??? Det som ble dumt for Tora var at denne manøveren også gjorde at vi kom i lo og seilte fra dem. Det ble kanskje en litt ufortjent 4. plass. Men i og med vi ikke ble protestert på så. Jeg takker Tora for kanskje å ha redda oss fra grunnstøtning, og beklager at jeg tok fordel av det. Skal studere kartet bedre neste gang og hvis du sier protest ta en 720. Når vi først var forbi Tora holdt vi dem bak. Men det holdt altså ikke mot Lerke og Caro II og dessuten var Sofie foran oss. En 4. plass som kanskje burde vært Toras. Vi var mange ombord denne ganga: Wenche med Skage, Lena, Tonny, Berit og jeg. Men det er i en slik seilas Bavaria vinsjene kommer til kort. Den store genuaen blir for tung å få inn for jentene. Men vi fant fin løsning på det ved at vi byttet på roret i slagene. Det var sol hele kvelden og vind mellom 10 og 16 knop fra nord. En kjempe flott seilas som vi brukte i underkant av 2 timer på.
Har ikke fått bilder fra seilasen og legger med et fint et fra Vestfjordseilasen i fjor.