Stamsund var et trist gjensyn, noe skylles kanskje at vi lå der i et overhendig regnvær. Stedet har riktig nok fått ny og bred innseiling og ny flytebrygge. Men strømmen på brygga virka ikke, butikken var blitt mini rimi med svært begrensa utvalg, husane så ustelt ut, brukt butikken som vi pleide å se etter bøker i lukta skittent og ekkelt og var så rota at jeg snudde og gikk ut, det lille krigsmuseet var borte...... Uff, det ble ganske trist og det stedet som har hurtigrute anløp! De skulle ha alle muligheter.
Vel la meg bli ferdig med det negative: smeden i Sund er en artig kar, og museet og det meste fra gammel smeden er videreført. Men de gamle arbeidene til gammelsmeden var borte, arvingene fikk ikke nok for dem av ny smeden, så er de solgt ut bit for bit og spredt for vinden. Det er synd og tok en vesentlig del av musset bort.
Nei la oss komme til Reine. Fjellan og utsikten vil vel alltid bestå. Men i tillegg stelles det og fornyes det. På Sakrisøy fant jeg en nydelig liten fiskebutikk med lokale delikatesser. Det er rett og slett det fineste jeg har sett av slikt. Ekte og ordentlige produkter utstilt på en nydelig og innbydende måte. Anbefales!!!
Nusfjord har også sin natur, mektig. Også er det tilrettelagt og mye liv. Mens vi lå der var det konsert med kor og alpehorn fra Sveits. Siste havn i Lofoten ble Nyvågar. Og vi fikk med oss akvariet, galleriet og museet. Flotte steder, men hvorfor har museet gjemt en spennende ting som lirekassa som er med i starten p Hamsuns Landstrykere?
Og seilinga? Den som har tid får alltid seilt. Torsdag seilte vi det meste fra Nusfjord til Nyvågar. Vi så 5-6 andre seilbåter, men ingen med seil. Som avslutning fikk vi en lang lens over Vestfjorden.
Reine i panorama. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar