The Alaska Marine Highway

Du kan kjøre bil til Alaska, men de fleste stedene er helt veiløse. Til Petersburg, hvor vi skulle, hadde vi  bare fly eller båt som alternativ. Båtruta i Alaska ble oppretta i 1960, den er eid av staten Alaska. Det betyr at mannskapet er statsansatt og det står oppslag i kafeen og restauranten at det er ulovlig gi tips, litt rart i et land hvor tips er så vanlig på restauranter at det klart forventes.
Båten går innenfor alle øyer som det er mulig, så en er alltid nært land. På de få strekkene hvor en er i åpen sjø advares det på forhånd om at en bør ta sin pille. Vi opplevde en svært rolig tur uten bølger selv på de utsatte stedene. Turen minner mye om en hurtigrutetur. Båttur i nydelig natur, høye fjell og flotte fjorder og masse øyer. Båten er litt enklere i standard. De hadde betydelig billigere mat og den var laget ombord. Mannskapet var blidere og mer service innstilte (tross av at de var statsansatte og ikke kunne tipses). Når båten går gjennom Canada (ca et døgn) har den ingen stopp. Bak på det ene dekket kunne folk slå opp telt. Passasjerene er ei herlig blanding av vilmarksfolk, unge backpackere, lokale som skal til og fra ferie eller på vei til ny jobb, familier, turister som oss selv mm.
Noe av det mest spennende med turen er nok mulighetene til se hval. En er på utkikk hele tiden. Det mest vanlige er knølhval og spekkhoggere. Vi fikk se begge deler. Knølhvalen dukka stadig opp, en kunne se utblåsinga nært eller fjernt og så en rygg og om en var heldig halen som vifta farvel. De var der flere ganger, store dyr, de kan bli 20 m lange og vei 30 tonn. De er kjent for sine kjempehopp, men det fikk vi aldri se.

Siste kvelden ombord spiste vi i restauranten. Den er helt akterut på båten og har flott utsikt akterut. Vi satt og nøt maten da det i et ganske trangt sund plutselig var en digger flokk delfiner som fulgte båten. Det var et utrolig syn. Ellers er det nesten ikke bebyggelse å se før en kommer innenfor Vancouver island. Men også der er det spredt. Slik er norskekysten fantastisk med hus på hvert nes. Men om ikke her er folk her så vokser til gjengjeld trærne helt ned i vannkanten og på nesten enhver liten holme. I bakgrunnen skimter vi svære fjell, deler av the Rockies.
Vi nyter de to dagene ombord snakker med en del folk og koser oss. (Reiselektyren ble utlest og Fie begynner på mi bok før jeg ble ferdig...)
The Alaska Marine highway anbefalt.